Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 21:1–34

21  Og Job tok til å svare og si:   «LYTT oppmerksomt til mitt ord,og la dette bli DERES trøst.   Bær over med meg, og jeg skal tale;og etter at jeg har talt, kan hver av dere spotte.+   Er det overfor mennesker jeg har uttrykt min bekymring?Eller hvorfor blir min ånd ikke utålmodig?   Vend DERES ansikter til meg og stirr forbløffet,og legg hånden på munnen.+   Og når jeg har tenkt på det, da er jeg blitt forferdet,og gysninger har grepet mitt kjød.   Hvorfor er det slik at de onde forblir i live,+er blitt gamle og også er blitt overlegne i velstand?+   Deres avkom er grunnfestet hos dem for deres ansiktog deres etterkommere for øynene på dem.   Husene deres er freden selv, fri for redsel,+og Guds* kjepp er ikke over dem. 10  Hans okse befrukter virkelig, og den spiller ikke sin sæd;hans ku kalver+ og aborterer ikke. 11  Stadig sender de sine unge gutter ut liksom en hjord,og deres guttebarn springer omkring. 12  De fortsetter å heve sin røst til tamburin og harpe+og fryder seg ved pipens lyd. 13  De tilbringer sine dager i vellevnet,+og på et øyeblikk farer de ned til Sjẹol. 14  Og de sier til den sanne Gud: ’Vend deg bort fra oss!+Og kunnskapen om dine veier har vi ikke funnet behag i.+ 15  Hva er Den Allmektige, så vi skulle tjene ham,*+og hvordan gagner det oss at vi er kommet i forbindelse med ham?’+ 16  Se, deres velvære er ikke i deres egen makt.*+De ondes råd* er forblitt fjernt fra meg.+ 17  Hvor mange ganger blir de ondes lampe slokket,+og hvor mange ganger kommer deres ulykke over dem?Hvor mange ganger utmåler han tilintetgjørelse i sin vrede?+ 18  Blir de som strå for vinden*+og som agner en stormvind har stjålet? 19  Gud* selv skal gjemme det skadelige noen gjør, til hans sønner;+han skal gjengjelde ham, så han kan vite det.+ 20  Hans øyne skal se hans forfall,og av Den Allmektiges voldsomme harme skal han drikke.+ 21  For hvilken glede vil han ha av sitt hus etter seg,når tallet på hans måneder i virkeligheten vil bli delt i to?+ 22  Kommer han til å lære Gud* kunnskap,+når Han er den som dømmer de høytstående?+ 23  Den ene kommer til å dø mens han fullt ut har tilstrekkelig til å klare seg,+mens han er fullstendig ubekymret og sorgløs, 24  mens hans lår er blitt fulle av fettog margen i hans ben blir holdt saftig. 25  Og den andre kommer til å dø med bitter sjeluten å ha spist gode ting.+ 26  Sammen skal de legge seg i støvet,+og mark skal danne et dekke over dem.+ 27  Se, jeg kjenner jo DERES tankerog de planer som dere ville opptre voldsomt overfor meg med.+ 28  For dere sier: ’Hvor er den fornemmes hus,og hvor er teltet, de ondes boliger?’+ 29  Har dere ikke spurt dem som ferdes på veiene?Og undersøker dere ikke nøye deres tegn, 30  at en ond blir skånet på ulykkesdagen,+at han blir utfridd* på den heftige vredes dag? 31  Hvem skal fortelle ham like opp i ansiktet om hans vei?+Og hvem skal gjengjelde ham det han selv har gjort?+ 32  Og han — til gravplassen skal han bli ført,+og over gravhaugen* skal en våke. 33  For ham skal en elvedals jordklumper visselig smake søtt,+og alle menneskene* skal han dra etter seg,+og de som var før ham, er uten tall. 34  Hvor forgjeves er da ikke den trøst dere forsøker å gi meg,+og svarene DERES forblir troløshet!»

Fotnoter

«Guds». Hebr.: ’Elọah. Se fotn. til 3:4.
El.: «vi skulle tilbe ham (yte ham hellig tjeneste)». Hebr.: na‛avdhẹnnu.
Bokst.: «hånd».
El.: «planer; hensikter».
«vinden». Hebr.: rụach; gr.: anẹmou; lat.: vẹnti.
«Gud». Hebr.: ’Elọah.
«Gud». Hebr.: hal’Ẹl. Se fotn. til 22:2, «for Gud».
«han blir utfridd», ved en tekstrettelse; M: «de blir ført [bort]»; jf. v. 32.
El.: «en haug med kornband».
El.: «hvert menneske av jord». Hebr.: kol-’adhạm.