Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 49:1–39

49  Til Ạmmons sønner.+ Dette er hva Jehova har sagt: «Har Israel ingen sønner, eller har han ingen arving? Hvorfor har Mạlkam*+ tatt Gad* i eie+ og hans folk bosatt seg i Israels* byer?»+  «’Derfor, se, det kommer dager,’ lyder Jehovas utsagn, ’da jeg vil la krigsalarmen+ lyde til og med mot Ạmmons sønners Rạbba;+ og hun skal sannelig bli til en ruinhaug i en ødslig ødemark,+ og hennes tilhørende småbyer*+ skal bli satt i brann i ilden.’+ ’Og Israel skal i sannhet ta i eie dem som har tatt ham i eie,’+ har Jehova sagt.  ’Hyl,+ Hẹsjbon,+ for Ai er blitt herjet! Skrik, dere Rạbbas tilhørende småbyer. Bind sekkelerret om dere.+ Klag, og streif omkring blant steinkveene, for i landflyktighet skal selv Mạlkam gå,+ hans prester og hans fyrster, alle sammen.+  Hvorfor skryter du av lavslettene, din bugnende* lavslette,+ du troløse datter, du som er den som setter sin lit til sine skatter+ og sier: «Hvem kommer til meg?»’»+  «’Se, jeg fører noe som framkaller redsel, over deg,’*+ lyder Den Suverene+ Herres, hærstyrkenes Jehovas, utsagn, ’fra alle dem som er rundt omkring deg. Og dere skal sannelig bli drevet bort, hver i sin retning,+ og det skal ikke være noen som samler dem som flykter.’»  «’Men siden skal jeg samle de fangne av Ạmmons sønner,’+ lyder Jehovas utsagn.»  Til Ẹdom. Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Er det ikke mer noen visdom+ i Tẹman?+ Har råd forsvunnet fra dem som har forstand?* Har deres visdom gått i forråtnelse?+  Flykt!+ Vik unna! Begi dere dypt ned for å bo der,+ dere Dẹdans+ innbyggere! For Esaus ulykke skal jeg føre over ham, den tid da jeg skal vende min oppmerksomhet mot ham.+  Hvis det var drueplukkere som kom til deg, ville de ikke da la en etterhøst bli tilbake? Hvis tyver kom om natten, ville de sannelig ødelegge bare så mye som de ønsket.+ 10  Men jeg — jeg vil kle Esau naken.+ Jeg vil avdekke hans skjulesteder,+ og en vil ikke kunne gjemme seg.+ Hans avkom og hans brødre og hans naboer skal sannelig bli herjet,+ og han skal ikke være til.+ 11  Forlat dine farløse gutter.+ Jeg skal bevare dem i live, og dine enker — til meg skal de sette sin lit.»+ 12  For dette er hva Jehova har sagt: «Se, skjønt det ikke er deres skikk å drikke begeret, skal de med sikkerhet drikke.+ Og du, skal du helt og holdent slippe straff? Du skal ikke slippe straff, for du skal med sikkerhet drikke.»+ 13  «For ved meg selv har jeg sverget,»+ lyder Jehovas utsagn, «at til forferdelse,+ til hån, til et herjet sted og til en forbannelse skal Bọsra+ bli; og alle hennes byer skal bli herjede steder til uavgrenset tid.»+ 14  En meddelelse har jeg hørt fra Jehova, og en utsending er sendt ut blant nasjonene: «Samle dere, og kom mot henne, og reis dere til strid.»+ 15  «For se, jeg har gjort deg virkelig liten blant nasjonene, foraktet blant menneskene.*+ 16  Den gysning du forårsaket, har bedratt deg, ditt hjertes formastelighet,+ du som bor på den steile klippens tilfluktssteder, og som behersker åsens høyde. Selv om du bygger ditt rede høyt oppe liksom en ørn,+ skal jeg styrte deg ned derfra,»+ lyder Jehovas utsagn. 17  «Og Ẹdom skal bli til forferdelse.+ Enhver som går forbi henne, skal stirre forferdet og plystre på grunn av alle hennes plager.+ 18  Liksom ved omstyrtelsen av Sodọma og Gomọrra og hennes nabobyer,»+ har Jehova sagt, «skal ingen mann bo der, og ingen menneskesønn* skal bo i henne som utlending.+ 19  Se, det er en som kommer til å dra opp som en løve+ fra de stolte krattene langs Jordan til det varige tilholdsstedet,+ men på et øyeblikk vil jeg få ham til å flykte fra henne.+ Og den som er utvalgt, skal jeg sette over henne. For hvem er som jeg,+ og hvem vil utfordre meg,+ og hvem er vel den hyrde som kan bli stående framfor meg?+ 20  Derfor, HØR Jehovas råd,* som han har utformet mot Ẹdom,+ og hans tanker, som han har tenkt ut mot Tẹmans innbyggere:+ Sannelig, de små i hjorden skal bli slept omkring. Sannelig, på grunn av dem skal han legge deres bosted øde.+ 21  Ved lyden av deres fall har jorden begynt å riste.+ Det lyder et skrik!+ Lyden av det er blitt hørt til og med ved Rødehavet.+ 22  Se, liksom en ørn er det en som skal stige opp og slå ned,+ og han skal bre sine vinger ut over Bọsra;+ og Ẹdoms veldige menns hjerte skal den dagen virkelig bli som hjertet til en hustru som har fødselsveer.»+ 23  Til Damaskus:+ «Hạmat+ og Ạrpad+ er blitt til skamme, for det er en dårlig melding de har hørt. De har gått i oppløsning.+ I havet er det engstelse; det kan ikke forholde seg rolig.+ 24  Damaskus har mistet motet. Hun har vendt seg om for å flykte, og ren panikk har grepet henne.+ Trengsel og fødselsveer har fått tak i henne, som hos en fødende kvinne.+ 25  Hvordan kan det ha seg at lovprisningens stad ikke er blitt forlatt, jubelens by?+ 26  Derfor skal hennes unge menn falle på torgene hennes, og alle stridsmennene skal bli brakt til taushet den dagen,»+ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn. 27  «Og jeg vil tenne en ild på Damaskus’ mur, og den skal sannelig fortære Ben-Hạdads boligtårn.»+ 28  Til Kẹdar+ og Hạsors+ riker, som Nebukadrẹssar, Babylons konge, slo.+ Dette er hva Jehova har sagt: «Reis dere, dra opp til Kẹdar, og dere skal herje Østens sønner.+ 29  Deres telt+ og deres hjorder+ skal bli tatt, deres teltduker+ og alle deres saker. Og deres kameler+ skal bli ført bort fra dem. Og de skal sannelig rope til dem: ’Det er gru rundt omkring!’»+ 30  «Ta flukten, flykt langt bort; begi dere dypt ned for å bo der, dere Hạsors+ innbyggere,» lyder Jehovas utsagn. «For Nebukadrẹssar, Babylons konge,+ har utformet et råd, ja mot dere, og har tenkt ut en tanke mot dere.»* 31  «Reis dere, dra opp mot den nasjonen som er sorgløs,+ som bor trygt!»+ lyder Jehovas utsagn. «Ingen dører og ingen bommer har den. Ensomme bor de.+ 32  Og deres kameler+ skal bli til rov, og deres store buskap til bytte. Og jeg vil spre dem for alle vinder,+ de som har håret klipt ved tinningene;+ og fra alle områder i nærheten skal jeg la deres ulykke komme,» lyder Jehovas utsagn. 33  «Og Hạsor+ skal bli sjakalers tilholdssted,+ en ødslig ødemark til uavgrenset tid. Ingen mann* skal bo der, og i henne skal ingen menneskesønn* bo som utlending.»+ 34  Dette kom som Jehovas ord til profeten Jeremia om Ẹlam+ i begynnelsen av Sidkịas,+ Judas konges, kongedømme, og det lød: 35  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Se, jeg bryter i stykker Ẹlams bue,+ begynnelsen på deres velde.* 36  Og jeg vil la de fire vindene fra himlenes fire ytterste ender+ komme inn over Ẹlam. Og jeg vil spre dem for alle disse vindene,+ og det skal ikke finnes noen nasjon som Ẹlams* bortdrevne+ ikke skal komme til.’» 37  «Og jeg vil knuse elamittene foran deres fiender og foran dem som søker å ta deres sjel; og jeg vil føre en ulykke over dem, min brennende vrede,»+ lyder Jehovas utsagn. «Og jeg vil sende sverdet etter dem, inntil jeg har tilintetgjort dem.»+ 38  «Og jeg vil sette min trone i Ẹlam,+ og jeg vil utrydde kongen og fyrstene derfra,» lyder Jehovas utsagn. 39  «Men det skal sannelig skje i dagenes siste del+ at jeg skal samle Ẹlams fangne,»+ lyder Jehovas utsagn.

Fotnoter

«Malkam» (betyr «deres konge»), M; LXXSyVg: «Melchom»; LXXא,B: «Melchol»; T: «deres konge».
«Gad», MLXXSyVg; T: «Gads land»; LXXא,A,B: «Gilead».
El.: «dets». Bokst.: «hans».
Bokst.: «hennes døtre».
El.: «vannrike». Bokst.: «flytende».
«deg», hunkj. på hebr.
«dem som har forstand», M, i overensstemmelse med LXXSy; TVg og ved en annen avledning av det hebr. ordet i M: «sønnene».
«blant menneskene». Hebr.: ba’adhạm.
El.: «sønn av et menneske av jord». Hebr.: ben-’adhạm.
El.: «beslutning».
«dere», MmargenTLXXVg og mer enn 100 hebr. hss.; MSy: «dem».
«mann». Hebr.: ’isj.
Se fotn. til v. 18.
«begynnelsen på deres velde». El.: «deres fremste styrke».
«Elams», MmargenTLXXSyVg og mange hebr. hss.; M(hebr.: ‛olạm): «en uavgrenset tids».