Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 37:1–38

37  Og det skjedde da kong Hiskịa hørte det, at han straks sønderrev sine klær og kledde seg i sekkelerret+ og gikk inn i Jehovas hus.+  Videre sendte han Ẹljakim,+ som var satt over husstanden, og sekretæren Sjẹbna+ og de eldste* blant prestene,+ kledd i sekkelerret, til Jesaja,+ sønn av Ạmoz, profeten.+  Og de sa så til ham: «Dette er hva Hiskịa har sagt: ’Dette er en dag med trengsel+ og refselse og foraktfull frekkhet,+ for sønnene er kommet helt til livmormunnen,* men det er ingen kraft til å føde.+  Kanskje Jehova din Gud* hører alle rabsjạkens ord,+ han som hans herre,* kongen i Assyria, har sendt for å håne+ den levende Gud,* og Jehova din Gud krever ham til regnskap for de ord som han har hørt.+ Og du må sende opp en bønn+ for den rest som ennå finnes.’»+  Kong Hiskịas tjenere kom altså inn til Jesaja.+  Da sa Jesaja til dem: «Dette er hva dere skal si til DERES herre: ’Dette er hva Jehova har sagt:+ «Vær ikke redd+ på grunn av de ord som du har hørt, og som Assyrias konges tjenere+ har spottet meg med.  Se, jeg legger en ånd+ i ham, og han skal høre en melding+ og vende tilbake til sitt eget land; og jeg skal visselig la ham falle for sverdet i sitt eget land.»’»+  Etter dette vendte rabsjạken+ tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Lịbna,+ for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lạkisj.+  Nå hørte han at det ble sagt om Tirhạka,+ kongen i Etiopia:* «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte det, sendte han straks sendebud+ til Hiskịa, idet han sa: 10  «Dette er hva dere skal si til Hiskịa, Judas konge: ’La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg,+ når han sier: «Jerusalem vil ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.»+ 11  Se, du har selv hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, at de har viet dem til tilintetgjørelse;+ skal så du bli utfridd?+ 12  Har gudene+ til de nasjonene som mine forfedre ødela, utfridd dem,+ ja Gọsan+ og Kạran+ og Rẹsef og Edens+ sønner som var i Tel-Ạssar? 13  Hvor er Hạmats+ konge og Ạrpads+ konge og kongen over byen Sefarvạjim+ — over Hẹna og over Ịvva?’»+ 14  Så tok Hiskịa brevene av sendebudenes hånd og leste dem,+ og deretter gikk Hiskịa opp til Jehovas hus og bredte det ut framfor Jehova.+ 15  Og Hiskịa begynte å be til Jehova,+ idet han sa: 16  «Hærstyrkenes Jehova, Israels Gud,+ som sitter over kjerubene, du alene er den sanne Gud for alle jordens riker.+ Det er du som har dannet himlene og jorden.+ 17  Bøy ditt øre til, Jehova, og hør!+ Lukk opp dine øyne,+ Jehova, og se, og hør alle de ord som Sạnkerib+ har sendt for å håne den levende Gud.*+ 18  Det er sant, Jehova, at Assyrias konger har herjet alle landene, og sitt eget land.+ 19  Og deres guder ble overgitt til ilden,+ fordi de ikke var guder,*+ men verk av menneskehender,+ tre og stein; derfor tilintetgjorde de dem.+ 20  Og nå, Jehova, vår Gud,+ frels oss av hans hånd,+ så alle jordens riker kan kjenne at du, Jehova, alene er Gud.»*+ 21  Og Jesaja, sønn av Ạmoz, sendte så bud til Hiskịa og sa: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Fordi du har bedt til meg angående Sạnkerib, kongen i Assyria,+ 22  er dette det ord som Jehova har talt mot ham: «Jomfruen, Sions datter,* har foraktet deg, hun har spottet deg.+ Bak deg har Jerusalems datter* ristet på hodet.+ 23  Hvem har du hånt+ og spottet?+ Og mot hvem har du hevet din røst,+ og mot hvem løfter du dine øyne til det høye?+ Det er mot Israels Hellige!+ 24  Ved dine tjenere har du hånt Jehova,* og du sier:+ ’Med mine mange stridsvogner skal jeg selv+ — skal jeg sannelig stige opp til fjellområdenes høyde,+ de fjerneste deler av Libanon;+ og jeg skal hogge ned dets høye sedrer, dets utsøkte einertrær.+ Og jeg skal trenge fram til dets ytterste høyde,* dets frukthages skog.+ 25  Jeg — jeg skal sannelig grave og drikke vann, og med mine fotsåler skal jeg tørke ut alle Egypts* Nil-kanaler.’+ 26  Har du ikke hørt det?+ Fra fjerne tider har det vært det jeg vil gjøre.+ Fra svunne dager har jeg jo utformet det.+ Nå vil jeg la det komme.+ Og du skal la befestede byer bli lagt øde som ruinhauger.+ 27  Og deres innbyggere vil være kraftløse;+ de vil rett og slett være skrekkslagne og bli til skamme.+ De skal bli som markens planter og grønt, spedt gress,+ gress på takene+ og på terrassen for østavinden.+ 28  Og når du sitter stille,* og når du går ut,+ og når du kommer inn, så vet jeg det,+ likeså når du hisser deg opp mot meg,+ 29  for din opphisselse mot meg+ og din brøling har nådd opp til mine ører.+ Og jeg skal visselig sette min krok i din nese og mitt bissel mellom dine lepper,+ og jeg skal i sannhet føre deg tilbake den veien du er kommet.»+ 30  Og dette skal være tegnet for deg: Dette året vil en spise det som vokser opp fra spilte korn,+ og i det andre året korn som skyter opp av seg selv; men i det tredje året skal dere så og høste og plante vingårder og spise deres frukt.+ 31  Og de som slipper unna av Judas hus, de som er blitt tilbake,+ skal i sannhet slå rot nede og bære frukt oppe.+ 32  For fra Jerusalem skal en rest utgå,+ og de unnslupne fra Sion-fjellet.+ Det er hærstyrkenes Jehovas nidkjærhet som skal gjøre dette.+ 33  Derfor, dette er hva Jehova har sagt om kongen i Assyria:+ «Han skal ikke komme inn i denne byen+ og ikke skyte en pil inn i den og ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en beleiringsvoll mot den.»’+ 34  ’Den veien som han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme,’ lyder Jehovas utsagn.+ 35  ’Og jeg skal med sikkerhet forsvare+ denne byen for å frelse den, for min egen skyld+ og for min tjener Davids skyld.’»+ 36  Og Jehovas engel+ gikk deretter ut og slo i hjel hundre og åttifem tusen i assyrernes leir.+ Da folk stod opp, tidlig om morgenen, se, da var de alle sammen døde kropper.+ 37  Derfor brøt Sạnkerib,+ kongen i Assyria, opp og drog bort og vendte tilbake+ og slo seg til i Nịnive.+ 38  Og det skjedde mens han bøyde seg ned i sin gud*+ Nịsroks hus,+ at hans egne sønner Adrammẹlek og Sarẹser slo ham i hjel med sverdet,+ og selv unnslapp de til Ạrarat-landet.*+ Og hans sønn Asarhạddon+ begynte å regjere i hans sted.

Fotnoter

El.: «de eldre mennene».
Bokst.: «gjennombruddets sted». Jf. 66:9.
«din Gud». Hebr.: ’Elohẹjkha.
«hans herre». Hebr.: ’adhonạw (av ’adhọn), majestetsflt.
«den levende Gud». Hebr.: ’Elohịm chai; adjektivet chai, «levende», angir ent., selv om ’Elohịm er flt.
«i Etiopia», Vg; LXX: «over etiopierne»; MTSy: «i Kusj».
Se fotn. til v. 4, «den levende Gud».
«ikke var guder». El.: «ikke var Gud». Hebr.: lo’ ’elohịm.
«Gud», tilføyd i overensstemmelse med 1QIsa og 2Kg 19:19.
El.: «Sion-datteren; datteren Sion».
El.: «Jerusalem-datteren; datteren Jerusalem».
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
«høyde», M; i 2Kg 19:23: «overnattingssted».
«Egypts». Hebr.: Matsọr, ent. Jf. fotn. til 36:6.
«gress på takene, som blir avsvidd for østavinden. (28) Når du reiser deg, og når du sitter stille», 1QIsa.
«sin gud». Hebr.: ’elohạw (av ’elọah), majestetsflt., brukt om den falske guden Nisrok.
«Ararat-landet», MVg; TSy: «Kardo-landet»; LXX: «Armenia».