Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 24:1–23

24  Se, Jehova tømmer landet* og legger det øde,+ og han har snudd om på* dets overflate+ og spredt dets innbyggere.+  Og det skal gå med folket som med presten; med tjeneren som med hans herre;* med tjenestekvinnen som med hennes frue; med kjøperen som med selgeren; med den som låner ut, som med låneren; med den som tar rente,* som med den som betaler rente.*+  Landet skal visselig bli tømt, og det skal visselig bli plyndret,+ for Jehova selv har talt dette ord.+  Landet er blitt rammet av sorg,+ det har svunnet hen. Det fruktbare land* har visnet bort, det har svunnet hen. De høytstående av landets folk har visnet bort.+  Og selve landet er blitt besmittet under sine innbyggere,+ for de har overtrådt lovene,+ endret forordningen,+ brutt den pakt+ som varer til uavgrenset tid.  Derfor har forbannelsen fortært landet,+ og de som bor i det, blir regnet for skyldige. Derfor har landets innbyggere minket i antall, og svært få dødelige mennesker er blitt tilbake.+  Den nye vinen er blitt rammet av sorg, vinranken har visnet;+ alle som var glade i hjertet, har begynt å sukke.+  Tamburinenes jubel har opphørt, de opprømtes larm har tatt slutt, harpens jubel har opphørt.+  Uten sang drikker de vin; rusdrikken blir bitter for dem som drikker den. 10  Den forlatte byen er blitt brutt ned;+ hvert hus er blitt lukket, så en ikke kommer inn. 11  Det lyder skrik i gatene på grunn av mangel på vin. All fryd er blitt borte;* landets jubel har forsvunnet.+ 12  I byen er en forferdende tilstand blitt tilbake; porten er blitt knust så den bare er en grushaug.+ 13  For slik skal det bli i landets midte, midt iblant folkene, som når en slår ned oliven fra oliventreet,+ som etterhøsten, når druehøsten er slutt.+ 14  Disse skal heve sin røst, de skal rope av glede. Over Jehovas overhøyhet skal de i sannhet bryte ut i jubel fra havet.*+ 15  Derfor skal de gi ære til Jehova+ i lysets område,*+ til Jehovas, Israels Guds,* navn på øyene i havet.+ 16  Fra landets ytterste ende* har vi hørt sang og spill:+ «Pryd til Den Rettferdige!»+ Men jeg sier: «For meg er det magerhet,+ for meg er det magerhet! Ve meg! Forræderne har handlet forrædersk.+ Ja, med forræderi har forræderne handlet forrædersk.»+ 17  Redsel og grop og felle er over deg, du innbygger i landet.+ 18  Og det skal skje at den som flykter for lyden av det som framkaller redsel, skal falle i gropen, og den som kommer opp av gropens indre, skal bli fanget i fellen.+ For slusene* i det høye skal i sannhet bli åpnet,+ og landets grunnvoller skal skjelve.+ 19  Landet har virkelig revnet, landet er virkelig blitt ristet, landet er virkelig blitt brakt til å vakle.+ 20  Landet raver virkelig som en full mann, og det har svaiet fram og tilbake som et vaktskur.+ Og dets overtredelse er blitt tyngende på det,+ og det skal falle, slik at det ikke reiser seg igjen.+ 21  Og det skal skje på den dagen at Jehova skal vende sin oppmerksomhet mot det høyes hær i det høye og mot jordens konger på jorden.+ 22  Og de skal sannelig bli samlet som når fanger blir samlet til den dype gropen,+ og de skal bli stengt inne i fangehullet;+ og etter mange dager skal oppmerksomheten bli rettet mot dem.+ 23  Og fullmånen er blitt beskjemmet, og den glødende solen er blitt skamfull,+ for hærstyrkenes Jehova er blitt konge+ på Sion-fjellet+ og i Jerusalem og framfor sine eldre menn med herlighet.+

Fotnoter

El.: «jorden». Hebr.: ha’ạrets.
«snudd om på». El.: «forstyrret».
«som med hans herre». Hebr.: ka’dhonạw (av ’adhọn), majestetsflt.
«den som tar rente». El.: «kreditoren».
«den som betaler rente». El.: «debitoren; låntageren».
Se fotn. til 13:11, «det fruktbare land».
Bokst.: «er blitt som kveld; er blitt mørk».
El.: «fra vest».
Bokst.: «i lysene». Det siktes tydeligvis til de østlige områdene, ved den østlige horisonten.
«Guds». Hebr.: ’Elohẹ.
«ytterste ende». Bokst.: «vinge».
El.: «vinduene».