Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jesaja 10:1–34

10  Ve dem som fastsetter skadelige forordninger,+ og dem som stadig har holdt på med å skrive og har skrevet ut vanskeligheter,  for å drive de ringe bort fra en rettssak og for å fravriste de nødstilte i mitt folk rettferdigheten,+ så enkene kan bli deres bytte, og så de kan røve endog fra de farløse guttene!+  Og hva vil dere gjøre på den dagen da oppmerksomheten blir rettet mot dere,+ og ved ødeleggelsen, når den kommer langt bortefra?+ Til hvem vil dere flykte for å få hjelp,+ og hvor vil dere etterlate DERES herlighet?+  Da må en jo bøye seg blant fangene, og folk fortsetter å falle blant dem som er blitt drept.+ Med henblikk på alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut.+  «Ha! Assyreren,+ min vredes stokk+ og min fordømmelses stav som er i deres hånd!  Mot en frafallen+ nasjon skal jeg sende ham, og mot det folk som er gjenstand for min heftige vrede, skal jeg gi en befaling til ham,+ om å ta mye bytte og ta mye plyndringsgods* og gjøre det* til et sted som tråkkes ned som leiren i gatene.+  Selv om han ikke er slik, vil han føle seg tilskyndt; selv om hans hjerte ikke er slik, vil han legge planer, for det å tilintetgjøre er i hans hjerte,+ og å utslette nasjoner, ikke så få.+  For han kommer til å si: ’Er ikke mine fyrster samtidig konger?+  Er ikke Kạlno+ akkurat som Kạrkemisj?+ Er ikke Hạmat+ akkurat som Ạrpad?+ Er ikke Samạria+ akkurat som Damaskus?+ 10  Når min hånd har nådd den verdiløse gudens riker, som har flere utskårne bilder enn Jerusalem og Samạria,+ 11  vil det ikke da gå slik at akkurat som jeg vil ha gjort med Samạria og med hennes verdiløse guder,+ slik skal jeg gjøre med Jerusalem og hennes avguder?’+ 12  Og det skal skje, når Jehova* avslutter hele sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, at jeg skal kreve Assyrias konge til regnskap for frukten av hans hjertes frekkhet og for hans overlegne øynes innbilskhet.+ 13  For han har sagt: ’Med min hånds kraft skal jeg sannelig gripe inn,+ og med min visdom, for jeg har virkelig forstand; og jeg skal fjerne folkeslags grenser,+ og de ting de har samlet, skal jeg visselig plyndre,+ og jeg skal styrte ned innbyggerne liksom en som er mektig.+ 14  Og som om det gjaldt et fuglerede, skal min hånd+ nå folkenes rikdommer;+ og som når en samler forlatte egg, vil jeg selv samle hele jorden, og det vil med sikkerhet ikke være noen som basker med vingene eller åpner munnen eller piper.’» 15  Vil øksen opphøye seg over den som hogger med den, eller vil sagen gjøre seg større enn den som beveger den fram og tilbake, som om stokken beveget dem* som løfter den, fram og tilbake, som om staven løftet den som ikke er av tre?+ 16  Derfor skal den sanne Herre,* hærstyrkenes Jehova, fortsette å sende en tærende sykdom over hans fete menn,+ og under hans herlighet skal en brann fortsette å brenne som brannen av en ild.+ 17  Og Israels Lys+ skal bli til en ild,+ og hans Hellige til en flamme;+ og den skal flamme opp og fortære hans ugress og hans tornebusker+ på én dag. 18  Og hans skogs og hans frukthages herlighet skal Han gjøre ende på,+ ja fra sjelen like til kjøttet, og det skal bli som når en som er syk,* svinner bort.+ 19  Og resten* av trærne i hans skog — deres antall skal bli slik at selv en gutt vil kunne skrive dem opp.+ 20  Og det skal sannelig skje på den dagen at de som er igjen* av Israel,+ og de som har sluppet unna* av Jakobs hus, aldri mer skal støtte seg til den som slår dem,+ men de skal visselig støtte seg til Jehova, Israels Hellige,+ i sannferdighet.*+ 21  Bare en rest* skal vende tilbake,* Jakobs rest, til Den Veldige Gud.*+ 22  For, Israel, selv om ditt folk skulle vise seg å være som havets sandkorn,+ skal bare en rest* blant dem vende tilbake.+ En utryddelse+ som det er truffet en beslutning om, skal komme flommende i rettferdighet,+ 23  for en utryddelse+ og en streng beslutning skal Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, fullbyrde i hele landets* midte.+ 24  Derfor, dette er hva Den Suverene+ Herre, hærstyrkenes Jehova, har sagt: «Vær ikke redd, du mitt folk som bor i Sion,+ på grunn av assyreren, som pleide å slå deg med stokken,+ og som pleide å løfte sin stav mot deg på samme måte som Egypt gjorde.+ 25  For ennå en meget kort tid — og fordømmelsen+ vil ha nådd en ende, og min vrede, idet de tæres bort.+ 26  Og hærstyrkenes Jehova skal visselig svinge en pisk mot ham+ som ved Mịdjans nederlag ved Ọreb-klippen;+ og hans stav skal være over havet,+ og han skal i sannhet løfte den på samme måte som han gjorde det mot Egypt.+ 27  Og det skal skje på den dagen at hans byrde skal bli tatt bort fra din skulder+ og hans åk fra din nakke,+ og åket skal sannelig bli ødelagt+ på grunn av oljen.»* 28  Han er kommet over Ạjat;+ han har dratt fram gjennom Mịgron; i Mịkmasj+ lar han sine saker bli igjen. 29  De har gått over vadestedet,* Gẹba+ er overnattingssted for dem, Rạma+ har skjelvet, ja, Sauls Gịbea+ har flyktet. 30  Løft din røst i skingrende rop, du Gạllims+ datter. Gi akt, Laisja. Å, du nødstilte Ạnatot!+ 31  Madmẹna har flyktet. Innbyggerne i Gẹbim, de har søkt ly. 32  Det er ennå dag i Nob+ til å gjøre holdt. Han svinger hånden truende* mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.+ 33  Se, den sanne Herre,* hærstyrkenes Jehova, kapper av grener med et forferdende brak;+ og de som er høye av vekst, blir hogd ned, og de høytstående blir fornedret.+ 34  Og han har slått ned skogens kratt med et jernredskap, og for en som er mektig, skal selv Libanon falle.+

Fotnoter

Bokst.: «om å ta bytte som bytte og å plyndre plyndringsgods».
«det». El.: «den»; hankj. på hebr.; viser tilbake til folket el. nasjonen.
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
El.: «den Store (Mektige)», flt. på hebr., muligens majestetsflt. om en enkeltperson.
«den sanne Herre». Hebr.: ha’Adhọn; lat.: Dominạtor. Se tillegget, 1H.
El.: «en som vakler».
«Og resten». Hebr.: usje’ạr. Jf. fotn. til 7:3.
«de som er igjen». El.: «resten». Hebr.: sje’ạr.
El.: «den unnslupne delen».
«i sannferdighet (sannhet; trofasthet)». Hebr.: be’emẹth.
El.: «de som er igjen», som i v. 20.
«Bare en rest skal vende tilbake». Hebr.: sje’ạr jasjụv, på hebr. samme uttrykk som navnet «Sjear-Jasjub» i 7:3; se fotn. til det verset.
«Den Veldige Gud». Hebr.: ’El Gibbọr. Se fotn. til 9:6, «Veldig Gud».
El.: «de som er igjen», som i v. 20.
El.: «jordens».
Det siktes muligens til slik olje som den Gideons 300 menn brukte til faklene sine, ev. slik olje som Israels konger ble salvet med.
El.: «over overgangsstedet; gjennom passasjen».
El.: «Han hytter med neven».
Se tillegget, 1H.