Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 33:1–33

33  Men hør nå, Job, mine ord,* det ber jeg deg om, og lytt til all min tale.*   Jeg ber deg, se! Jeg må åpne min munn; min tunge og min gane+ må tale.   Mine uttalelser er mitt hjertes rettskaffenhet,+ og det mine lepper framfører i oppriktighet, er kunnskap.+   Guds egen ånd* dannet meg,+ og Den Allmektiges egen pust begynte å gi meg liv.+   Hvis du kan, så svar meg, still opp ord framfor meg; tre fram!*   Se, for den sanne Gud er jeg akkurat som deg;+ også jeg ble formet av leire.+   Se, intet skrekkinnjagende i meg skal skremme deg, og intet press+ fra meg skal hvile tungt på deg.   Men du har sagt i mine ører, og lyden av dine ord hørte jeg til stadighet:   ’Jeg er ren, uten overtredelse;+ jeg er plettfri, og det er ingen misgjerning hos meg.+ 10  Se, han finner grunner for å stå meg imot, han tar meg for sin fiende.+ 11  Han legger mine føtter i blokken,+ han vokter på alle mine stier.’+ 12  Se, i dette har du ikke hatt rett,+ svarer jeg deg; for Gud* er langt mer enn et dødelig menneske.+ 13  Hvorfor stred du med ham+ fordi han ikke svarer på alle dine ord?+ 14  For Gud* taler én gang og to ganger+ — selv om en ikke enser det — 15  i en drøm,+ et syn+ om natten, når dyp søvn faller over mennesker, når de slumrer på sengen.+ 16  Da åpner han menneskers øre,+ og på formaningen til dem setter han sitt segl, 17  for å vende et menneske* bort fra hans gjerning+ og dekke til stoltheten*+ fra en sunn og sterk mann.* 18  Han holder hans sjel tilbake fra gravens dyp+ og hans liv fra å forgå ved et kastevåpen.*+ 19  Og han blir virkelig irettesatt med smerte på sin seng, og striden i hans knokler er vedvarende. 20  Og hans liv vemmes sannelig ved brød+ og hans egen sjel ved attråverdig føde. 21  Hans kjøtt tæres bort og ses ikke mer, og hans ben som ikke ble sett, blir i sannhet blottet. 22  Og hans sjel kommer nær til gravens dyp+ og hans liv til dem som volder død.* 23  Hvis det finnes et sendebud* for ham, en talsmann,* én av tusen, som kan fortelle mennesket om hans rettskaffenhet,* 24  da viser han ham sin gunst og sier: ’Fri ham fra å fare ned i gravens dyp!+ Jeg har funnet en løsepenge!*+ 25  La hans kropp bli friskere enn i ungdommen;+ la ham vende tilbake til sin ungdomskrafts dager.’+ 26  Han skal bønnfalle Gud* om at han må finne behag i ham,+ og han skal se hans ansikt med gledesrop, og Han skal gi sin rettferdighet tilbake til det dødelige menneske.* 27  Han skal synge for mennesker og si: ’Jeg har syndet;+ og det som er rettskaffent, har jeg fordreid, og det var sannelig ikke riktig av meg. 28  Han har løskjøpt min* sjel fra å fare ned i gravens dyp,+ og mitt liv skal se lyset.’ 29  Se, alt dette gjør Gud,* to ganger, tre ganger, når det gjelder en sunn og sterk mann, 30  for å føre hans sjel tilbake fra gravens dyp,+ så han kan bli opplyst med de levendes lys.*+ 31  Gi akt, Job! Hør på meg! Ti stille, og selv skal jeg fortsette å tale. 32  Hvis det er noen ord å si, så svar meg; tal, for jeg har funnet behag i din rettferdighet. 33  Hvis det ikke er noen, så hør du på meg;+ ti stille, og jeg skal lære deg visdom.»

Fotnoter

«mine ord». Hebr.: millai.
Bokst.: «[alle] mine ord». Hebr.: devarai.
«Guds egen ånd». Hebr.: ruach-’Ẹl.
El.: «ta oppstilling».
«Gud». Hebr.: ’Elọah.
«Gud». Hebr.: ’El.
El.: «et menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.
El.: «og holde stolthet borte».
«fra en sunn og sterk mann». Hebr.: miggẹver.
«fra å forgå ved et kastevåpen». BHK foreslår tekstrettelser som gir lesemåten «fra å gå over til Sjeol», slik at uttrykket blir en parallell til «fra gravens dyp» i den første delen av verset.
«til dem som volder død». Ved en rettelse av M: «til de døde»; el.: «til de dødes sted».
El.: «en engel». Hebr.: mal’ạkh; lat.: ạngelus.
El.: «en tolk».
«hans rettskaffenhet», M. El.: «hvordan han kan være rettskaffen». LXX: «[hvis han skulle . . . fortelle . . . om] sin egen klanderverdighet og vise sin uforstand».
«en løsepenge». El.: «noe som dekker». Hebr.: khọfer.
«Gud». Hebr.: ’Elọah; LXX: «Jehova».
«til det dødelige menneske». Hebr.: le’enọsj.
«min», MLXXSy; MmargenTVg: «hans».
«Gud». Hebr.: ’El.
Ifølge M; Sy: «så han kan se . . . lys».