Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 37:1–24

37  Ja, ved dette begynner mitt hjerte å skjelve,+ og det hopper opp fra sitt sted.   LYTT oppmerksomt til bulderet av hans røst+ og knurringen som kommer fra hans munn.   Under hele himmelen slipper han den løs, og hans lyn+ når til jordens ytterste ender.*   Etter det brøler en lyd; han tordner+ med lyden av sin overhøyhet,+ og han holder dem* ikke tilbake når hans røst høres.+   Gud* tordner med sin røst+ på en underfull måte, gjør store ting som vi ikke kan forstå.+   For til snøen sier han: ’Fall ned på jorden’,+ og likedan til skyllregnet, ja til sitt kraftige regns regnskyll.+   På hånden til hvert menneske av jord setter han et segl, så hvert dødelig menneske kan kjenne hans verk.   Og det ville dyr går inn dit hvor det ligger på lur, og på sine skjulesteder bor det.+   Fra det indre rom+ kommer stormvinden og med nordavindene kulden.+ 10  Ved Guds* pust frambringes isen,+ og de brede vannmassene er under tvang.*+ 11  Ja, med væte tynger han skyen; hans lys+ sprer skymassen, 12  og den snus rundt, idet han styrer dem til deres virke, hvor som helst han befaler+ dem på jordens fruktbare lands* overflate. 13  Enten det tjener som kjepp*+ eller til gagn for hans land+ eller som uttrykk for kjærlig godhet,*+ lar han det ha sine virkninger. 14  Lytt til dette, Job; stå stille og gi akt på Guds underfulle gjerninger.+ 15  Vet du når Gud* påla dem en bestemmelse,+ og når han fikk sin skys lys til å stråle fram? 16  Kjenner du til hvordan skyen svever,+ de underfulle gjerningene til Ham som er fullkommen i kunnskap?+ 17  Eller hvorfor dine klær er varme når jorden oppviser stillhet fra sør?*+ 18  Kan du sammen med ham hamre ut himlene,+ så de blir harde som et støpt speil? 19  La oss få vite hva vi burde si til ham; vi kan ikke framføre ord på grunn av mørket. 20  Burde det bli fortalt ham at jeg ville tale? Eller har noe menneske sagt at det skal bli meddelt?+ 21  Og nå ser de i virkeligheten ikke lyset; det stråler klart på himlene når en vind* har fart forbi og har begynt å rense dem. 22  Fra nord kommer gyllen prakt.* Over Gud* er det en fryktinngytende verdighet.+ 23  Den Allmektige — ham har vi ikke utforsket;+ han er opphøyd i makt,+ og rett+ og stor rettferdighet+ kommer han ikke til å ringeakte.+ 24  La derfor mennesker* frykte ham.+ Han enser ikke dem som er vise i sitt eget hjerte.»+

Fotnoter

«ytterste ender». Bokst.: «vinger».
Det siktes trolig til lynene.
«Gud». Hebr.: ’El.
«Guds». Hebr.: ’El.
«er under tvang». El.: «fryser».
«fruktbare lands», M(hebr.: thevẹl)T; lat.: ọrbis, «krets’; sirkels».
Et symbol på tilrettevisning el. tukt.
El.: «lojal kjærlighet».
«Gud». Hebr.: ’Elọah.
El.: «når jorden bringes til ro fra sør (på grunn av sønnavinden)».
«når en vind». Hebr.: werụach. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
«gyllen prakt». Bokst.: «gull». Hebr.: zahạv.
«Gud». Hebr.: ’Elọah.
«mennesker». Hebr.: ’anasjịm, flt. av ’isj.