Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 33:1–24

33  Ve deg som herjer, uten at du selv blir herjet, og deg som handler forrædersk, uten at andre har handlet forrædersk mot deg!*+ Så snart du er ferdig med å herje, skal du bli herjet.+ Så snart du har sluttet med å handle forrædersk, skal de handle forrædersk mot deg.+  Jehova, vis oss din gunst.+ Til deg har vi satt vårt håp.+ Bli vår* arm+ hver morgen,+ ja vår frelse i trengselstiden.+  Ved lyden av larm har folkeslag flyktet.+ Når du har reist deg, er nasjoner blitt spredt.+  Og DERES bytte+ skal virkelig samles som når kakerlakkene samler, som gresshoppesvermers framstorming når de stormer fram mot en.+  Jehova skal visselig bli opphøyd,+ for han bor i det høye.+ Han skal fylle Sion med rett og rettferdighet.+  Og dine tiders pålitelighet skal vise seg å være en rikdom av frelse+ — visdom og kunnskap,+ frykten for Jehova,+ det som er hans skatt.  Se, deres helter* har skreket på gaten; fredens sendebud*+ kommer til å gråte bittert.  Landeveiene er blitt lagt øde;+ den som drog fram på stien, er forsvunnet.+ Han har brutt pakten;+ han har foraktet byene;+ han har ikke aktet på det dødelige menneske.*+  Landet* er blitt rammet av sorg; det har visnet bort.*+ Libanon er blitt beskjemmet;+ det har smuldret bort. Sạron+ er blitt som ørkensletten; og Bạsjan og Kạrmel rister sine blad av.+ 10  «Nå vil jeg reise meg,»+ sier Jehova, «nå vil jeg opphøye meg;+ nå vil jeg heve meg opp.+ 11  Dere unnfanger tørt gress;+ dere kommer til å føde halmstrå. DERES egen ånd kommer til å fortære dere som en ild.+ 12  Og folkeslag skal bli som når en brenner kalk. Som avhogde torner kommer de til å bli satt i brann, ja med ild.+ 13  Hør, dere som er langt borte, hva jeg skal gjøre!+ Og kjenn, dere som er nær, min styrke.+ 14  I Sion er synderne blitt slått av redsel;+ skjelving har grepet de frafalne:+ ’Hvem av oss kan bo noen tid ved en fortærende ild?+ Hvem av oss kan bo noen tid ved langvarige storbranner?’+ 15  Det finnes en som vandrer i vedvarende rettferdighet+ og taler det som er rettskaffent,+ som forkaster den urette vinning som oppnås ved bedrageri,+ som rister sin hånd fri, så den ikke griper en bestikkelse,+ som stopper sitt øre til for ikke å høre om blodsutgytelse, og som lukker sine øyne for ikke å se det som er ondt.+ 16  Det er han som skal bo på høydene;+ hans sikre høyde skal være vanskelig tilgjengelige steile klipper.+ Hans brød skal med sikkerhet bli gitt ham;+ hans vannforsyning skal være uuttømmelig.»+ 17  En konge i sin skjønnhet skal dine øyne skue;+ de skal se et land langt borte.+ 18  Ditt hjerte skal tale lavmælt+ om noe skremmende: «Hvor er sekretæren? Hvor er den som betaler ut?+ Hvor er den som teller tårnene?»+ 19  Et frekt* folk skal du ikke se, et folk med et språk* som er så vanskelig å skjønne at en ikke kan lytte til det, med en stammende tunge som du ikke forstår.+ 20  Se på Sion,+ våre festtiders by!+ Dine egne øyne skal se Jerusalem som et uforstyrret tilholdssted, et telt som ingen pakker sammen.+ Aldri skal dets teltplugger bli rykket opp, og ingen av dets reip skal bli revet over.+ 21  Men der skal Majesteten,+ Jehova, for oss være et sted med elver,+ med brede* kanaler. På det kommer det ingen galeiflåte, og ikke noe majestetisk skip kommer til å fare over det. 22  For Jehova er vår Dommer,+ Jehova er vår Lovgiver,+ Jehova er vår Konge;+ han er den som skal frelse oss.+ 23  Dine* reip skal henge slakke; sin mast kommer de ikke til å holde fast oppreist; de har ikke spent ut noe seil. På den tiden skal bytte i overflod bli fordelt; selv de halte skal virkelig ta mye plyndringsgods.+ 24  Og ingen innbygger skal si: «Jeg er syk.»+ Folket som bor i landet,* vil ha fått sin misgjerning tilgitt.+

Fotnoter

«deg», T, 8 hebr. hss. og 4 trykte utg.; 1QIsaM, 20 hebr. hss. og 7 trykte utg.: «ham».
«vår», TSyVgc og noen hebr. hss.; 1QIsaM og noen hebr. hss.: «deres».
«Deres helter». Hebr.: ’er’ellạm; betydningen er usikker.
El.: «utsendinger».
«det dødelige menneske». Hebr.: ’enọsj.
El.: «Jorden».
El.: «det er blitt angrepet av lus».
El.: «barbarisk»; el.: «formastelig».
Bokst.: «en leppe».
Jf. fotn. til 1Mo 34:21, «vidstrakt».
«Dine», hunkj. på hebr.
El.: «på jorden». Bokst.: «i det; på den», hunkj. på hebr.; viser til landet el. jorden, som er hunkj. på hebr.