Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 5:1–31

5  Streif omkring i Jerusalems gater og se nå etter og få visshet, og søk selv på hennes torg om dere kan finne en mann,+ om det finnes noen som øver rett,+ noen som søker trofasthet,+ og jeg skal tilgi henne.  Selv om de sier: «Så sant Jehova lever!», sverger de derved bare falskt.+  Jehova, er ikke dine øyne rettet mot trofasthet?+ Du har slått dem,+ men de ble ikke syke.+ Du utryddet dem.+ De ville ikke ta imot tukt.+ De gjorde sine ansikter hardere enn en steil klippe.+ De ville ikke vende om.+  Og jeg hadde sagt: «Sannelig, de er ringe folk. De har handlet dåraktig, for de har ignorert Jehovas vei, sin Guds* dom.+  Jeg vil gå til de store og tale med dem;+ de — de må jo ha merket seg Jehovas vei, sin Guds dom.+ Sannelig, de må alle sammen ha brutt åket; de må ha revet båndene i stykker.»+  Derfor har en løve fra skogen slått dem, ja, en ulv fra ørkenslettene fortsetter å herje dem,+ en leopard våker stadig ved deres byer.+ Enhver som går ut fra dem, blir revet i stykker. For deres overtredelser er blitt mange; deres troløse handlinger er blitt tallrike.+  Hvordan kan jeg tilgi deg* dette? Dine sønner har forlatt meg, og de sverger+ stadig ved det som ikke er Gud.*+ Og jeg fortsatte å mette dem,+ men de fortsatte å begå ekteskapsbrudd,+ og til en prostituert kvinnes hus går de i flokkevis.  Brunstige hester med sterke testikler er de blitt. De vrinsker, hver etter sin nestes hustru.+  «Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap på grunn av disse ting?» lyder Jehovas utsagn.+ «Eller skulle ikke min sjel hevne seg på en nasjon som er som denne?»+ 10  «DRA opp mot hennes rader av vinranker* og ødelegg,+ men foreta ikke en fullstendig utryddelse.+ Ta bort hennes frodige skudd, for de tilhører ikke Jehova.+ 11  For Israels hus og Judas hus har visselig handlet forrædersk mot meg,» lyder Jehovas utsagn.+ 12  «De har fornektet Jehova, og de fortsetter å si: ’Han er ikke til.+ Og ingen ulykke skal komme over oss, og verken sverd eller hungersnød skal vi se.’+ 13  Og profetene blir til vind, og ordet er ikke i dem.+ Slik skal det bli gjort med dem.» 14  Derfor, dette er hva Jehova, hærstyrkenes Gud, har sagt: «Fordi dere sier dette, se, så gjør jeg mine ord i din munn til en ild,+ og dette folket skal være vedstykker, og den skal i sannhet fortære dem.»+ 15  «Se, jeg lar en nasjon langt bortefra komme over dere,+ Israels hus,» lyder Jehovas utsagn. «Det er en utholdende nasjon.*+ Det er en nasjon fra fordums tid, en nasjon med et språk* du ikke kjenner, og du kan ikke forstå hva de sier. 16  Deres kogger er som et åpent gravsted; de er alle veldige menn.+ 17  De skal også i sannhet fortære din høst og ditt brød.+ Mennene skal fortære dine sønner og dine døtre. De skal fortære ditt småfe og ditt storfe. De skal fortære din vinranke og ditt fikentre.+ Med sverdet skal de ødelegge dine befestede byer, som du setter din lit til.» 18  «Og selv i de dager,» lyder Jehovas utsagn, «skal jeg ikke gjennomføre en utryddelse av dere.+ 19  Og det skal skje at dere vil si: ’Av hvilken grunn har Jehova vår Gud gjort alle disse ting mot oss?’+ Og du skal si til dem: ’Liksom dere har forlatt meg og har gitt dere til å tjene en fremmed gud* i DERES land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er DERES.’»+ 20  FORTELL dette i Jakobs hus og forkynn det i Juda og si: 21  «Hør nå dette, du uvise folk som er uten hjerte:*+ De har øyne, men de kan ikke se;+ de har ører, men de kan ikke høre.+ 22  ’Frykter dere ikke engang meg,’+ lyder Jehovas utsagn, ’eller har dere ingen voldsomme smerter på grunn av meg,+ som har satt sanden som grense for havet, en forordning som varer til uavgrenset tid, og som det ikke kan overskride? Selv om dets bølger opprøres, kan de likevel ikke få overtaket; og selv om de virkelig bruser, kan de likevel ikke overskride den.+ 23  Men dette folket har fått et gjenstridig og opprørsk hjerte; de har veket av og fortsetter å vandre på sin vei.+ 24  Og de har ikke sagt i sitt hjerte: «La oss nå frykte Jehova vår Gud,+ han som gir skyllregn og høstregn og vårregn i rette tid,+ han som vokter til og med de ukene som er bestemt for innhøstning, for oss.»+ 25  DERES egne misgjerninger har vendt disse ting bort, og DERES egne synder har holdt det som er godt, borte fra dere.+ 26  For blant mitt folk er det blitt funnet onde mennesker.+ De fortsetter å speide, som når fuglefangere huker seg ned.+ De har satt ut en ødeleggende felle.* Det er mennesker* de fanger. 27  Som et bur er fullt av flygende skapninger, slik er husene deres fulle av svik.+ Det er derfor de er blitt store og vinner seg rikdom.+ 28  De er blitt fete;+ de er blitt glinsende. De har også strømmet over av onde ting.* Ingen rettssak har de ført,+ selv ikke den farløse guttens rettssak,+ så de kunne ha framgang;+ og de fattiges rett har de ikke tatt seg av.’» 29  «Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap på grunn av disse ting,» lyder Jehovas utsagn, «eller skulle ikke min sjel hevne seg på en nasjon som er som denne?+ 30  En forferdende situasjon, ja noe grufullt, er blitt frambrakt* i landet:+ 31  Profetene profeterer i virkeligheten løgn;+ og prestene fortsetter å undertvinge andre i samsvar med sin makt.*+ Og mitt folk har elsket å ha det slik;+ men hva skal dere gjøre når enden på dette kommer?»+

Fotnoter

«sin Guds». Hebr.: ’Elohehẹm, flt.
«deg», hunkj. på hebr.
El.: «ved det som ikke er guder». Hebr.: belọ’ ’elohịm.
«hennes terrassemurer», ved en liten endring av vokaliseringen.
El.: «en nasjon som består (varer)».
Bokst.: «en tunge».
El.: «fremmede guder». Bokst.: «et fremmed steds (lands) gud [el. guder]». Hebr.: ’elohẹ nekhạr. Flertallsformen av «gud» kan være majestetsflt.
El.: «forstand»; el.: «et godt motiv». Hebr.: lev.
«en ødeleggende felle». El.: «ødeleggelse», dvs. i form av en felle el. snare.
«mennesker». Hebr.: ’anasjịm.
El.: «ord; saker».
Jf. fotn. til 5Mo 27:9.
Bokst.: «sine hender».