Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 51:1–23

51  Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet,+ dere som søker Jehova.+ Se på den klippe+ som dere ble hogd ut av, og på den gruvens hulning som dere ble gravd ut av.  Se på Abraham,+ DERES far,+ og på Sara,+ som gradvis frambrakte dere under fødselsveer. For han var én da jeg kalte ham,+ og jeg gikk i gang med å velsigne ham og gjøre ham tallrik.+  For Jehova skal visselig trøste Sion.+ Han skal i sannhet trøste alle hennes herjede steder,+ og han skal gjøre hennes ødemark lik Eden+ og hennes ørkenslette lik Jehovas hage.*+ Ja, jubel og fryd skal finnes i henne, takksigelse og sangens røst.+  Gi akt på meg, mitt folk; og du min folkegruppe,+ lytt til meg. For fra meg skal en lov* utgå,+ og min rettslige avgjørelse skal jeg la falle til ro som et lys for folkene.*+  Min rettferdighet er nær.+ Min frelse+ skal visselig gå ut, og mine armer skal dømme folkene.+ På meg skal øyene håpe,+ og på min arm skal de vente.+  Løft DERES øyne mot himlene,+ og se på jorden her nede. For himlene skal bli oppløst som røyk,+ og jorden skal bli utslitt som en kledning,+ og dens innbyggere skal dø som en mygg. Men min frelse skal forbli endog til uavgrenset tid,+ og min rettferdighet skal ikke bli knust.+  Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, det folk som har min lov i sitt hjerte.+ Vær ikke redd for dødelige menneskers* hån, og bli ikke skrekkslagne på grunn av deres spottende ord.+  For møllen* skal fortære dem som en kledning, og klesmøllen* skal fortære dem som ull.+ Men min rettferdighet skal forbli endog til uavgrenset tid, og min frelse i utallige generasjoner.»*+  Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke,+ du Jehovas arm!+ Våkn opp som i fordums dager, som i for lengst svunne tiders generasjoner.+ Er du* ikke den som knuste Rạhab,*+ den som gjennomboret havuhyret?*+ 10  Er du ikke den som tørket ut havet, vannmassene i det store dyp,*+ den som gjorde havets dybder til en vei, så de som var kjøpt tilbake, kunne gå over?+ 11  De som er løskjøpt av Jehova, de kommer da til å vende tilbake, og de skal komme til Sion med gledesrop,+ og fryd til uavgrenset tid skal være over deres hode.+ Jubel og fryd skal de oppnå.+ Sorg og sukk skal i sannhet flykte.+ 12  «Jeg — jeg er den som trøster dere.+ Hvem er du,* så du skulle være redd for et dødelig menneske, som kommer til å dø,+ og for en menneskesønn,* som det vil gå som det grønne gress,+ 13  og så du skulle glemme Jehova, han som har dannet deg,*+ han som spente himlene ut+ og la jordens grunnvoll,+ slik at du bestandig, hele dagen, følte redsel på grunn av den voldsomme harmen til den som innesluttet deg,+ som om han var fast besluttet på å ødelegge deg?+ Og hvor er den voldsomme harmen til den som innesluttet deg?+ 14  Den som går krumbøyd i lenker, skal visselig bli løst i hast,+ så han ikke skal dø og komme til gravens dyp,+ og så han ikke skal mangle brød.+ 15  Men jeg, Jehova, er din Gud,* den som rører opp havet så dets bølger bruser.+ Hærstyrkenes Jehova er hans navn.+ 16  Og jeg skal legge mine ord i din munn,+ og med min hånds skygge skal jeg med sikkerhet dekke deg,+ for å plante himlene+ og legge jordens grunnvoll+ og si til Sion: ’Du er mitt folk.’+ 17  Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem,+ du som av Jehovas hånd har drukket hans voldsomme harmes beger.+ Drikkekaret, begeret som får en til å rave, har du drukket, har du tømt.+ 18  Det var ingen av alle de sønner+ hun fødte, som ledet henne, og det var ingen av alle de sønner hun oppfostret, som grep hennes hånd.+ 19  Disse to ting rammet deg.+ Hvem vil vise deg medfølelse?+ Herjing og sammenbrudd og sult og sverd!+ Hvem vil* trøste deg?+ 20  Dine sønner har besvimt.+ De har lagt seg ved begynnelsen av alle gatene som villsauen i nettet,+ som de som er fylt av* Jehovas voldsomme harme,+ din Guds refselse.»+ 21  Derfor, hør på dette, det ber jeg deg om, du kvinne+ som er nødstilt og drukken, men ikke av vin.+ 22  Dette er hva din Herre,* Jehova, ja din Gud, som strider+ for sitt folk, har sagt: «Se, jeg vil ta begeret som får en til å rave, ut av din hånd.+ Drikkekaret, min voldsomme harmes beger — du skal heretter aldri mer drikke av det.+ 23  Og jeg vil gi det i hånden på dem som gjør deg forarget,+ som har sagt til din sjel: ’Bøy deg ned, så vi kan gå over’, og så pleide du å gjøre din rygg lik jorden og lik gaten for dem som gikk over.»+

Fotnoter

«paradis», LXXSy.
«en lov». El.: «undervisning».
«og min rettslige avgjørelse som et lys for folkene på et øyeblikk», ved en liten tekstrettelse.
«dødelige menneskers». Hebr.: ’enọsj.
«møllen». Hebr.: ‛asj.
«klesmøllen». Hebr.: sas.
Bokst.: «til generasjoners generasjon».
«du», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «arm», hunkj. på hebr.
El.: «Stormeren; Framstormeren». Vg: «den hovmodige (stolte)», hankj.
«dragen; den store slangen», Vg.
«det . . . dyp». Hebr.: tehọm; LXXVg: «den . . . avgrunn». Jf. fotn. til 1Mo 1:2, «vanndypets».
«du», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «Sion».
El.: «og for en sønn av et menneske av jord». Hebr.: umiben-’adhạm.
«deg», hankj. på hebr.
«din [hankj. på hebr.] Gud [flt. på hebr.]». Hebr.: ’Elohẹjkha.
«Hvem vil . . . ?», 1QIsaLXXSyVg; M: «Hvem – jeg skal . . .»; T: «Ingen annen enn jeg skal . . .»
«de som er fylt av». El.: «de som i fullt mål er blitt gjenstand for».
«din [hunkj. på hebr.] Herre». Hebr.: ’Adhonạjikh (av ’Adhọn), majestetsflt.