Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 54:1–17

54  «Rop av glede, du ufruktbare kvinne som ikke fødte!+ Gled deg med fryderop og bryt ut i jubel,+ du som ikke hadde fødselsveer,+ for den forlattes sønner er mer tallrike enn sønnene til den kvinnen som har en ektemann og eier,»+ har Jehova sagt.  «Utvid plassen for ditt telt.+ Og la dem spenne ut* din storslagne boligs* teltduker. Hold ikke igjen. Gjør dine teltsnorer lengre, og gjør dine teltplugger sterke.+  For til høyre og til venstre skal du bre deg,+ og ditt eget avkom* skal ta endog nasjoner i eie,+ og de øde byene skal de bo i.+  Vær ikke redd,+ for du skal ikke bli gjort til skamme;+ og føl deg ikke ydmyket, for du skal ikke bli skuffet.+ For skammen fra din ungdomstid skal du glemme,+ og vanæren fra din vedvarende enkestand* skal du ikke mer huske.»  «For din Store Frambringer*+ er din ektemann og eier,*+ hærstyrkenes Jehova er hans navn;+ og Israels Hellige er din Gjenkjøper.+ Hele jordens Gud* skal han kalles.+  For Jehova kalte på deg som om du var en hustru* som var fullstendig forlatt og var såret i ånden,+ og som om du var en hustru fra ungdomstiden+ som så ble forkastet,»+ har din Gud sagt.  «Et lite øyeblikk* forlot jeg deg fullstendig,+ men med stor barmhjertighet skal jeg samle deg.+  Med en flom av harme skjulte jeg mitt ansikt for deg bare et øyeblikk,+ men med kjærlig godhet* til uavgrenset tid vil jeg vise deg barmhjertighet,»+ har din Gjenkjøper,+ Jehova, sagt.  «Dette er akkurat som Noahs dager for meg.+ Liksom jeg har sverget at Noahs vannmasser ikke mer skal gå over jorden,+ slik har jeg sverget at jeg ikke vil bli harm på deg eller refse deg.+ 10  For selv fjellene kan vike, og selv høydene kan vakle,+ men min kjærlige godhet skal ikke vike fra deg,+ og min fredspakt skal ikke vakle,»+ har Jehova sagt, han som har barmhjertighet med deg.+ 11  «Du nødstilte,+ stormherjede+ kvinne, som ikke er blitt trøstet,+ se, jeg legger dine steiner med hard mørtel,+ og jeg vil legge din grunnvoll+ med safirer.+ 12  Og jeg vil lage dine murkranser av rubiner og dine porter av ildrøde, strålende steiner+ og alle dine grenser av nydelige steiner. 13  Og alle dine sønner+ skal være lært* av Jehova,+ og dine sønners fred skal være stor.+ 14  I rettferdighet skal du være grunnfestet.+ Du skal være langt borte* fra undertrykkelse+ — for du skal ikke frykte noen — og fra alt skremmende, for det skal ikke komme deg nær.+ 15  Hvis noen i det hele tatt skulle gå til angrep, vil det ikke være på min befaling.+ Enhver som går til angrep på deg — på grunn av deg skal han falle.»+ 16  «Se, det er jeg som har skapt kunsthåndverkeren, den som puster+ til trekullilden+ og frambringer et våpen som sitt verk. Det er også jeg som har skapt ødeleggeren+ til et ødeleggelsesarbeid. 17  Ikke noe som helst våpen som blir formet mot deg, skal ha framgang,+ og enhver tunge som reiser seg mot deg i retten, skal du domfelle.*+ Dette er Jehovas tjeneres arvelodd,+ og deres rettferdighet kommer fra meg,» lyder Jehovas utsagn.+

Fotnoter

«la dem spenne ut», M; 1QIsa: «la henne spenne ut»; LXXSyVg: «spenn ut».
«din storslagne boligs». Bokst.: «dine boligers», tydeligvis majestetsflt.
El.: «din egen ætt».
«din vedvarende enkestand». Bokst.: «dine enkestander»; flertallsformen angir her langvarighet.
«din Store Frambringer». Bokst.: «dine frambringere», majestetsflt.
«din ektemann og eier». På hebr. majestetsflt., som i «din Store Frambringer».
«Hele jordens Gud». Hebr.: ’Elohẹ khol-ha’ạrets.
El.: «som om du var en kvinne». Hebr.: khe’isjsjạh.
«Et lite øyeblikk», MLXXVg; TSy: «Med litt vrede».
El.: «men med lojal kjærlighet». Hebr.: uvechẹsedh.
El.: «være disipler». Jf. fotn. til 8:16.
Bokst.: «Vær langt borte [ . . . !]» Imperativ på hebr.
El.: «skal du erklære ond (skyldig)».