Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 40:1–24

40  Og Jehova fortsatte å svare Job og si:   «Burde en som er klandresyk,* strides* med Den Allmektige?+ La ham som irettesetter Gud,* svare på det.»+  Og Job tok til å svare Jehova og si:   «Se, jeg er blitt av liten betydning.+ Hva skal jeg svare deg? Jeg har lagt hånden på munnen.+   Én gang har jeg talt — så jeg vil ikke svare; ja to ganger, og jeg vil ikke tilføye noe.»  Og Jehova svarte så Job ut av stormen+ og sa:   «Jeg ber deg, spenn beltet om hoftene som en sunn og sterk mann;+ jeg skal spørre deg, og du skal opplyse meg.+   Sannelig, vil du gjøre min rettferdighet ugyldig? Vil du erklære meg ond for at du kan få rett?*+   Og har du en arm som den sanne Guds,*+ og kan du la det tordne med en røst som hans?+ 10  Jeg ber deg, smykk deg med overhøyhet+ og opphøydhet,+ og i verdighet+ og prakt+ kan du kle deg. 11  La din vredes heftige utbrudd strømme fram,+ og se enhver som er hovmodig, og fornedre ham. 12  Se enhver som er hovmodig, og ydmyk ham,+ og trå de onde ned akkurat der hvor de er. 13  Skjul dem sammen i støvet,+ bind deres ansikter på det skjulte sted, 14  og jeg, ja jeg, skal rose deg fordi din høyre hånd kan frelse deg. 15  Se nå på Bẹhemot,* som jeg har dannet like så vel som deg. Grønt gress spiser den,+ akkurat som en okse. 16  Og se, den har sin kraft i hoftene og sin dynamiske energi+ i bukens sener. 17  Den bøyer sin hale ned som en seder; senene i dens lår er sammenflettede. 18  Dens knokler er kobberrør; dens sterke knokler er som stenger av smijern. 19  Den er Guds* veiers begynnelse; han som har dannet den,+ kan føre sitt sverd fram. 20  For fjellene bærer sin grøde for den,+ og alle markens ville dyr leker der.* 21  Under de tornete lotustrærne legger den seg ned, på skjulestedet mellom siv+ og på det sumpete sted.+ 22  De tornete lotustrærne holder den avskjermet med sin skygge; elvedalens popler omgir den. 23  Om elven er voldsom, løper den ikke i panikk. Den er trygg selv om Jordan+ skulle bryte fram mot dens munn. 24  Kan noen ta den for øynene på den?* Kan noen gjennombore dens nese med snarer?*

Fotnoter

El.: «kritisk».
«Burde . . . strides». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«Gud». Hebr.: ’Elọah.
«Mener du at jeg har behandlet deg på en slik måte at du ikke skulle framstå som rettferdig?», LXX.
«som den sanne Guds». Hebr.: ka’Ẹl. Se fotn. til 5Mo 33:26, «som . . . sanne Gud».
El.: «flodhesten». Hebr.: vehemọth, flt. av behemạh (jf. fotn. til 1Mo 1:24, «husdyr»); gr.: therịa, «de ville dyrene»; lat.(v. 10): Behẹmoth.
«Guds». Hebr.: ’El.
«Og når han har steget opp på et bratt fjell, vekker han glede hos de firbente i dypet [gr.: en toi tartạroi, «i tartaros»]», LXX. Se tillegget, 4D.
El.: «Kan noen komme for øynene på den og fange den?»
I MLXX fortsetter dette kapitlet med ytterligere åtte vers. Se fotn. til 41:8.