Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 7:1–21

7  Er det ikke et tvangsarbeid+ det dødelige menneske har på jorden, og er ikke hans dager som en leiekars dager?+   Som en slave gisper han etter skygge,+ og som en leiekar venter han på sin lønn.+   Slik har jeg fått verdiløse månemåneder i eie,+ og netter med vanskeligheter+ har de telt opp til meg.   Når jeg har lagt meg til hvile, da har jeg sagt: ’Når skal jeg stå opp?’+ Og når kvelden fyller sitt mål, da har jeg vært mett av rastløshet helt til morgenlysningen.   Mitt kjøtt er blitt kledd med mark+ og med klumper av støv;+ min hud har dannet skorper og oppløses.+   Mine dager er blitt raskere+ enn en veverskyttel, og de får sin ende i håpløshet.+   Husk at mitt liv er vind,+ at mitt øye ikke kommer til å se det gode igjen.   Den som ser meg, hans øye kommer ikke til å betrakte meg; dine øyne skal hvile på meg, men jeg skal ikke være til.+   Skyen svinner visselig hen og går bort; slik skal den som farer ned til Sjẹol, ikke komme opp.+ 10  Han skal ikke mer vende tilbake til sitt hus, og hans sted skal ikke lenger kjennes ved ham.+ 11  Så skal da heller ikke jeg legge bånd på min munn. Jeg vil tale i min ånds* trengsel; jeg vil være opptatt med* min sjels bitterhet!+ 12  Er jeg et hav eller et havuhyre, så du skulle sette vakt+ over meg? 13  Når jeg har sagt: ’Min divan skal trøste meg, min seng skal hjelpe meg å bære min bekymring’, 14  har du endog skremt meg med drømmer, og ved syner får du meg til å fare sammen av skrekk, 15  så min sjel foretrekker å kveles — heller døden+ enn mine knokler. 16  Jeg har forkastet det;+ jeg vil ikke leve til uavgrenset tid. La meg være, for mine dager er et pust.+ 17  Hva er et dødelig menneske,+ at du skulle oppfostre ham* og rette ditt hjerte mot ham 18  og gi akt på ham hver morgen, prøve ham hvert øyeblikk?+ 19  Hvorfor vender du ikke ditt blikk fra meg+ og lar meg være i fred til jeg får svelget mitt spytt?* 20  Har jeg syndet, hva kan jeg da utrette mot deg, du som iakttar menneskene?*+ Hvorfor har du gjort meg til din skyteskive, så jeg er blitt en byrde for deg?* 21  Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse+ og overser min misgjerning? For nå skal jeg legge meg i støvet,+ og du skal visselig søke etter meg, men jeg skal ikke være til.»

Fotnoter

«min ånds». Hebr.: ruchị; lat.: spịritus mẹi.
El.: «jeg vil uttrykke min bekymring i».
El.: «at du skulle gjøre så stort vesen av ham».
Dvs. et lite øyeblikk. Se fotn. til 4Mo 4:20.
«menneskene». Hebr.: ha’adhạm.
«deg», LXX og den hebr. teksten før soferim (jødiske avskrivere); M: «meg». Dette er en av soferims 18 tekstrettelser. Se tillegget, 2B.