Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 39:1–30

39  Kjenner du den fastsatte tid da fjellgeitene på den steile klippe skal føde?+ Legger du merke til nøyaktig når hindene føder+ under veer?   Teller du de månemåneder de fullfører, og kjenner du den fastsatte tid da de føder?   De bøyer seg når de føder sine unger, når de blir fri for sine rier.*   Deres sønner blir hardføre, de blir store i den åpne marken; de drar bort og vender ikke tilbake til dem.   Hvem sendte sebraen+ ut i frihet, og hvem løste villeselets bånd,   det som jeg har bestemt skal ha ørkensletten som sitt hus og saltlandet som sine boliger?+   Det ler av byens larm; lydene av en jeger+ hører det ikke.   Det speider i fjellene etter sitt beite,+ og det søker etter alle slags grønne planter.+   Vil en villokse tjene deg,+ og kommer den til å overnatte ved din krybbe? 10  Kan du binde fast en villokse med dens reip i plogfuren, og kommer den til å harve+ lavsletter etter deg? 11  Kan du sette din lit til den fordi dens kraft er stor, og vil du overlate ditt slit til den? 12  Kan du stole på den, på at den fører ditt korn tilbake, og at den samler inn til din treskeplass? 13  Har hunnstrutsen flakset med vingen i glede, og har hun storkens+ svingfjær og fjærdrakt? 14  Nei, hun overlater sine egg til jorden, og i støvet holder hun dem varme, 15  og hun glemmer at en fot kan knuse dem, og at et av markens ville dyr kan trå på dem. 16  Hun behandler virkelig sine sønner hardt, som om de ikke var hennes egne+ hennes slit er forgjeves, for hun nærer ingen redsel. 17  For Gud* har latt henne glemme visdom, og han har ikke gitt henne andel i forstand.+ 18  Ved den tid da hun flakser med vingene mot det høye, ler hun av hesten og dens rytter. 19  Kan du gi hesten styrke?+ Kan du kle dens hals med en brusende man?* 20  Kan du få den til å hoppe som en gresshoppe? Dens verdige prusting er skremmende.+ 21  Den* stamper+ i lavsletten og jubler i kraft; den drar ut for å møte våpen.+ 22  Den ler av redselen og er ikke skrekkslagen,+ og den vender ikke tilbake på grunn av et sverd. 23  Mot den rasler et kogger, bladet av et spyd og et kastespyd. 24  Stampende og opphisset oppsluker den jorden,* og den tror ikke at det er lyden av et horn. 25  Så snart hornet lyder, sier den: Aha! Og langt bortefra værer den striden, førernes* brøling og krigsropet.+ 26  Skyldes det din forstand at falken stiger til værs, at den brer vingene ut for sønnavinden? 27  Eller er det på din befaling at en ørn+ flyr til værs, og at den bygger sitt rede høyt oppe,+ 28  at den bor på en steil klippe og blir natten over på en steil klippes tind og på et utilgjengelig sted? 29  Derfra må den søke etter føde;+ langt bort speider dens øyne uavbrutt. 30  Og dens unger slurper stadig i seg blod, og hvor de slagne er, der er den.»+

Fotnoter

El.: «når de slipper sin livsfrukt».
«Gud». Hebr.: ’Elọah.
«en brusende man», M; T: «styrke».
«Den», LXXSyVg; M: «De».
El.: «farer den fram over jorden».
El.: «fyrstenes». Hebr.: sarịm.