Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 46:1–13

46  Bel+ har bøyd seg,+ Nẹbo krøker seg; deres gudebilder+ er blitt overlatt til de ville dyr og til husdyrene — deres last, deres oppakning, en bør for de trette dyr.  De må krøke seg; de må hver og én på samme måte bøye seg; de er rett og slett ikke i stand til å redde børen unna,+ men i fangenskap må deres egen sjel gå.+  «Hør på meg, Jakobs hus, og alle dere som er igjen* av Israels hus,+ dere som er blitt ført av meg fra mors liv, som er blitt båret fra mors skjød.+  Like til DERES alderdom er jeg den samme;+ og til dere har fått grått hår, er det jeg som skal fortsette å holde oppe.+ Jeg selv skal visselig gripe inn,+ for at jeg selv skal bære, og for at jeg selv skal holde oppe og bringe redning.+  Hvem vil dere ligne meg med+ eller sidestille meg med eller sammenligne meg med, så vi kan være hverandre lik?+  Det er noen som ødselt tømmer gullet ut av pungen, og med vektarmen veier de opp sølvet. De leier en metallarbeider, og han gjør det til en gud.*+ De kaster seg ned, ja, de bøyer seg.+  De tar den på skulderen,+ de bærer den og setter den på dens plass for at den skal bli stående. Fra det stedet hvor den står, flytter den seg ikke.+ Selv om en roper til den, svarer den ikke; den frelser ingen fra hans trengsel.+  Husk dette, så dere kan samle mot.* Legg dere det på hjertet,+ dere overtredere.+  Husk de første ting fra fordums tid,+ at jeg er Den Guddommelige,*+ og at det ikke er noen annen Gud,*+ og at ingen er meg lik+ 10  den som fra begynnelsen forteller om enden,+ og fra fordums tid om de ting som ikke er gjort,+ den som sier: ’Mitt råd* skal stå fast,+ og alt som behager meg, skal jeg gjøre’,+ 11  den som tilkaller en rovfugl fra soloppgangen,+ fra et land langt borte den mann som skal fullbyrde mitt* råd.*+ Ja, jeg har sagt det; jeg skal også la det komme.+ Jeg har utformet det; jeg skal også gjøre det.+ 12  Hør på meg, dere som er sterke i hjertet,+ dere som er langt borte fra rettferdighet.+ 13  Jeg har latt min rettferdighet komme nær.+ Den er ikke langt borte,+ og min frelse — den vil ikke drøye.+ Og jeg vil gi frelse i Sion, min skjønnhet til Israel.»+

Fotnoter

El.: «og hele resten».
«og han gjør det til en gud». Hebr.: weja‛asẹhu ’el.
El.: «fatte mot», HAL, s. 96.
«Den Guddommelige». El.: «Gud». Hebr.: ’El; gr.: ho theọs.
«Gud». Hebr.: ’Elohịm.
El.: «Min beslutning».
«mitt», Mmargen i overensstemmelse med LXX; 1QIsaM: «hans (sitt)».
«den mann som skal fullbyrde mitt råd». Bokst. (ifølge Mmargen): «mitt råds mann [hebr.: ’isj]».