Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 41:1–29

41  «Hør på meg i taushet, dere øyer;*+ og la folkegrupper+ få ny kraft. La dem komme nærmere.+ La dem så tale. La oss sammen tre fram for retten.+  Hvem har vekket opp en fra soloppgangen?+ Hvem gikk i rettferdighet i gang med å kalle ham til sine føtter, for å overgi nasjonene framfor ham og for å la ham undertvinge endog konger?+ Hvem fortsatte å gi dem lik støv til hans sverd, slik at de er blitt drevet omkring lik halmstrå med hans bue?+  Hvem fortsatte å forfølge dem, fortsatte i fred å dra fram på sine føtter på den stien som han ikke kom på?  Hvem har vært virksom+ og har gjort dette, kalt generasjonene fram fra begynnelsen?+ Jeg, Jehova, Den Første;+ og hos de siste er jeg den samme.»+  Øyene+ så det og begynte å frykte. Til og med jordens ytterste ender begynte å skjelve.+ De nærmet seg og fortsatte å komme.  De gikk i gang med å hjelpe hver og én sin neste, og en pleide å si til sin bror: «Vær sterk!»+  Kunsthåndverkeren begynte derfor å styrke metallarbeideren;+ den som glatter ut med smihammeren, begynte å styrke den som hamrer på ambolten, idet han sa om loddingen: «Den er god.» Til slutt festet en det med nagler, så det ikke kunne bli brakt til å vakle.+  «Men du, Israel, er min tjener,+ du, Jakob, som jeg har utvalgt,+ min venn+ Abrahams ætt,*+  som jeg har tatt fra jordens ytterste ender,+ og som jeg har kalt helt fra dens fjerne deler.+ Derfor sa jeg til deg: ’Du er min tjener;+ jeg har utvalgt deg,+ og jeg har ikke forkastet deg.+ 10  Vær ikke redd, for jeg er med deg.+ Se deg ikke spent omkring, for jeg er din Gud.*+ Jeg vil styrke deg.+ Jeg vil virkelig hjelpe deg.+ Ja, jeg vil ha et fast grep om deg med min rettferdighets+ høyre hånd.’+ 11  Se, alle som blir opptent av vrede mot deg, skal bli til skamme* og bli ydmyket.+ De menn som tretter med deg, skal bli til intet og gå til grunne.+ 12  Du vil lete etter dem, men du vil ikke finne dem, de menn som ligger i strid med deg.+ De skal bli til intet og til ingenting,+ de menn som fører krig mot deg. 13  For jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd;+ jeg er den som sier til deg: ’Vær ikke redd.+ Jeg selv vil hjelpe deg.’+ 14  Vær ikke redd, Jakob, du mark,+ dere Israels menn.*+ Jeg selv vil hjelpe deg,»* lyder utsagnet fra Jehova, ja din Gjenkjøper,+ Israels Hellige. 15  «Se, jeg har gjort deg til en treskeslede,+ et nytt treskeredskap som har tveeggete tenner. Du skal trampe ned fjellene og knuse dem; og høydene skal du gjøre lik agnene.+ 16  Du skal kaste dem lik korn,+ og en vind skal føre dem bort,+ og en storm skal drive dem i forskjellige retninger.+ Og selv skal du glede deg i Jehova.+ I Israels Hellige skal du rose deg.»+ 17  «De nødstilte og de fattige søker etter vann,+ men det er ikke noe. Deres tunge er blitt tørr+ av tørst.+ Jeg, Jehova, skal svare dem.+ Jeg, Israels Gud,* skal ikke forlate dem.+ 18  På nakne høyder skal jeg åpne for elver, og midt på dalslettene for kilder.+ Jeg skal gjøre ødemarken til en sivgrodd vanndam og det vannløse land til kilder med vann.+ 19  I ødemarken skal jeg sette sedertre, akasie og myrte og oljetre.+ På ørkensletten* skal jeg samtidig sette einertre, ask og sypress,+ 20  for at folk samtidig skal se og vite og gi akt på og innse at det er Jehovas hånd som har gjort dette, og Israels Hellige som har skapt det.»+ 21  «Legg fram DERES tvistemål,»+ sier Jehova. «Framfør DERES argumenter,»+ sier Jakobs Konge.+ 22  «Framfør noe og fortell oss om de ting som skal skje. De første ting — hva de var — fortell om dem, så vi kan vende vårt hjerte til dem og få kjenne deres framtid. Eller de kommende ting — la oss få høre om dem.+ 23  Fortell om de ting som skal komme senere, så vi kan vite at dere er guder.*+ Ja, dere bør gjøre noe godt eller gjøre noe ondt, så vi kan se oss spent omkring og samtidig se det.+ 24  Se, dere er intet, og DERES verk er ingenting.+ En vederstyggelighet er enhver som velger dere.+ 25  Jeg har vekket opp en fra nord, og han skal komme.+ Fra solens oppgang + skal han påkalle mitt navn. Og han skal komme over styresmenn som om de var leire,+ ja lik en pottemaker som tråkker ned den fuktige massen. 26  Hvem har fortalt noe fra begynnelsen, så vi kan vite det, eller fra tidligere tider, så vi kan si: ’Han har rett’?+ Det finnes virkelig ingen som forteller noe. Det finnes virkelig ingen som lar en høre noe. Det finnes virkelig ingen som hører noen uttalelser fra dere.»+ 27  Det finnes en, den første, som sier til Sion: «Se, her er de!»,+ og til Jerusalem skal jeg gi en som bringer godt budskap.+ 28  Og jeg fortsatte å se, men det fantes ingen; og av disse fantes det heller ikke noen som gav råd.+ Og jeg fortsatte å spørre dem, for at de skulle svare. 29  Se, de er alle intet.* Deres gjerninger er ingenting. Deres støpte bilder er vind* og noe uvirkelig.+

Fotnoter

El.: «kystland», dvs. områder ved Middelhavet.
«min venn Abrahams ætt». El.: «ætten (avkommet) til Abraham, han som elsket meg».
«din Gud». Hebr.: ’Elohẹjkha.
El.: «bli skamfulle».
«dere . . . menn». Hebr.: methẹ.
«deg», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «mark».
«Israels Gud». Hebr.: ’Elohẹ Jisra’ẹl.
El.: «I Araba». Se fotn. til 5Mo 1:1, «på ørkenslettene».
Bokst.: «at guder dere er». Hebr.: ki ’elohịm ’attẹm.
«intet», ved en liten tekstrettelse i overensstemmelse med 1QIsaTSy; M: «noe skadelig».
«vind». Hebr.: rụach. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».