Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 5:1–30

5  La meg få synge for min elskede min kjæres sang* om hans vingård.+ En vingård hadde min elskede i en fruktbar åsside.*  Og han gikk i gang med å grave den om og å rydde den for steiner og å plante en utsøkt rød vinranke i den og å bygge et tårn midt i den.+ Og en vinpresse hogg han også ut i den.+ Og han håpet stadig at den skulle bære druer,+ men den bar etter hvert ville druer.*+  «Og nå, dere Jerusalems innbyggere* og dere Judas menn,* jeg ber dere, døm mellom meg og min vingård.+  Hva mer er det å gjøre for min vingård som jeg ikke allerede har gjort i den?+ Hvordan har det seg at jeg håpet at den skulle bære druer, men at den etter hvert bar ville druer?  Og nå, la meg få kunngjøre for dere hva jeg gjør med min vingård: Dens hekk+ skal tas bort, og den skal være bestemt til å brennes ned.+ Dens steinmur skal brytes ned, og den skal være bestemt til å bli et sted som tråkkes ned.+  Og jeg skal gjøre den til noe som er tilintetgjort.+ Den skal ikke beskjæres, og den skal ikke hakkes.+ Og den skal gro til med tornebusker og ugress;+ og til skyene skal jeg gi befaling om at de ikke skal la noe regn falle på den.+  For hærstyrkenes Jehovas vingård+ er Israels hus, og Judas menn er den plantning som han holdt av.+ Og han håpet stadig på rett,+ men se — lovbrudd;* på rettferdighet, men se — skrik.»+  Ve dem som føyer hus til hus,+ og dem som legger mark til mark, inntil det ikke er mer plass igjen+ og dere har kommet til å bo helt for dere selv midt i landet!  For mine ører har hærstyrkenes Jehova sverget at mange hus, om enn store og gode, skal bli noe en virkelig forferdes over, uten en beboer.+ 10  For en vingård på hele ti plogland*+ skal gi bare ett bat-mål,*+ og et helt họmer-mål* såkorn skal gi bare et ẹfa-mål.*+ 11  Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å få tak i rusdrikk,+ som blir sittende til sent i kveldsmørket, slik at vinen gjør dem hete!+ 12  Og det må være harpe og strengeinstrument, tamburin og fløyte og vin ved deres fester;+ men Jehovas virksomhet betrakter de ikke, og hans henders verk har de ikke sett.+ 13  Derfor vil mitt folk måtte gå i landflyktighet av mangel på kunnskap;+ og deres herlighet* blir uthungrede menn,*+ og deres folkemengde blir uttørket av tørst.+ 14  Derfor har Sjẹol* gjort sin sjel* rommelig og åpnet sin munn umåtelig vidt,+ og det som er herlig i henne,* og likeså hennes folkemengde og hennes larm og den jublende, skal sannelig fare dit ned.+ 15  Og mennesket av jord skal bøye seg ned, og mannen skal synke dypt, og selv de høytståendes øyne skal senke seg.+ 16  Og hærstyrkenes Jehova skal bli opphøyd ved rett,*+ og den sanne Gud,* Den Hellige,+ skal visselig hellige seg ved rettferdighet.+ 17  Og værlammene skal i sannhet beite som på sin beitemark; og de velfødde dyrenes øde steder skal fastboende utlendinger* fortære.+ 18  Ve dem som drar på misgjerning med usannhets tau og på synd som med vognreip,+ 19  de som sier: «La hans verk komme i hast; la det komme hurtig,* for at vi kan se det; og la Israels Helliges råd* nærme seg og komme, så vi kan lære det å kjenne!»+ 20  Ve dem som sier at godt er ondt og ondt er godt,+ som setter mørke i stedet for lys og lys i stedet for mørke, som setter bittert i stedet for søtt og søtt i stedet for bittert!+ 21  Ve dem som er vise i sine egne øyne og kloke framfor sine egne ansikter!+ 22  Ve dem som er veldige til å drikke vin, og de menn som har vital kraft til å blande rusdrikk,+ 23  de som erklærer den onde rettferdig mot bestikkelse,+ og som tar den rettferdiges* rettferdighet* fra ham!+ 24  Derfor, liksom en ildtunge fortærer halmstrå+ og tørt gress synker sammen i flammene, slik skal deres rotstokk bli som en mugglukt+ og deres blomst stige opp som støv; for de har forkastet hærstyrkenes Jehovas lov,+ og Israels Helliges ord har de ringeaktet.+ 25  Av den grunn er Jehovas vrede blitt opptent mot hans folk, og han skal rekke ut sin hånd mot dem og slå dem.+ Og fjellene skal skjelve,+ og deres døde kropper skal bli som avfallet midt i gatene.+ Med henblikk på alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut. 26  Og han har reist et signal for en stor nasjon* langt borte,+ og han har plystret på den ved jordens ytterste ende;+ og se, i hast, raskt, skal den komme.+ 27  Det er ingen som er trett, og ingen snubler blant dem.* Ingen er døsig, og ingen sover. Og beltet om deres hofter skal visselig ikke løses, og remmene på deres sandaler skal ikke bli revet over; 28  for deres piler er kvesset, og alle deres buer er spent.+ Ja, deres hesters hover må regnes som flint,+ og deres vognhjul som en stormvind.+ 29  Deres brøl er som en løves, ja, de brøler som ungløver med manke.+ Og de kommer til å knurre og gripe byttet og bringe det bort i sikkerhet, og det vil ikke være noen befrier.+ 30  Og de kommer til å knurre over det på den dagen som med havets knurring.+ Og en skal i sannhet betrakte landet, og se, det er knugende mørke;+ og til og med lyset er blitt formørket av dråpene som faller på det.

Fotnoter

«min kjæres sang». El.: «en sang om min kjære (om den jeg elsker) –».
Bokst.: «på et horn, en sønn av olje».
«ville druer». El.: «stinkende (råtne) bær».
Bokst.: «[du] Jerusalems innbygger», ent. på hebr., men brukt i kollektiv betydning.
«og . . . menn». Hebr.: we’ịsj, ent., men brukt i kollektiv betydning.
El.: «se – avvik»; el.: «se – blodsutgytelse».
«ti plogland». Bokst.: «ti spann mark», det areal som ti oksespann kunne pløye på en dag.
Ca. 22 l. Se tillegget, 8A.
Ca. 220 l.
Ca. 22 l.
El.: «deres herlige; deres ærede menn».
«slike som er døde på grunn av sult», TSy og 2 hebr. hss.
«Sjeol», M(hebr.: sje’ọl)T; gr.: ho haides; syr.: sjiul; lat.: infẹrnus. Se tillegget, 4B.
«sin sjel». Hebr.: nafsjạh; gr.: ten psykhẹn autou; lat.: ạnimam sụam. Se tillegget, 4A.
«henne», hunkj. på hebr.; refererer til Jerusalem. Se v. 3.
El.: «sin dom».
«og den sanne Gud». Hebr.: weha’Ẹl. Se tillegget, 1G.
«fastboende utlendinger». El.: «midlertidige innbyggere».
«sier: ’La Jehova hurtig påskynde sine verk’», Sy.
El.: «la det som Israels Hellige har besluttet».
«den rettferdiges», LXXSyVg og noen få hebr. hss.; 1QIsaM: «de rettferdiges».
El.: «uskyld».
«for en stor nasjon». Hebr.: laggojịm, flt. for å betegne noe stort og vidstrakt; pronomenet («den») og verbalet («skal . . . komme») er imidlertid ent. på hebr. Se fotn. til v. 27.
«blant dem». Bokst.: «i den», ent. på hebr., men brukt i kollektiv betydning.