Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 19:1–29

19  Og Job tok til å svare og si:   «Hvor lenge skal dere holde på med å forarge min sjel+ og å knuse meg med ord?+   Disse ti gangene tok dere til å refse meg; dere skammer dere ikke over å behandle meg så hardt.+   Og har jeg virkelig begått en feil,+ er det hos meg min feil vil bo.*   Sannelig, om dere brisker dere mot meg+ og dere viser at min skam er berettiget mot meg,+   da VIT at det er Gud* som har villedet meg, og med sitt fangstgarn har han omsluttet meg.+   Se, jeg fortsetter å rope: ’Vold!’, men jeg får ikke noe svar;+ jeg fortsetter å rope om hjelp, men det finnes ingen rett.+   Min sti har han sperret med en steinmur,+ og jeg kan ikke komme over; og over mine veier legger han mørke.+   Min herlighet har han kledd av meg,+ og han tar kronen bort fra mitt hode. 10  Han bryter meg ned på alle sider, og jeg går bort; og han rykker opp mitt håp akkurat som et tre. 11  Og hans vrede blir opptent mot meg,+ og han fortsetter å regne meg som sin motstander. 12  Forent kommer hans tropper og kaster sin vei opp mot meg,+ og de leirer seg rundt om mitt telt. 13  Mine brødre har han drevet langt bort fra meg,+ og de som kjenner meg, har også vendt seg bort fra meg. 14  Mine nærmeste* er forsvunnet,+ og de som jeg kjenner, har glemt meg, 15  de som bor som utlendinger i mitt hus;+ og selv mine slavekvinner regner meg som en fremmed; en utlending er jeg blitt i deres øyne. 16  På min tjener har jeg ropt, men han svarer ikke. Med min munn bønnfaller jeg ham gang på gang om å vise medynk. 17  Min ånde* er blitt motbydelig for min hustru,+ og jeg er blitt en stank for sønnene fra min mors liv. 18  Og selv unge gutter har forkastet meg;+ la meg bare reise meg, så begynner de å tale mot meg. 19  Alle mennene i min fortrolige krets avskyr meg,+ og de som jeg elsket, har vendt seg mot meg.+ 20  Mine knokler formelig kleber til min hud og til mitt kjøtt,+ og jeg unnslipper bare med mine tenners hud.* 21  Vis meg litt velvilje, vis meg litt velvilje, dere mine venner,+ for det er Guds* hånd som har rørt ved meg.+ 22  Hvorfor fortsetter dere å forfølge meg liksom Gud* gjør,+ og blir ikke mette av mitt kjøtt? 23  Å, om mine ord nå ble skrevet ned! Å, om de ble opptegnet i en bok! 24  Med jerngriffel+ og bly — å, om de ble innhogd for evig i klippen! 25  Men jeg — jeg vet jo at min gjenløser*+ lever, og at han, når han kommer etter meg, skal reise seg+ over støvet. 26  Og etter min hud, som de har flådd av — dette! Om enn uttært i mitt kjød* skal jeg skue Gud,* 27  ham som jeg selv skal skue,+ og som mine egne øyne, men ingen fremmed, visselig skal se. Mine nyrer har sviktet dypt inni meg. 28  For dere sier: ’Hvorfor fortsetter vi å forfølge+ ham?’, når selve roten til saken finnes hos meg.* 29  Vær selv redde på grunn av et sverd,+ for sverdet betyr voldsom harme over misgjerninger, så dere kan vite at det finnes en dommer.»*+

Fotnoter

LXX tilføyer: «ved at jeg har sagt noe som ikke var nødvendig, og mine ord (uttalelser) er feilaktige og ikke betimelige (ikke sagt i rett tid)».
«Gud». Hebr.: ’Elọah, ent. av ’Elohịm.
El.: «Mine slektninger».
«Min ånde (ånd)». Hebr.: ruchị; lat.: hạlitum mẹum.
«og mitt kjøtt blir hårløst (bart) i (ved) mine tenner», ved en annen avledning av verbet og ved enkelte rettelser av M. Jf. 13:14.
«Guds». Hebr.: ’Elọah.
«Gud». Hebr.: ’El.
«min gjenløser (gjenkjøper)». I utvidet betydning: «min hevner; min forsvarer; den som hevder min rett; den som gir meg oppreisning». Hebr.: gọ’ali; lat.: redẹmptor mẹus. Se 4Mo 35:21; Sl 19:14; Ord 23:11; Jes 63:16; Jer 50:34.
Bokst.: «Om enn fra mitt kjød»; el.: «Om enn uten (borte fra) mitt kjød (kjøtt)».
«Gud». Hebr.: ’Elọah.
«når . . . finnes hos meg», M; LXX: «når vi vil finne . . . hos ham».
«det finnes en dommer», T og med en annen vokalisering av M (se 1Sa 24:15); andre velger lesemåten: «det finnes en Allmektig».