Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 34:1–37

34  Og Ẹlihu fortsatte å svare og si:   «Hør, dere vise, på mine ord, og dere som vet så mye, lytt til meg.   For øret prøver ord,+ akkurat som ganen smaker på maten når en spiser.+   La oss velge det som er rett; la oss vite* blant oss selv hva som er godt.   For Job har sagt: ’Jeg har sannelig rett,+ men Gud* selv har vendt bort min rett.+   Lyver jeg mot min egen rett? Mitt dype sår er ulegelig selv om det ikke finnes noen overtredelse.’+   Hvilken sunn og sterk mann* er som Job,+ som drikker spott som vann?+   Og han er i sannhet på vei til å inngå fellesskap med slike som praktiserer det som er skadelig, og til å vandre sammen med onde menn.+   For han har sagt: ’En sunn og sterk mann har ikke gagn+ av at han har sin lyst i Gud.’* 10  Derfor, hør på meg, dere menn med hjerte.*+ Det er fjernt fra den sanne Gud* å handle ondt+ og fra Den Allmektige å handle urett!+ 11  For etter jordmenneskets* handlemåte skal han lønne+ ham, og etter mannens* sti skal han la det komme over ham. 12  Nei, sannelig, Gud* handler ikke ondt,+ og Den Allmektige fordreier ikke retten.+ 13  Hvem har tildelt ham jorden, og hvem har satt ham over hele det fruktbare land?* 14  Hvis han retter sitt hjerte mot noen, hvis han samler dennes ånd og pust til seg,+ 15  vil alt kjød utånde sammen og mennesket av jord* vende tilbake til støvet.+ 16  Så hvis du har forstand, da hør på dette; lytt til lyden av mine ord! 17  Skal vel en som hater rett, styre,+ og hvis en mektig er rettferdig, skal du da erklære ham ond?+ 18  Skal en si* til en konge: ’Du er udugelig’,* til fornemme: ’Du er ond’?+ 19  Det finnes En som ikke har vist partiskhet overfor fyrster og ikke har tatt mer hensyn til den fornemme enn til den ringe,+ for de er alle hans henders verk.+ 20  På et øyeblikk dør de,+ ja midt på natten;+ folket svaier fram og tilbake og forgår, og mektige går bort, men ikke ved noens hånd.+ 21  For hans øyne er på mannens* veier,+ og han ser alle hans skritt. 22  Det finnes intet mørke og ingen dyp skygge hvor de som praktiserer det som er skadelig, kan skjule seg.+ 23  For han setter ingen fastsatt tid for noen mann da han skal gå for retten hos Gud.* 24  Han knuser mektige+ uten undersøkelse, og han setter andre i stedet for dem.+ 25  For han kjenner deres gjerninger,+ og han styrter dem om natten, og de knuses.+ 26  Han slår dem som onde, på et sted med tilskuere;+ 27  for de har vendt seg bort fra å følge ham,+ og ingen av hans veier har de gitt akt på;+ 28  slik fikk de den ringes rop til å nå ham; og derfor hører han de nødstiltes rop.+ 29  Når han forårsaker ro, hvem kan da fordømme? Og når han skjuler sitt ansikt,+ hvem kan da se ham? Det er det samme enten det gjelder en nasjon+ eller et menneske.* 30  Slik er det, for at et frafallent menneske ikke skal regjere,+ og for at det ikke skal finnes snarer+ for folket. 31  For vil noen virkelig si til Gud: ’Jeg har båret* det, selv om jeg ikke handler fordervelig;+ 32  selv om jeg ikke ser noe, så lær du meg; hvis jeg har gjort meg skyldig i noen urettferdighet, skal jeg ikke gjøre det igjen’?+ 33  Kommer han til å godtgjøre det fra ditt synspunkt fordi du avviser dommen, fordi det er du som velger, og ikke jeg? Ja, si hva du vet. 34  Menn med hjerte*+ skal si til meg — ja en vis sunn og sterk mann som hører på meg: 35  ’Job taler uten kunnskap,+ og hans ord er uten innsikt.’ 36  Min far, la Job bli prøvd* til det ytterste for sine svar blant menn som gjør det som er skadelig.+ 37  For til sin synd føyer han opprør;+ han slår hendene sammen blant oss og gjør sine ord tallrike mot den sanne Gud!»*+

Fotnoter

El.: «erkjenne».
«men Gud». Hebr.: we’Ẹl.
«sunn og sterk mann». Hebr.: ghẹver.
«Gud». Hebr.: ’Elohịm; LXX: «Jehova».
El.: «med et forstandig hjerte».
«fra den sanne Gud». Hebr.: la’Ẹl; LXX: «Jehova». Se tillegget, 1G.
«jordmenneskets». Hebr.: ’adhạm.
«mannens». Hebr.: ’isj.
«Gud». Hebr.: ’El; LXX: «Jehova».
«det fruktbare land». Hebr.: tevẹl; lat.: ọrbem, «kretsen; sirkelen», dvs. jordens krets.
«og mennesket av jord». Hebr.: we’adhạm.
Bokst.: «Skal det være en siing». Den hebr. verbformen er infinitiv constructus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«Du er udugelig». Bokst.: «Belial!»
El.: «hver enkelts». Hebr.: ’isj, som i v. 23.
«Gud». Hebr.: ’El.
El.: «et menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.
El.: «utholdt».
El.: «med et forstandig hjerte».
El.: «Å, om Job kunne bli prøvd».
«mot den sanne Gud». Hebr.: la’Ẹl. Se tillegget, 1G.