Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 15:1–35

15  Og temanitten Ẹlifas tok til å svare og si:   «Vil en som er vis, svare med kunnskap som bare er vind,*+og vil han fylle sin buk med østavinden?+   Det å irettesette med et ord vil ikke være til noen nytte,og utsagn vil ikke være til gagn i seg selv.   Men du — du gjør gudsfrykten kraftløs,og du forringer det at en har ettertenksomhet overfor Gud.*   For din misgjerning lærer opp din munn,*og du velger de listiges tunge.   Din munn erklærer deg ond, ikke jeg;og dine egne lepper svarer mot deg.+   Var du det aller første mennesket* som ble født,+eller ble du frambrakt under fødselsveer før høydene?+   Lytter du til Guds* fortrolige ord,+og begrenser du visdommen til deg selv?   Hva vet du egentlig som vi ikke vet?+Hva forstår du som ikke også finnes hos oss? 10  Både den gråhårete og den gamle er hos oss,+den som er rikere på dager enn din far. 11  Er den rike trøsten fra Gud* ikke nok for deg,og et ord som er talt til deg i mildhet? 12  Hvorfor rives du med av ditt hjerte,og hvorfor gnistrer dine øyne? 13  For du vender din ånd mot Gud selv,og du har fått ord til å komme ut av din egen munn. 14  Hva er et dødelig menneske,* at han skulle være ren,+og en som er født av en kvinne, at han skulle ha rett? 15  Se, på sine hellige tror han ikke,+og selv himlene er sannelig ikke rene i hans øyne.+ 16  Langt mindre da en som er avskyelig og fordervet,+en mann som drikker urettferdighet som vann! 17  Jeg skal gjøre det kjent for deg. Hør på meg!+Også dette har jeg sett, så la meg fortelle om det, 18  det som de vise+ forteller,og som de ikke har skjult, det som de har fra sine fedre. 19  Til dem alene ble landet gitt,og ingen fremmed drog gjennom deres midte. 20  Alle sine dager lider den onde kvaler,ja det antall år som er satt av til tyrannen. 21  Lyden av redsler er i hans ører;midt i freden kommer en herjer over ham.+ 22  Han tror ikke at han kommer ut av mørket igjen,+og han er gjemt til et sverd. 23  Han streifer omkring etter brød* — hvor er det?+Han vet at mørkets dag+ står klar ved hans hånd. 24  Trengsel og angst fortsetter å skremme ham;+de overmanner ham som en konge rede til angrep. 25  Fordi han rekker sin hånd ut mot Gud* selvog prøver å vise seg overlegen i forhold til Den Allmektige,+ 26  fordi han stivnakket løper mot ham,med sine tykke skjoldbukler, 27  fordi han dekker ansiktet med sin fedmeog legger fett på hoftene,+ 28  bor han i byer som skal utslettes,i hus som folk ikke skal bli boende i,og som er bestemt til å bli steinrøyser. 29  Han skal ikke bli rik, og hans velstand skal ikke øke,og ervervelsen av dem* skal han ikke utbre på jorden.+ 30  Han kommer ikke til å vende seg fra mørket;hans kvist skal en flamme tørke ut,og han skal vike for et vindstøt* fra Hans munn.+ 31  Måtte han ikke tro på noe verdiløst — han blir ført vill —for det skal vise seg at det han får i bytte, bare er noe verdiløst; 32  før hans dag* vil det bli oppfylt.Og hans skudd skal visselig ikke vokse seg frodig.+ 33  Han skal kaste sine umodne druer liksom en vinrankeog felle sine blomster liksom et oliventre. 34  For de frafalnes forsamling er ufruktbar,+og ild skal fortære bestikkelsens telt.+ 35  Det unnfanges vanskeligheter, og det fødes skadeverk,+og deres buk forbereder svik.»

Fotnoter

«kunnskap som bare er vind». Bokst.: «vinds kunnskap». Hebr.: dha‛ath-rụach.
«Gud». Hebr.: ’El.
El.: «din munn lærer bort din misgjerning». LXX: «du er skyldig ved din munns ord»; Sy: «din munn lærer bort synd».
«mennesket». Hebr.: ’adhạm.
«Guds». Hebr.: ’Elọah.
«Gud». Hebr.: ’El.
«et dødelig menneske». Hebr.: ’enọsj.
El.: «mat».
«Gud». Hebr.: ’El.
«ervervelsen av dem». El.: «deres ervervelser». Betydningen av M er usikker; LXX: «en skygge»; Vg: «sin rot».
«for et vindstøt». Hebr.: berụach.
Bokst.: «på ikke hans dag».