Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 42:1–25

42  Se, min tjener,+ som jeg har et fast grep om!+ Min utvalgte,+ som min sjel har godkjent!+ Jeg har lagt min ånd* i ham.+ Rett skal han bringe ut til nasjonene.+  Han skal ikke rope eller heve sin røst, og på gaten* skal han ikke la sin røst bli hørt.+  Intet knekket siv skal han knuse;+ og en svakt lysende linveke skal han ikke slokke. I sannferdighet skal han føre retten* fram.+  Han skal ikke bli svak eller bli knekket* før han får innført rett på jorden;+ og på hans lov skal øyene* fortsette å vente.*+  Dette er hva den sanne Gud, Jehova, har sagt, himlenes Skaper+ og Den Store som spenner dem ut,*+ han som brer ut jorden+ og dens grøde,+ han som gir pust*+ til folket på den+ og ånd til dem som vandrer på den:+  «Jeg, Jehova, har kalt deg i rettferdighet,+ og jeg griper din hånd.+ Og jeg skal verne deg og gi deg som en pakt for folket,+ som et lys for nasjonene,+  for at du skal åpne de blinde øyne,+ føre fangen ut av fangehullet,+ føre dem som sitter i mørke,+ ut av varetektshuset.  Jeg er Jehova. Det er mitt navn;+ og min herlighet skal jeg ikke gi til noen annen,+ heller ikke min lovprisning+ til utskårne bilder.+  De første ting — se, de er kommet,+ men nye ting forkynner jeg nå. Før de begynner å spire fram, lar jeg dere høre om dem.»+ 10  Syng for Jehova en ny sang,+ hans pris fra jordens ytterste ende,+ dere som drar ned til havet+ og til det som fyller det, dere øyer og dere som bor på dem.+ 11  La ødemarken+ og dens byer heve sin røst, de bosetninger som Kẹdar bor i.+ La dem som bor på den steile klippen,+ rope av glede. La folk rope høyt fra toppen av fjellene. 12  La dem tilskrive Jehova herlighet,+ og la dem forkynne hans pris på øyene.+ 13  Som en veldig mann skal Jehova selv dra ut.+ Som en kriger* skal han vekke nidkjærhet.+ Han skal rope, ja, han skal utstøte et krigsrop;+ han skal vise seg mektigere enn sine fiender.+ 14  «Jeg har tidd i lang tid.+ Jeg forble taus.+ Jeg fortsatte å vise selvkontroll.+ Lik en fødende kvinne skal jeg stønne, gispe og snappe etter luft, alt på én gang.+ 15  Jeg skal herje+ fjell og høyder, og alle deres planter skal jeg la tørke bort. Og jeg vil forvandle elver til øyer, og sivgrodde dammer skal jeg tørke ut.+ 16  Og jeg vil la de blinde vandre på en vei som de ikke har kjent;+ på en sti som de ikke har kjent, skal jeg la dem gå.+ Jeg skal forvandle et mørkt sted foran dem til lys,+ og ulendt terreng til slett land.+ Dette er de ting som jeg vil gjøre for dem, og jeg vil ikke forlate dem.»+ 17  De må vike tilbake, de kommer i høy grad til å bli til skamme,* de som setter sin lit til det utskårne bilde,+ de som sier til et støpt bilde: «Dere er våre guder.»*+ 18  Hør, dere døve; og løft blikket for å se, dere blinde.+ 19  Hvem er blind, om ikke min tjener, og hvem er døv som mitt sendebud, som jeg sender? Hvem er blind som den som lønnes,* eller blind som Jehovas tjener?+ 20  Det var mange ting å se, men du fortsatte ikke å gi akt.+ Det var noe å åpne ørene for, men du* fortsatte ikke å lytte.+ 21  Jehova selv har for sin rettferdighets+ skyld funnet behag i å gjøre loven+ stor og majestetisk. 22  Men det er et folk som en har røvet fra og plyndret;+ de er alle fanget i hullene, og i varetektshusene har de vært holdt skjult.+ De er blitt til rov, og det er ingen befrier,+ til bytte, og det er ingen som sier: «Gi tilbake!» 23  Hvem blant dere vil lytte til dette? Hvem vil gi akt og høre for framtiden?+ 24  Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røverne? Er det ikke Jehova, han som vi har syndet mot, og hvis veier de ikke ville vandre på, og hvis lov de ikke lyttet til?+ 25  Derfor fortsatte Han å utøse voldsom harme, sin vrede og krigens styrke over ham.+ Og den fortsatte å fortære ham rundt omkring,+ men han gav ikke akt;+ og den fortsatte å flamme opp mot ham, men han la seg ikke noe på hjertet.+

Fotnoter

«min ånd». Hebr.: ruchị.
«på gaten». El.: «utenfor».
El.: «dommen». Hebr.: misjpạt; lat.: iudịcium.
«Han skal . . . bli knekket». Hebr.: jarụts, i overensstemmelse med ratsụts («knekket») i v. 3a.
El.: «kystlandene».
«og på hans navn skal nasjoner håpe», LXX. Se Mt 12:21.
«Den Store som spenner . . . ut», flt. på hebr., tydeligvis majestetsflt.
«pust». Hebr.: nesjamạh, samme ord som i 1Mo 2:7.
Bokst.: «en krigenes mann».
El.: «bli skamfulle».
«våre guder». Hebr.: ’elohẹnu.
El.: «den som er med i en fredspakt».
«du», Vg og ca. 60 hebr. hss.; TLXXSy: «dere»; M: «han».