Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 27:1–23

27  Og Job gikk igjen i gang med å framføre sitt ordspråkaktige utsagn+ og sa videre:   «Så sant Gud* lever,+ han som har tatt bort min rett,+ ja, så sant Den Allmektige lever, han som har gjort min sjel bitter:+   Så lenge min pust ennå er hel inni meg og Guds* ånd er i mine nesebor,+   skal mine lepper ikke tale urettferdighet og min tunge ikke mumle svik!   Det er utenkelig for meg at jeg skulle erklære dere rettferdige!+ Til jeg utånder, skal jeg ikke la min ulastelighet vike fra meg!+   Min rettferdighet har jeg holdt fast på, og jeg skal ikke slippe den;+ mitt hjerte skal ikke håne meg for noen av mine dager.+   La min fiende bli et menneske som er ondt på alle måter,+ og la den som gjør opprør mot meg, virkelig bli en ugjerningsmann.   For hvilket håp har en frafallen dersom han avskjærer ham,+ dersom Gud* fører hans sjel bort fra ham?+   Kommer Gud* til å høre hans rop når trengsel kommer over ham?+ 10  Eller er det i Den Allmektige han kommer til å finne den største glede? Kommer han til å rope til Gud til alle tider? 11  Jeg skal lære dere ved Guds hånd; det som er hos Den Allmektige, skal jeg ikke skjule.+ 12  Se, dere har alle sammen selv sett syner; hvordan har det seg da at dere viser dere å være fullstendig tomme?+ 13  Dette er det onde menneskes* del fra Gud,+ og tyrannenes arv skal de få fra Den Allmektige selv. 14  Hvis hans sønner blir mange, er det for et sverd,+ og hans etterkommere skal ikke ha nok føde.* 15  Hans overlevende skal begraves under en dødbringende plage,* og deres enker skal ikke gråte.+ 16  Om han skulle hope opp sølv som støv og skaffe til veie klær som om de var leire, 17  da ville han skaffe dem til veie, men det ville være den rettferdige som kledde seg,+ og sølvet ville den uskyldige få del i. 18  Han har bygd sitt hus som en skarve møll, og lik en løvhytte+ som en vaktmann har laget. 19  Rik skal han legge seg til hvile, men intet kommer til å bli samlet;* sine øyne har han åpnet, men intet kommer til å være der.+ 20  Som vannmasser* skal plutselige redsler innhente ham;+ om natten skal en stormvind visselig stjele ham. 21  Og en østavind skal føre ham vekk,+ og han skal gå bort, og den skal virvle ham bort fra hans sted.+ 22  Og den skal kaste seg mot ham og ikke ha medynk;+ fra dens kraft skal han visselig forsøke å flykte.+ 23  En skal klappe i hendene mot ham+ og plystre+ mot ham fra hans sted.*

Fotnoter

«Gud». Hebr.: ’El.
«Guds». Hebr.: ’Elọah.
«Gud». Hebr.: ’Elọah.
«Gud». Hebr.: ’El.
El.: «jordmenneskes». Hebr.: ’adhạm.
El.: «brød».
«en dødbringende plage». Bokst.: «døden».
El.: «men han kommer ikke til å bli samlet inn», M; LXXSy: «og han føyer intet til».
«Som vannmasser». El.: «Om dagen», ved en tekstrettelse.
El.: «og en som går forbi hans sted, skal plystre mot det».