Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 6:1–30

6  Søk ly, dere Bẹnjamins sønner, gå bort fra Jerusalems midte; og blås i horn*+ i Tekọa.+ Og reis et ildsignal over Bet-Hạkkerem;+ for ulykke har sett ned fra nord, ja et stort sammenbrudd.+  Sions datter har sannelig lignet en vakker og forvent kvinne.+  Til henne begynte hyrdene og deres flokker å komme. Mot henne slo de opp sine telt, hele veien rundt.+ De avbeitet hver sin del.+  Mot henne har de helliget krig:+ «Stå opp, og la oss dra opp ved middagstid!»+ «Ve oss, for dagen er på hell, for kveldsskyggene blir stadig lengre!»  «Stå opp, og la oss dra opp om natten og ødelegge hennes boligtårn.»+  For dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Fell skog*+ og kast opp en beleiringsvoll mot Jerusalem.+ Hun er byen som skal kreves til regnskap.+ Ikke annet enn undertrykkelse er hun i sin midte.+  Som en cisterne holder sitt vann kaldt, slik har hun holdt sin ondskap kald. Vold og herjing høres i henne;+ sykdom og plage er bestandig framfor mitt ansikt.  La deg tilrettevise,+ Jerusalem, så min sjel ikke skal vende seg fra deg i avsky;+ så jeg ikke skal gjøre deg til en ødslig ødemark, et ubebodd land.»+  Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «De skal med sikkerhet foreta en etterhøst på Israels rest som på en vinranke.+ Før din hånd tilbake lik en som plukker druer på vinrankens slyngtråder.» 10  «Til hvem skal jeg tale og gi en advarsel, så de kan høre? Se, deres øre er uomskåret, slik at de ikke kan gi akt.+ Se, Jehovas ord er blitt gjenstand for deres hån;+ de finner ikke behag i det.*+ 11  Og av Jehovas voldsomme harme er jeg blitt fylt. Jeg er blitt trett av å holde igjen.»+ «Utøs den over barnet på gaten+ og samtidig over den fortrolige krets av unge menn; for de skal også bli fanget, en mann* sammen med sin hustru,* en gammel mann sammen med en som har fylt sine dagers mål.+ 12  Og husene deres skal i sannhet bli overgitt til andre, samtidig med markene og hustruene.+ For jeg skal rekke ut min hånd mot innbyggerne i landet,» lyder Jehovas utsagn.+ 13  «For fra den minste av dem like til den største skaffer enhver seg urett vinning;+ og fra profeten like til presten handler enhver falskt.+ 14  Og de prøver å lege mitt folks sammenbrudd* på en lettvint måte,*+ idet de sier: ’Det er fred! Det er fred!’,* når det ikke er noen fred.+ 15  Ble de skamfulle fordi det var noe vederstyggelig de hadde gjort?+ For det første føler de visselig ingen skam; for det andre har de ikke engang visst hva det er å føle seg ydmyket.+ Derfor vil de falle blant dem som faller;+ på den tiden da jeg skal kreve dem til regnskap, vil de snuble,» har Jehova sagt. 16  Dette er hva Jehova har sagt: «S stille på veiene og se, og spør etter fortidens stier, hvor nå den gode vei er;+ og gå på den,+ og finn ro for DERES sjeler.»+ Men de fortsatte å si: «Vi kommer ikke til å gå på den.»+ 17  «Og jeg oppreiste vaktmenn over dere:*+ ’Gi akt på lyden av hornet!’»+ Men de fortsatte å si: «Vi kommer ikke til å gi akt.»+ 18  «Derfor hør, dere nasjoner! Og vit, du forsamling, hva som vil skje iblant dem. 19  Lytt, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket+ som en frukt av deres tanker,+ for mine ord gav de ikke akt på; og min lov — ja, den fortsatte de å forkaste.»+ 20  «Hva betyr det for meg at du til og med henter virak fra Sạba+ og det gode* krydderrør fra landet langt borte? DERES helbrennofre er ikke til behag,+ og DERES slaktofre har ikke vært til glede for meg.»+ 21  Derfor, dette er hva Jehova har sagt: «Se, jeg setter snublesteiner for dette folket,+ og de skal sannelig snuble over dem, fedre sammen med sønner; naboen og hans venn — de skal gå til grunne.»+ 22  Dette er hva Jehova har sagt: «Se, et folk kommer fra landet i nord, og det er en stor nasjon som skal vekkes opp fra de fjerneste deler av jorden.+ 23  Buen og kastespydet kommer de til å gripe.+ Det er en grusom nasjon,* og de kommer ikke til å ha noen medlidenhet. Deres røst vil gjenlyde slik som havet,+ og på hester kommer de til å ri.+ Den er oppstilt i slagorden som en stridsmann mot deg, Sions datter.»+ 24  Vi har hørt ryktet om den.* Våre hender har sunket.+ Ja, trengsel har grepet oss, veer som hos en fødende kvinne.+ 25  Gå ikke ut* på marken og vandre ikke engang på veien, for der er fiendens sverd; det er gru rundt omkring.+ 26  Mitt folks datter, bind sekkelerret om deg+ og velt deg i asken.+ Hold sorg som over den eneste sønnen, bitterhetens klage;+ for plutselig skal herjeren komme over oss.+ 27  «Jeg har gjort deg* til en som prøver metall blant mitt folk, til en som foretar en grundig undersøkelse;* og du skal gi akt, og du må granske* deres vei.+ 28  De er alle sammen de mest gjenstridige mennesker,*+ som går omkring som baktalere+ — kobber og jern. De handler alle sammen fordervelig.+ 29  Blåsebelgene+ er blitt svidd.* Ut av deres ild kommer det bly.+ En har fortsatt å lutre grundig til slett ingen nytte, og de onde er ikke blitt skilt ut.+ 30  Forkastet sølv skal en sannelig kalle dem,+ for Jehova har forkastet dem.»+

Fotnoter

Hebr.: sjofạr.
«skog», MT; LXXSyVg: «hennes trær».
«det», hankj. på hebr.; viser tilbake til «ord», også hankj. på hebr.
El.: «en ektemann». Hebr.: ’isj.
El.: «kvinne». Hebr.: ’isjsjạh.
El.: «brudd».
«på en lettvint måte». El.: «overfladisk».
El.: «idet de sier: ’Fullkommen fred!’» Bokst.: «idet de sier: ’Fred! Fred!’» Se fotn. til Jes 26:3, «i varig fred».
«dere», MTLXXSyVg; 2 hebr. hss.: «dem».
El.: «søte; velluktende».
Bokst.: «Grusom [er] han (den; det)», dvs. nasjonen el. folket.
El.: «det». Se fotn. til v. 23.
«Gå ikke ut», hunkj. på hebr., henvendt til «Sions datter» i v. 23.
«deg», hankj. på hebr.
«en som foretar en grundig undersøkelse» (lik en som plukker druer), ved en endring av vokaliseringen; M: «et befestet sted».
El.: «prøve». Det hebr. verbet er beslektet med det substantivet som i begynnelsen av verset er oversatt med «en som prøver metall».
Bokst.: «de gretne av de gjenstridige».
«er blitt svidd», ved én avledning av det hebr. verbet; ved en annen avledning: «har prustet (fnyst).