Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 9:1–26

9  Å, om mitt hode var vann og mine øyne en tårekilde!+ Da kunne jeg gråte dag og natt over de slagne blant mitt folks datter.*+  Å, om jeg i ødemarken hadde et overnattingssted for veifarende!+ Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem, for de er alle sammen ekteskapsbrytere,*+ en høytidssamling av forrædere;+  og de spenner sin tunge som sin bue i falskhet;+ men for trofastheten har de ikke vist seg å være mektige i landet.* «For fra ondskap til ondskap gikk de fram, og meg ignorerte de,»+ lyder Jehovas utsagn.  «Vokt dere, hver for sin neste,+ og stol ikke på noen bror.+ For til og med hver bror vil visselig fortrenge den andre,+ og hver neste vil gå omkring som en baktaler,+  og de fortsetter hver især å føre sin neste bak lyset;+ og de taler overhodet ingen sannhet. De har lært sin tunge å tale løgn.+ De har trettet seg ut med å gjøre urett.+  Du sitter midt i svik.+ Ved svik har de nektet å kjenne meg,»+ lyder Jehovas utsagn.  Derfor, dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Se, jeg smelter dem, og jeg må prøve dem,+ for hvordan skal jeg ellers handle på grunn av mitt folks datter?+  Deres tunge er en drepende pil.*+ Svik har den talt. Med sin munn taler en person stadig fred med sin neste; men i sitt indre legger han sitt bakhold.»+  «Skulle jeg ikke på grunn av disse ting kreve dem til regnskap?» lyder Jehovas utsagn. «Eller skulle ikke min sjel hevne seg på en nasjon som er som denne?+ 10  Over fjellene skal jeg stemme i gråt og klage,+ og over beitene i ødemarken en klagesang; for de vil ha blitt brent,+ slik at ikke én mann ferdes der, og folk skal avgjort ikke høre lyden av buskap.+ Både himlenes flygende skapninger og dyrene vil ha flyktet; de vil ha dratt bort.+ 11  Og jeg vil gjøre Jerusalem til steinrøyser,+ til sjakalers tilholdssted;+ og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødslig ødemark, uten en innbygger.+ 12  Hvem er den mann som er vis, så han kan forstå dette, ja den som Jehovas munn har talt til, så han kan fortelle det?+ Av hvilken grunn skulle landet likefram forgå, bli brent som ødemarken, så ingen ferdes der?»+ 13  Og Jehova sa så: «Fordi de har forlatt min lov, som jeg gav for at den skulle være framfor dem, og fordi de ikke har adlydt min røst og ikke har vandret etter den,*+ 14  men har fortsatt å vandre etter sitt hjertes gjenstridighet+ og etter Bạ’al-bildene,*+ som deres fedre hadde lært dem om+ 15  derfor, dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud,* har sagt: ’Se, jeg lar dem, det vil si dette folket, spise malurt,+ og jeg vil la dem drikke forgiftet vann;+ 16  og jeg vil spre dem blant de nasjoner som verken de eller deres fedre har kjent,+ og jeg vil sende sverdet etter dem, inntil jeg har utryddet dem.’+ 17  Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’OPPTRE med forstand og kall på de kvinnene som synger klagesanger,+ så de kan komme; og send også bud til de kyndige* kvinnene, så de kan komme,+ 18  og så de kan skynde seg og stemme i en klage over oss. Og måtte våre øyne renne over av tårer og våre strålende øyne flyte med vann.+ 19  For det er røsten av klage som er blitt hørt fra Sion:+ «Å, hvor vi er blitt herjet!+ Hvor dypt vi har skammet oss! For vi har forlatt landet; for de* har kastet bort våre boliger.»*+ 20  Men hør, dere kvinner, Jehovas ord, og måtte DERES øre ta imot hans munns ord. Lær så DERES døtre en klage,+ og hver kvinne sin venninne en klagesang.+ 21  For døden er steget opp gjennom våre vinduer; den er kommet inn i våre boligtårn, for å avskjære barnet fra gaten, de unge menn fra torgene.’+ 22  Tal: ’Slik lyder Jehovas utsagn: «Menneskenes* døde kropper skal da falle som gjødsel på markens overflate og som en skår* med nyskåret korn etter høstmannen, uten at noen samler opp.»’»+ 23  Dette er hva Jehova har sagt: «La ikke den vise rose seg av sin visdom,+ og la ikke den veldige mann rose seg av sin velde.+ La ikke den rike rose seg av sin rikdom.»+ 24  «Men la den som roser seg, rose seg av dette: at han har innsikt,+ og at han har kunnskap om meg, om at jeg er Jehova,+ den som øver kjærlig godhet, rett* og rettferdighet på jorden;+ for i disse ting finner jeg virkelig behag,»+ lyder Jehovas utsagn. 25  «Se, det kommer dager,» lyder Jehovas utsagn, «da jeg vil kreve til regnskap enhver som er omskåret, men som fortsatt er i en uomskåret tilstand,*+ 26  med henblikk på Egypt+ og Juda+ og Ẹdom+ og Ạmmons sønner+ og Mọab+ og alle som har håret klipt ved tinningene, og som bor i ødemarken;+ for alle nasjonene er uomskårne, og hele Israels hus har et uomskåret hjerte.»+

Fotnoter

I MLXX slutter kap. 8 her, med dette verset som v. 23.
«ekteskapsbrytere». Hebr.: mena’afịm (av na’ạf, «begå ekteskapsbrudd»); lat.: adụlteri.
El.: «på jorden».
«en drepende pil», M; Mmargen: «en hamret (kvesset) pil»; ved en annen avledning: «en pil av et spesielt treslag (fra en spesiell bue)».
«den», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «lov».
El.: «Ba’alene».
«Gud». Hebr.: ’Elohẹ.
Bokst.: «vise».
«de», MSy; LXX: «vi».
El.: «for våre boliger er blitt kastet bort (omstyrtet)», i overensstemmelse med Vg.
«Menneskenes». Hebr.: ha’adhạm.
Dvs. en stripe av korn som er skåret i én omgang.
El.: «dom». Hebr.: misjpạt.
El.: «i sin forhud; med forhud». El.: «blant uomskjærelsen», dvs. blant dem som er uomskårne, som har forhud.