Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 42:1–17

42  Og Job tok til å svare Jehova og si:   «Jeg har lært at du kan gjøre alt,+ og det finnes ingen tanke som er uoppnåelig for deg.+   ’Hvem er han som fordunkler råd uten kunnskap?’+ Derfor talte jeg, men jeg forstod ikke ting som er for underfulle for meg, og som jeg ikke har kjennskap til.+   ’Jeg ber deg, hør, og jeg skal tale. Jeg skal spørre deg, og du skal opplyse meg.’+   Bare et rykte* hadde jeg hørt om deg, men nå ser mitt eget øye deg.   Derfor trekker jeg det tilbake, og jeg angrer+ virkelig* i støv og aske.»  Og det skjedde, etter at Jehova hadde talt disse ord til Job, at Jehova sa til temanitten Ẹlifas: «Min vrede er blitt opptent mot deg og dine to venner,+ for dere har ikke talt sant om meg,+ som min tjener Job.  Og ta dere nå sju okser og sju værer+ og gå til min tjener Job,+ og dere skal ofre et brennoffer for dere selv; og min tjener Job kommer til å be for dere.+ Bare hans ansikt skal jeg ta imot, så jeg ikke gjør en skjendig og dåraktig handling mot dere,* for dere har ikke talt sant om meg, som min tjener Job.»+  Temanitten Ẹlifas og sjuhitten Bịldad og na’amatitten Sọfar gikk derfor bort og gjorde slik som Jehova hadde talt til dem; og da tok Jehova imot Jobs ansikt. 10  Og Jehova vendte Jobs fangne tilstand+ da han bad for sine venner,+ og Jehova begynte dessuten å gi Job alt det han hadde hatt, i dobbelt mål.+ 11  Og alle hans brødre og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, kom til ham,+ og de begynte å spise brød* sammen med ham+ i hans hus og å vise medfølelse med ham og å trøste ham over all den ulykke som Jehova hadde latt komme over ham; og hver av dem gav ham så et pengestykke* og en gullring. 12  Og Jehova velsignet+ den ende Job siden fikk, mer enn hans begynnelse,+ så han etter hvert fikk fjorten tusen sauer* og seks tusen kameler og tusen spann kveg og tusen eselhopper. 13  Han fikk også sju sønner og tre døtre.+ 14  Og den første gav han navnet Jemịma og den andre navnet Kẹsia og den tredje navnet Kẹren-Hạppuk. 15  Og i hele landet fantes det ingen kvinner som var så vakre som Jobs døtre, og deres far gav dem arv blant deres brødre.+ 16  Og etter dette levde Job enda hundre og førti år*+ og fikk se sine sønner og sine sønnesønner+ — fire generasjoner. 17  Og til slutt døde Job, gammel og mett av dager.*+

Fotnoter

El.: «en meddelelse til øret».
El.: «og jeg føler virkelig beklagelse».
El.: «så jeg ikke behandler dere i samsvar med DERES skjendige dåraktighet».
El.: «å holde måltid».
Bokst.: «en qesitạh». En pengeenhet av ukjent verdi.
Se fotn. til 1:3, «sauer».
«Og etter plagen levde Job hundre og sytti år; alle de [årene] han levde, utgjorde to hundre og førtiåtte [to hundre og førti, LXXא,B] år», LXX.
LXX tilføyer: «Og det står skrevet at han kommer til å stå opp igjen sammen med dem som Jehova oppreiser. Om denne [mannen] sier den syriske boken: Han bodde i landet Ausitis [Us], ved Idumeas og Arabias grenser. Og hans navn var tidligere Jobab. Etter at han hadde tatt seg en arabisk hustru, ble han far til en sønn som hadde navnet Ennon. Selv var han sønn av sin far Sare, en sønn av Esaus sønner, og av sin mor Bosorra, og han var således den femte [i slektslinjen] fra Abraham. Og dette er de kongene som regjerte i Edom, et land som han også selv var hersker over: først Balak, Beors sønn, og navnet på hans by var Dennaba; og etter Balak kom Jobab, han som kalles Job; og etter denne kom Asom, som var en stattholder fra landet Thaimanitis; og etter denne kom Adad [Hadad], Barads sønn, som avskar Madiam [Midjan] på Moab-sletten, og navnet på hans by var Gettaim. Og de vennene som kom til ham, var Elifas, av Esaus sønner, konge over thaimanittene [temanittene]; Bildad, enehersker over saukheerne [sjuhittene]; Sofar, konge over mineerne.»