Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 32:1–22

32  Da holdt disse tre mennene opp med å svare Job, for han var rettferdig i sine egne* øyne.+  Men vreden ble opptent hos Ẹlihu,* busitten+ Bạrakels sønn, av Rams slekt. Mot Job blusset hans vrede opp fordi han erklærte sin egen sjel rettferdig i stedet for Gud.*+  Også mot hans tre venner blusset hans vrede opp, på grunn av at de ikke hadde funnet et svar, men begynte å erklære Gud* ond.+  Og Ẹlihu hadde ventet på Job med ord,* fordi de var eldre av dager enn han.+  Men Ẹlihu så etter hvert at det ikke var noe svar i de tre menns munn,+ og hans vrede blusset stadig voldsommere opp.  Og Ẹlihu, busitten Bạrakels sønn, tok til å svare og si: «Jeg er ung av dager, og dere er gamle.+ Derfor holdt jeg meg tilbake* og var redd for å gjøre min kunnskap kjent for dere.   Jeg sa: ’Dagene bør tale, og de mange år bør kunngjøre visdom.’+   Sannelig, det er ånden i dødelige mennesker og Den Allmektiges pust som gir dem forstand.+   Det er ikke de som bare er rike på dager, som viser seg å være vise,+ eller de som bare er gamle, som forstår seg på rett.+ 10  Derfor sa jeg: ’Hør på meg. Jeg, ja jeg, skal gjøre min kunnskap kjent.’ 11  Se, jeg har ventet på DERES ord, jeg lyttet hele tiden til DERES resonnementer,+ inntil dere fant fram til ord dere ville si. 12  Og mot dere holdt jeg min oppmerksomhet vendt, og se, det er ingen som irettesetter Job, ingen av dere som svarer på det han sier — 13  for at dere ikke skal kunne si: ’Vi har funnet visdom;+ det er Gud* som driver ham bort, ikke et menneske.’ 14  Da han ikke har stilt ord opp mot meg, skal jeg ikke svare ham med det dere har sagt. 15  De er blitt skrekkslagne, de har ikke svart mer; ordene er blitt borte for dem. 16  Og jeg har ventet, for de fortsetter ikke å tale; for de stod stille, de svarte ikke mer. 17  Jeg, ja jeg, skal svare min del; også jeg skal gjøre min kunnskap kjent. 18  For jeg er blitt full av ord; ånden har lagt press+ på meg i min buk. 19  Se, min buk er som vin det ikke er åpnet for; som nye skinnflasker vil den sprenges.+ 20  La meg tale, så jeg kan få lindring. Jeg skal åpne mine lepper, så jeg kan svare.+ 21  La meg ikke vise partiskhet overfor en mann,*+ det ber jeg om, og et menneske av jord* skal jeg ikke gi en tittel.*+ 22  For jeg vet slett ikke hvordan jeg skulle kunne gi en tittel; Han som har dannet meg,+ kunne lett føre meg bort.

Fotnoter

«sine egne», M; LXXSy: «deres».
Betyr «min Gud er han».
«i stedet for Gud». Hebr.: me’Elohịm; LXX: «framfor Jehova».
«Gud», opprinnelig lesemåte. M: «Job». I den hebr. teksten før soferim (jødiske avskrivere) stod det «Gud», men soferim endret dette til «Job». Dette er en av soferims 18 tekstrettelser. Se tillegget, 2B.
El.: «ventet med å tale til Job».
«holdt jeg meg tilbake». El.: «fryktet jeg». Hebr.: zachạlti.
«Gud». Hebr.: ’El.
«en mann». Hebr.: ’isj.
«et menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.
El.: «ærestittel».