Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 51:1–64

51  Dette er hva Jehova har sagt: «Se, jeg oppvekker en ødeleggende vind+ mot Babylon+ og mot Leb-Kạmais* innbyggere;  og jeg vil sende kornkastere til Babylon, som sannelig skal kaste henne lik korn, og som skal tømme hennes land;+ for de skal virkelig vise seg å være imot henne på alle sider på ulykkens dag.+  La den som trår sin bue, ikke trå den.+ Og la ingen reise seg i sin panserskjorte. Og VIS ingen medynk med hennes unge menn.+ La hele hennes hær bli viet til tilintetgjørelse.+  Og de skal falle som slagne i kaldeernes land+ og som gjennomborede på hennes gater.+  For Israel og Juda+ er ikke forlatt som en enke av sin Gud,* av hærstyrkenes Jehova.+ For deres* land har vært fullt av skyld fra Israels Helliges synspunkt.+  FLYKT ut av Babylons midte,+ og redd hver især sin egen sjel.+ Bli ikke gjort livløse* ved hennes misgjerning.+ For dette er tiden for Jehovas hevn.+ Det er en behandling som han gjengjelder henne med.+  Babylon har vært et gullbeger i Jehovas hånd;+ hun* har gjort hele jorden drukken.+ Av hennes* vin har nasjonene drukket.+ Derfor fortsetter nasjonene å handle vettløst.+  Brått har Babylon falt, slik at hun er knust.+ HYL over henne.+ Hent balsam for hennes smerte.+ Kanskje hun kan bli helbredet.»  «Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke blitt helbredet. FORLAT henne,+ og la oss gå hver til vårt eget land.+ For helt til himlene har hennes dom nådd, og den er blitt løftet opp til skyhimlene.+ 10  Jehova har iverksatt rettferdighetsgjerninger for oss.+ Kom, og la oss fortelle i Sion om Jehova vår Guds verk.»+ 11  «POLÉR pilene.+ Fyll rundskjoldene. Jehova har vekket medernes kongers ånd,+ for mot Babylon er hans tanke rettet,+ for å ødelegge henne. For det er Jehovas hevn, hevnen for hans tempel.+ 12  Reis et signal*+ mot Babylons murer. Gjør vaktholdet* sterkt.+ Sett ut vaktmennene.* Gjør dem som ligger i bakhold, rede.+ For Jehova har ikke bare formet tanken, men han skal sannelig også gjøre det han har talt mot Babylons innbyggere.»+ 13  «Du kvinne som bor over store vann,+ rik på skatter,+ din ende er kommet, målet+ for din vinning er fullt.+ 14  Hærstyrkenes Jehova har sverget ved sin egen sjel:*+ ’Jeg vil fylle deg med mennesker,* som gresshoppene,*+ og de skal sannelig sette i et rop over deg.’+ 15  Han er den som har dannet jorden ved sin kraft,+ den som har grunnfestet det fruktbare land*+ ved sin visdom,+ og den som ved sin forstand+ har spent ut himlene.+ 16  Ved sin røst frambringer han et brus av vannmasser i himlene, og han lar damp* stige opp fra jordens ytterste ende.*+ Sluser* for regnet har han laget,+ og han fører vinden* ut av sine forrådshus. 17  Hvert menneske har oppført seg så ufornuftig som var det uten kunnskap.+ Hver metallarbeider skal skamme seg på grunn av det utskårne bildet;+ for hans støpte bilde er en løgn,+ og det er ingen ånd* i dem.+ 18  De er tomhet,*+ et verk som vekker spott.+ På den tid da oppmerksomheten blir rettet mot dem, skal de gå til grunne.+ 19  Jakobs Andel er ikke som disse ting,+ for Han er den som har formet alt,+ også sin arvs stav.*+ Hærstyrkenes Jehova er hans navn.+ 20  Du er en klubbe for meg, som krigsvåpen,+ og med deg skal jeg sannelig knuse nasjoner, og med deg vil jeg ødelegge riker. 21  Og med deg vil jeg knuse hesten og dens rytter, og med deg vil jeg knuse stridsvognen og dens fører.+ 22  Og med deg vil jeg knuse mann og kvinne, og med deg vil jeg knuse gammel mann og gutt, og med deg vil jeg knuse ung mann og jomfru. 23  Og med deg vil jeg knuse hyrden og hans flokk, og med deg vil jeg knuse jordbrukeren og hans spann med dyr, og med deg vil jeg knuse stattholdere og styresmenn. 24  Og jeg vil gjengjelde Babylon og alle Kaldẹas* innbyggere all den ondskap som de har begått i Sion for øynene på dere,»+ lyder Jehovas utsagn. 25  «Se, jeg er imot deg,+ du ødeleggende fjell,»+ lyder Jehovas utsagn, «du som ødelegger hele jorden;+ og jeg vil rekke min hånd ut mot deg og rulle deg bort fra de steile klippene og gjøre deg til et utbrent fjell.»+ 26  «Og fra deg kommer folk ikke til å ta en stein til et hjørne eller en stein til grunnvoller,+ for til ødslige ødemarker til uavgrenset tid skal du bli,»+ lyder Jehovas utsagn. 27  «REIS et signal* i landet.+ Blås i horn* blant nasjonene. Dere skal hellige+ nasjonene mot henne. Tilkall Ạrarats,+ Mịnnis og Ạsjkenas’+ riker mot henne.+ Innsett en rekrutteringsoffiser mot henne. La hestene+ dra opp som strihårete gresshopper.* 28  Dere skal hellige nasjonene mot henne — Mẹdias konger,+ dets stattholdere og alle dets styresmenn og hele landet under hver enkelts* herredømme. 29  Og la jorden riste og vri seg i smerte,+ for mot Babylon har Jehovas tanker reist seg for å gjøre Babylons land til noe en forferdes over, uten en innbygger.+ 30  Babylons veldige menn har holdt opp med å kjempe. De er blitt sittende i borgene. Deres velde har tørket bort.+ De er blitt til kvinner.+ Hennes boliger er blitt satt* i brann. Hennes bommer er blitt brutt i stykker.+ 31  Én løper springer en annen løper i møte, og ett bud springer et annet bud i møte,+ for å fortelle Babylons konge at hans by er blitt inntatt ved hver ende,*+ 32  og at til og med vadestedene er blitt erobret;+ og papyrusbåtene* har de brent opp med ild, og stridsmennene er blitt forferdet.»+ 33  For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: «Babylons datter er som en treskeplass.+ Tiden er inne til å hardtrampe henne. Ennå en liten stund, og høsttiden skal komme for henne.»+ 34  «Nebukadrẹssar, Babylons konge, har fortært meg;+ han har brakt meg i forvirring. Han har satt meg bort som et tomt kar. Som en stor slange* har han slukt meg;+ han har fylt sin buk med mine lekre ting. Han har skylt meg* bort. 35  ’La den vold som er øvd mot meg og mot mitt legeme, komme over Babylon!’ vil hun som bor i Sion, si.+ ’Og la mitt blod komme over Kaldẹas innbyggere!’ vil Jerusalem si.»+ 36  Derfor, dette er hva Jehova har sagt: «Se, jeg fører din* rettssak,+ og jeg skal sannelig fullbyrde hevn for deg.+ Og jeg vil tørke ut hennes hav, og jeg vil gjøre hennes brønner tørre.+ 37  Og Babylon skal bli til steinrøyser,+ til sjakalers tilholdssted,+ til forferdelse og til noe en plystrer av, uten en innbygger.+ 38  De kommer alle sammen til å brøle som ungløver med manke. De kommer sannelig til å knurre som løveunger.» 39  «Når de er blitt hete,* skal jeg gjøre i stand deres gjestebud, og jeg vil gjøre dem drukne, for at de kan juble;*+ og de skal sove en søvn som varer til uavgrenset tid,* og som de ikke vil våkne fra,»+ lyder Jehovas utsagn. 40  «Jeg skal føre dem ned som værer til slaktingen, som værer sammen med bukker.»+ 41  «Å, hvor Sjẹsjak* er blitt inntatt,+ og hvor hele jordens Lovprisning blir erobret!+ Hvor Babylon er blitt til forferdelse blant nasjonene!+ 42  Havet har steget opp endog over Babylon. Av dets mange bølger er hun blitt dekket.+ 43  Hennes byer er blitt til forferdelse, til et vannløst land og til en ørkenslette.+ Som et land — i dem* kommer ikke én mann* til å bo, og gjennom dem kommer ingen menneskesønn* til å dra.+ 44  Og jeg vil vende min oppmerksomhet mot Bel*+ i Babylon, og jeg vil ta ut av hans munn det han har slukt.+ Og til ham skal nasjonene ikke lenger strømme.+ Også Babylons mur skal falle.+ 45  Gå ut av hennes midte, mitt folk,+ og redd hver især sin sjel+ fra Jehovas brennende vrede.+ 46  For ellers vil DERES hjerte bli fryktsomt,+ og dere vil bli redde på grunn av det ryktet som vil bli hørt i landet. Og i ett år skal ryktet virkelig komme, og deretter, i et annet år, skal ryktet være der, og vold på jorden og hersker mot hersker. 47  Derfor, se, det kommer dager da jeg vil vende min oppmerksomhet mot Babylons utskårne bilder;+ og hele hennes land skal bli til skamme, og alle hennes slagne skal falle i hennes midte.+ 48  Og over Babylon skal himlene og jorden og alt som er i dem, visselig rope av glede,+ for fra nord skal herjerne komme til henne,»+ lyder Jehovas utsagn. 49  «Babylon var ikke bare årsak til at Israels slagne falt,+ men ved Babylon har også hele jordens slagne falt.+ 50  Dere som unnslipper fra sverdet, dra videre. Stå ikke stille.+ Kom Jehova i hu i det fjerne land,+ og måtte Jerusalem stige opp i DERES hjerte.»+ 51  «Vi er blitt gjort til skamme,+ for vi har hørt hån.+ Ydmykelse har dekket våre ansikter,+ for fremmede er kommet mot de hellige steder i Jehovas hus.»+ 52  «Derfor, se, det kommer dager,» lyder Jehovas utsagn, «da jeg vil vende min oppmerksomhet mot hennes utskårne bilder,+ og i hele hennes land skal den gjennomborede stønne.»+ 53  «Selv om Babylon skulle stige opp til himlene,+ og selv om hun skulle gjøre sin styrkes høyde utilgjengelig,+ skal herjerne komme til henne fra meg,»+ lyder Jehovas utsagn. 54  «Hør! Det lyder et skrik fra Babylon+ og et stort brak fra kaldeernes land,+ 55  for Jehova herjer Babylon, og han skal sannelig utrydde den høye røsten fra henne,+ og deres bølger skal i sannhet bruse som mange vann.+ Larmen av deres røst skal visselig lyde. 56  For over henne, over Babylon, skal herjeren komme,+ og hennes veldige menn skal sannelig bli tatt til fange.+ Deres buer skal bli brutt i stykker,+ for Jehova er en gjengjeldelsens Gud.+ Han skal med sikkerhet gjengjelde.+ 57  Og jeg vil gjøre hennes fyrster og hennes vismenn, hennes stattholdere og hennes styresmenn og hennes veldige menn drukne,+ og de skal sove en søvn som varer til uavgrenset tid,* og som de ikke vil våkne fra,»+ lyder Kongens+ utsagn, han som har navnet hærstyrkenes Jehova.+ 58  Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Babylons mur, bred som den er, skal med sikkerhet bli revet ned;*+ og hennes porter, høye som de er, skal bli satt i brann med ild.+ Og folkene vil måtte slite rett og slett for ingenting,+ og folkegrupper rett og slett for ilden;+ og de kommer bare til å trette seg ut.» 59  Det ord som profeten Jeremia gav Serạja, sønn av Nerịa,+ Mahsẹjas+ sønn, påbud om da han drog med* Sidkịa, Judas konge, til Babylon i det fjerde året han var konge; og Serạja var kvartermester.* 60  Og profeten Jeremia gikk i gang med å skrive i én bok+ all den ulykke som skulle komme over Babylon, ja alle disse ord som er skrevet mot Babylon. 61  Videre sa Jeremia til Serạja: «Så snart du kommer til Babylon og du virkelig ser henne, da skal du lese opp alle disse ord.+ 62  Og du skal si: ’Jehova, du har talt mot dette stedet, for å utslette det, slik at det ikke skal være noen innbygger der,+ verken menneske* eller husdyr, men til ødslige ødemarker skal hun bli, til uavgrenset tid.’ 63  Og det skal skje, når du er ferdig med å lese denne boken, at du skal binde en stein til den, og du skal kaste den midt ut i Eufrat.+ 64  Og du skal si: ’Slik skal Babylon synke ned og aldri komme opp igjen, på grunn av den ulykke som jeg fører over henne;+ og de skal sannelig trette seg ut.’»+ Fram til hit går Jeremias ord.

Fotnoter

«Leb-Kamais». Hebr.: Lev Qamai, som betyr «hjertet til dem som reiser seg mot meg». Dette ser ut til å være et kryptografisk navn på Kaldea (Kasdịm) etter systemet ’athbạsj. T: «[innbyggerne i] kaldeernes land»; LXX: «[innbyggerne,] kaldeerne». Se fotn. til 25:26.
Bokst.: «[er] ikke en enkemann fra sin Gud».
Refererer trolig til kaldeerne. Se v. 4.
El.: «Bli ikke brakt til taushet».
El.: «det», hunkj. på hebr.; kan vise tilbake til «Babylon» el. til «gullbeger».
El.: «dets».
«et signal». Hebr.: nes.
El.: «bevoktningen».
El.: «vokterne».
«ved sin egen sjel». Hebr.: benafsjọ; lat.: per ạnimam sụam; LXX: «ved sin arm». Se tillegget, 4A.
«mennesker». Hebr.: ’adhạm.
El.: «de krypende, vingeløse gresshoppene». Se fotn. til Joe 1:4.
«det fruktbare land». Hebr.: tevẹl; LXX: «den bebodde jord»; lat.: ọrbem, «kretsen; sirkelen», dvs. jordens krets.
El.: «tåkeskyer».
Se fotnoter til 25:31, 33.
Se fotn. til 10:13, «Sluser».
«vinden». Hebr.: rụach; lat.: vẹntum; gr.: fos, «lyset».
El.: «pust». Hebr.: rụach; gr.: pneuma; lat.: spịritus.
El.: «en utånding».
El.: «også . . . (folke)stamme». Hebr.: wesjẹvet.
«Kaldeas», Vg; T: «kaldeernes lands»; MLXXSy: «kaldeernes».
«et signal». Hebr.: nes.
Hebr.: sjofạr.
«strihårete gresshopper». El.: «strihårete, krypende, vingeløse gresshopper». Se fotn. til Joe 1:4.
«hver enkelts». Bokst.: «hans».
Bokst.: «har de (folk) satt».
Bokst.: «fra en ende».
«papyrusbåtene», ved en liten tekstrettelse; M: «sumprørene; de sivgrodde dammene».
El.: «en drage».
«meg», MmargenTSyVg.
«din», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «Sion», el. «Jerusalem».
El.: «opphetet; opphisset».
«besvime», ved en tekstrettelse; T: «ikke [skal] være sterke»; LXX: «bli bedøvet»; Vg: «slumre inn».
«de kan dø den annen død», T.
«Babel», T. Se fotn. til 25:26.
«dem», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «byer».
«mann». El.: «[ett] menneske». Hebr.: ’isj.
«menneskesønn». Hebr.: ben-’adhạm.
«Bel», MSyVg; T: «Bels tilbedere (tjenere)».
«og de skal dø den annen død», T.
El.: «bli blottlagt».
«med», MSyVg; T: «som sendebud for»; LXX: «fra».
Bokst.: «hvilestedets fyrste». Hebr.: sar menuchạh.
Bokst.: «fra menneske». Hebr.: leme’adhạm.