Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 8:1–22

8  «På den tiden,» lyder Jehovas utsagn, «skal folk også hente fram Judas kongers ben og dets fyrsters ben og prestenes ben og profetenes ben og Jerusalems innbyggeres ben fra deres graver.+  Og de skal sannelig spre dem ut for solen og for månen og for hele himlenes hær, som de har elsket, og som de har tjent, og som de har vandret etter,+ og som de har søkt, og som de har bøyd seg for.+ De skal ikke bli samlet, og de skal heller ikke bli begravet. Som gjødsel på jordens overflate skal de bli.»+  «Og døden skal i sannhet bli foretrukket framfor livet+ av hele den rest som er igjen av denne onde slekt på alle de gjenværendes steder, som jeg vil ha drevet dem bort til,»+ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn.  «Og du skal si til dem: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Skal de falle og ikke reise seg igjen?+ Om den ene vender om, vil ikke da den andre også vende om?+  Hvorfor er dette folket, Jerusalem, troløst med en vedvarende troløshet? De har grepet fatt i svik;+ de har nektet å vende om.+  Jeg har gitt akt,+ og jeg fortsatte å lytte.+ Den var ikke rett, den måten de fortsatte å tale på. Det var ikke én mann som angret sin ondskap+ og sa: ’Hva har jeg gjort?’ Enhver vender tilbake til den vanlige kurs,+ lik en hest som stormer fram i striden.  Selv storken under himmelen kjenner godt sine fastsatte tider;+ og turtelduen+ og tårnseileren og bulbulen* passer hver især nøye på tiden for sin ankomst. Men mitt folk har ikke lært Jehovas dom å kjenne.»’+  ’Hvordan kan dere si: «Vi er vise, og Jehovas lov er hos oss»?+ I sannhet, se, sekretærenes løgngriffel+ har frambrakt ren og skjær løgn.  De vise er blitt til skamme.+ De er blitt skrekkslagne og vil bli fanget. Se, Jehovas ord har de forkastet; hvilken visdom har de da?+ 10  Derfor skal jeg gi deres hustruer til andre menn, deres marker til dem som tar dem i eie;+ for fra den minste like til den største skaffer enhver seg urett vinning;+ fra profeten like til presten handler enhver falskt.+ 11  Og de prøver å lege mitt folks datters sammenbrudd* på en lettvint måte,*+ idet de sier: «Det er fred! Det er fred!»,* når det ikke er noen fred.+ 12  Ble de skamfulle fordi det var noe vederstyggelig de hadde gjort?+ For det første kunne de visselig ikke føle skam; for det andre visste de ikke engang hva det er å føle seg ydmyket.+ Derfor vil de falle blant dem som faller. På den tid da oppmerksomheten blir rettet mot dem,+ vil de snuble,’ har Jehova sagt.+ 13  ’Ved innsamlingen skal jeg gjøre ende på dem,’* lyder Jehovas utsagn.+ ’Det vil ikke være noen druer på vinranken,+ og det vil ikke være noen fikener på fikentreet, og løvet skal sannelig visne. Og ting som jeg gir dem, vil gå dem forbi.’» 14  «Hvorfor sitter vi stille? Kom sammen, og la oss gå inn i de befestede byene+ og være tause der. For Jehova vår Gud* har selv brakt oss til taushet,*+ og han gir oss forgiftet vann å drikke,+ fordi vi har syndet mot Jehova. 15  En håpet på fred, men det kom ikke noe godt,+ på en tid med legedom, men se, redsel!+ 16  Fra Dan+ har en hørt hans hesters prusting. På grunn av lyden av hans hingsters vrinsking har hele landet begynt å riste.+ Og de kommer inn og fortærer landet* og det som fyller det, byen og dens innbyggere.» 17  «For se, jeg sender slanger blant dere, giftslanger,+ som det ikke er noen besvergelse mot,+ og de skal sannelig bite dere,» lyder Jehovas utsagn. 18  En sorg som det ikke er noen legedom for, har steget opp i meg.+ Mitt hjerte er sykt. 19  Se, det lyder et rop om hjelp fra mitt folks datter fra et land langt borte:+ «Er ikke Jehova i Sion?+ Eller er ikke hennes konge i henne?»+ «Hvorfor har de krenket meg med sine utskårne bilder, med sine tomme, fremmede guder?»+ 20  «Innhøstningen er forbi, sommeren er slutt; men vi — vi er ikke blitt frelst!»+ 21  På grunn av mitt folks datters sammenbrudd+ er jeg blitt sønderknust.+ Jeg er blitt bedrøvet. Forferdelse har grepet meg.+ 22  Er det ingen balsam i Gịlead?+ Eller er det ingen lege der?+ Hvorfor er da mitt folks datters helbredelse+ ikke kommet?+

Fotnoter

El.: «bylbylen».
El.: «brudd».
«på en lettvint måte». El.: «overfladisk».
Se fotn. til 6:14, «. . . fred».
«Når jeg med sikkerhet skal [el. skulle] samle dem», ved en endring av M.
«vår Gud». Hebr.: ’Elohẹnu.
El.: «gjort oss uvirksomme; latt oss gå til grunne».
El.: «jorden». Hebr.: ’ẹrets.