Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 22:1–25

22  Utsagnet om synets* dal:+ Hva er det da i veien med deg,* siden du, hele du, er gått opp på takene?+  Du var full av larm, en støyende stad, en jublende by.+ Dine slagne er ikke de som er slått i hjel med sverdet, og heller ikke de som har dødd i strid.+  Alle dine herskere+ har flyktet på én gang.+ Uten at det trengtes en bue, er de blitt tatt til fange. Alle hos deg som er blitt funnet, er blitt tatt til fange sammen.+ Langt bort hadde de rømt.  Derfor har jeg sagt: «Vend DERES blikk bort fra meg. Jeg vil gråte bittert.+ PRESS ikke på for å trøste meg over herjingen av mitt folks datter.*+  For det er en dag med forvirring+ og nedtråkking+ og bestyrtelse+ som Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, har i synets* dal. Der er den som river ned muren,+ og ropet* lyder mot fjellet.+  Og Ẹlam+ har løftet koggeret, i jordmenneskets stridsvogn, med stridshester; og Kir+ har tatt dekket av skjoldet.  Og det skal skje at de beste av dine* lavsletter skal bli fulle av stridsvogner, og stridshestene skal med sikkerhet ta oppstilling ved porten,  og en skal ta bort det som skjermer Juda. Og på den dagen skal du se mot skoghusets+ våpenarsenal,+  og revnene i Davidsbyen skal dere sannelig se, for de vil virkelig være mange.+ Og dere kommer til å samle opp den nedre dammens+ vann. 10  Og husene i Jerusalem skal dere virkelig telle. Dere kommer også til å rive husene ned for å gjøre muren+ umulig å komme over. 11  Og et oppsamlingsbasseng skal dere lage mellom de to murene, for den gamle dammens+ vann. Og dere kommer visselig ikke til å vende blikket mot dets Store Frambringer; og ham som formet det for lenge siden, kommer dere avgjort ikke til å se. 12  Og Den Suverene+ Herre, hærstyrkenes Jehova, skal på den dagen oppfordre til gråt+ og til sorg og til at en raker seg skallet, og til at en binder sekkelerret om seg.+ 13  Men se, det er jubel og fryd, en slakter kveg og slakter sauer, en spiser kjøtt og drikker vin:+ ’La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.’»+ 14  Og for mine ører har hærstyrkenes Jehova åpenbart seg:+ «’Denne misgjerningen vil ikke bli sonet+ for dere før dere dør,’+ har Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, sagt.» 15  Dette er hva Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, har sagt: «Gå av sted, gå inn til denne forvalteren,* til Sjẹbna,+ som er satt over huset:+ 16  ’Hva er av interesse for deg her, og hvem er av interesse for deg her, siden du her har hogd deg ut et gravsted?’+ På en høyde hogger han ut sitt gravsted; i en steil klippe huler han seg ut en bolig. 17  ’Se, Jehova kaster deg ned med et voldsomt kast, du sunne og sterke mann, og griper deg med makt. 18  Han skal med sikkerhet rulle deg hardt* sammen, som en ball som kastes til et vidstrakt land.* Der skal du dø, og der skal din herlighets vogner bli til vanære for din herres* hus. 19  Og jeg vil støte deg bort fra din post,* og fra din embetsstilling* skal en rive deg ned.+ 20  Og det skal skje på den dagen at jeg vil kalle på min tjener,*+ nemlig Ẹljakim,+ Hilkịas* sønn.+ 21  Og jeg vil kle ham i din kjortel, og ditt skjerf skal jeg binde fast omkring ham,+ og ditt herredømme* skal jeg gi i hans hånd; og han skal bli en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.+ 22  Og jeg vil legge nøkkelen+ til Davids hus på hans skulder, og han skal åpne uten at noen lukker, og han skal lukke uten at noen åpner.+ 23  Og jeg vil slå ham inn som en knagg+ på et sikkert sted, og han skal bli som en herlighets trone for sin fars hus.+ 24  Og på ham skal de henge all den herlighet som tilhører hans fars hus — etterkommerne og sideskuddene, alle kar av det mindre slaget, karene av skåltypen så vel som alle kar som hører til de store krukkene. 25  På den dagen,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, ’skal den knagg+ som er slått inn på et sikkert sted, bli fjernet,+ ja, den skal hogges av og falle ned, og den byrde som er på den, skal avskjæres, for Jehova selv har talt.’»+

Fotnoter

«synets», MVg; LXX: «Sions».
«deg», hunkj. på hebr., henvendt til den «stad», el. «by» (begge ord er hunkj. på hebr.), som blir nevnt i v. 2.
El.: «av datteren, mitt folk».
«synets», MVg; LXX: «Sions».
«ropet». Det siktes enten til et nødrop eller til et krigsrop.
«dine», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «mitt folks datter» i v. 4.
«denne forvalteren». Hebr.: hassokhẹn hazzẹh.
«hardt». Bokst.: «[med] en sammenrulling».
Bokst.: «et land [som er] vidt (bredt) til begge sider (på begge hender)».
«din herres». Hebr.: ’adhonẹjkha (av ’adhọn), majestetsflt.
El.: «ditt embete».
El.: «din funksjon; din oppgave».
«på min tjener». Hebr.: le‛avdị; lat.: sẹrvum mẹum.
Navnet betyr «min del (andel) er Jehova». Hebr.: Chilqijjạhu.
«og ditt herredømme». Hebr.: umemsjeltekhạ; gr.: kai ten oikonomịan sou, «og din forvalterstilling».