Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 49:1–26

49  Hør på meg, dere øyer,*+ og gi akt, dere folkegrupper langt borte.+ Jehova selv har kalt meg+ helt fra mors liv av.+ Fra jeg var i min mors indre, har han nevnt mitt navn.+  Og han gikk i gang med å gjøre min munn lik et skarpt sverd.+ I sin hånds skygge+ har han gjemt meg.+ Og han gjorde meg etter hvert til en polert* pil. I sitt kogger skjulte han meg.  Og han sa så til meg: «Du er min tjener, Israel,+ du er den som jeg skal vise min skjønnhet på.»+  Men jeg sa: «Forgjeves har jeg slitt.+ På uvirkelighet og tomhet har jeg brukt opp min kraft.+ Min rett er i sannhet hos Jehova,+ og min lønn hos min Gud.»*+  Og nå har Jehova, han som formet meg fra mors liv av som en tjener som tilhører ham,+ sagt at jeg skal føre Jakob tilbake til ham,+ for at Israel skal bli samlet hos ham.*+ Og jeg skal bli æret i Jehovas øyne, og min Gud vil ha blitt min styrke.  Og han sa så: «Det har vært mer enn en liten sak for deg å bli min tjener som skal reise opp Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake;+ jeg har også gitt deg som et lys for nasjonene,+ for at min frelse skal nå* til jordens ytterste ende.»*+  Dette er hva Jehova, Israels Gjenkjøper,+ hans Hellige, har sagt til ham som er foraktet i sjelen,*+ til ham som er avskydd av nasjonen,*+ til herskeres tjener:+ «Konger skal se det og skal visselig reise seg,+ likeså fyrster, og de skal bøye seg ned, på grunn av Jehova, som er trofast,+ Israels Hellige, som utvelger deg.»+  Dette er hva Jehova har sagt: «I en velviljens tid* har jeg svart deg,+ og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg;+ og jeg fortsatte å verne om deg så jeg kunne gi deg som en pakt for folket,*+ for å gjenreise landet,+ for å la de øde arveloddene bli tatt i eie igjen,+  for å si til fangene:*+ ’Kom ut!’,+ til dem som er i mørket:+ ’Kom til syne!’+ Ved veiene skal de gresse, og på alle opptråkkede stier* skal de beite.+ 10  De skal ikke sulte,+ og de skal ikke tørste,+ og stekende hete og sol skal ikke stikke dem.+ For Han som har medlidenhet* med dem, skal lede dem,+ og ved vannkildene skal han føre dem.+ 11  Og jeg vil gjøre alle mine fjell til en vei, og mine landeveier skal være på en forhøyning.+ 12  Se, disse skal komme endog langt bortefra,+ og se, disse fra nord+ og fra vest,*+ og disse fra Sịnims* land.» 13  Rop av glede, dere himler,+ og fryd deg, du jord.+ La fjellene glede seg med et fryderop.+ For Jehova har trøstet sitt folk,+ og sine nødstilte viser han medlidenhet.*+ 14  Men Sion fortsatte å si: «Jehova har forlatt meg,+ ja, Jehova* har glemt meg.»+ 15  Kan en hustru glemme sitt diebarn, så hun ikke skulle ha medlidenhet med sitt morslivs sønn?+ Selv disse kvinnene kan glemme,+ men jeg — jeg skal ikke glemme deg.*+ 16  Se, på mine håndflater* har jeg risset deg inn.+ Dine murer er bestandig foran meg.+ 17  Dine sønner har skyndt seg. De som river deg ned og herjer deg, de skal dra bort fra deg. 18  Løft dine øyne til alle kanter og se! De er alle blitt samlet.+ De er kommet til deg. «Så sant jeg lever,» lyder Jehovas utsagn,+ «med dem alle skal du kle deg, som med smykker, og du skal binde dem om deg lik en brud.+ 19  Enda dine herjede steder og dine øde steder og dine ruiners land ligger der,+ enda det nå er for trangt for deg til beboelse og de som oppslukte deg, har vært langt borte,+ 20  skal din berøvede tilstands sønner+ likevel si for dine ører: ’Stedet er blitt for trangt for meg.+ Gi plass for meg, så jeg kan bo her.’+ 21  Og du skal i sannhet si i ditt hjerte: ’Hvem er blitt far til disse for meg? Jeg er jo en kvinne som er berøvet sine barn, og ufruktbar, landflyktig og tatt til fange.*+ Og disse, hvem har oppfostret dem?+ Se, jeg selv var blitt latt alene tilbake.+ Disse — hvor har de vært?’»+ 22  Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, jeg skal løfte min hånd til nasjonene,+ og for folkene skal jeg reise mitt signal.*+ Og de skal komme med dine sønner ved barmen, og dine døtre skal de bære på skulderen.+ 23  Og konger skal bli fosterfedre for deg,+ og deres fyrstinner* skal bli ammer for deg. Med ansiktene* mot jorden kommer de til å bøye seg ned for deg,+ og dine føtters støv kommer de til å slikke;+ og du skal sannelig kjenne at jeg er Jehova, og at de som håper på meg, ikke skal bli til skamme.»+ 24  Kan de som allerede er tatt,* bli tatt fra en veldig mann,+ eller kan tyrannens flokk av fanger* slippe unna?+ 25  Men dette er hva Jehova har sagt: «Selv den veldige manns flokk av fanger skal bli tatt fra ham,+ og de som allerede er tatt av tyrannen, skal slippe unna.+ Og mot enhver som strider mot deg, skal jeg selv stride,+ og dine sønner skal jeg selv frelse.+ 26  Og jeg vil la dem som behandler deg dårlig, spise sitt eget kjøtt; og som av søt vin skal de bli drukne av sitt eget blod. Og alt kjød skal sannelig erkjenne at jeg, Jehova,+ er din Frelser+ og din Gjenkjøper,+ Jakobs Mektige.»+

Fotnoter

El.: «kystland».
El.: «spiss; spisset».
«min Gud». Hebr.: ’Elohai, flt.
«for at Israel skal bli samlet hos ham», 1QIsaMmargenAq; M: «og Israel, som ikke var i ferd med å bli samlet».
El.: «så du kan bli min frelse», i overensstemmelse med LXXVg.
Se fotnoter til Jer 25:31, 33.
El.: «som man forakter av hele sin sjel». Hebr.: . . . nẹfesj; gr.: . . . psykhẹn; lat.: . . . ạnimam.
El.: «har sagt til ham som sjelen forakter og nasjonen avskyr».
El.: «I en antagelig tid».
Sy tilføyer: «og som et lys for folkene».
El.: «de bundne».
El.: «alle nakne høyder».
El.: «barmhjertighet».
Bokst.: «fra havet», dvs. fra Middelhavet, vest for Juda.
«Sinims», M; syr.: Senjam; TVg: «sydens»; LXX: «persernes».
El.: «barmhjertighet».
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
«deg», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «Sion».
«mine håndflater». M: «håndflater»; Sy: «mine henders håndflater»; LXXVg: «mine hender».
«tatt til fange», ved en liten tekstrettelse; M: «satt til side; veket bort».
«mitt signal». Hebr.: nissị (av nes).
El.: «fornemme damer».
Bokst.: «nesene».
Bokst.: «noe som er tatt».
«tyrannens flokk av fanger», ved en tekstrettelse; M: «den rettferdige flokk av fanger».