Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 17:1–16

17  Min ånd* er brutt,+ mine dager er slokket; gravplassen venter meg.+   Jeg er sannelig utsatt for spott,+ og blant deres opprørske oppførsel holder mitt øye til.   Jeg ber deg, sett et pant for meg hos deg selv!+ Hvem skulle ellers gi meg sitt håndslag+ som pant?   Deres hjerte har du jo lukket for klokskap.+ Derfor opphøyer du dem ikke.   Han* forteller kanskje venner at de kan ta sine andeler, men hans sønners øyne vil svikte.+   Og han har satt meg til et ordspråk+ for folk, så jeg blir en de spytter i ansiktet.+   Og av gremmelse blir mitt øye svakere,+ og mine lemmer er alle sammen som skyggen.   Rettskafne stirrer forbløffet på dette, og den uskyldige opprøres over den frafalne.   Den rettferdige holder fast ved sin vei,+ og den som har rene hender,+ øker stadig sin styrke.+ 10  Men dere — måtte dere alle sammen begynne igjen. Jeg ber dere, bare kom igjen, for jeg finner ingen som er vis, blant dere.+ 11  Mine dager er gått,+ mine planer er blitt revet i stykker,+ mitt hjertes ønsker. 12  De setter stadig natt i stedet for dag:+ ’Lyset er nær på grunn av mørket.’ 13  Om jeg fortsetter å vente, er Sjẹol mitt hus;+ i mørket+ vil jeg måtte bre ut mitt leie. 14  Til gravens dyp+ vil jeg måtte rope: ’Du er min far!’, til marken:+ ’Min mor og min søster!’ 15  Så hvor er da mitt håp?+ Ja, mitt håp — hvem får øye på det? 16  Til Sjẹols* bommer skal de* fare ned, når vi alle sammen må stige ned i støvet.»+

Fotnoter

El.: «pust». Se fotn. til 12:10, «og . . . ånd».
El.: «En mann».
«Sjeols». Hebr.: sje’ọl; gr.: haiden; lat.: infẹrnum. Se tillegget, 4B.
«de», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «håp», som forekommer to ganger i v. 15.