Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 48:1–47

48  Til Mọab.+ Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt:+ «Ve Nẹbo,+ for hun er blitt herjet! Kirjatạjim+ er blitt gjort til skamme, er blitt inntatt. Den sikre høyden er blitt gjort til skamme og er blitt skrekkslagen.+  Det er ikke mer noen lovprisning av Mọab.+ I Hẹsjbon+ har de tenkt ut en ulykke mot henne: ’KOM, og la oss utslette henne, så hun ikke lenger er en nasjon.’+ Også du, Mạdmen, skal tie. Etter deg går det et sverd.  Det lyder et skrik fra Horonạjim,+ herjing og stort sammenbrudd.  Mọab er blitt brutt ned.+ Hennes små har latt et skrik bli hørt.  For på veien opp til Lụhit+ er det med gråt en går opp — det høres gråt. For på veien ned fra Horonạjim har folk hørt et verop over sammenbruddet.+  Flykt; redd DERES sjeler,*+ og dere skal bli som en einer* i ødemarken.+  Fordi du har satt din* lit til dine verk og til dine skatter, skal også du bli inntatt.+ Og Kẹmosj+ skal sannelig dra bort i landflyktighet,+ hans prester og hans fyrster på samme tid.+  Og herjeren skal komme over hver by,+ og det skal ikke være noen by som kan slippe unna.+ Og lavsletten skal sannelig gå til grunne og slettelandet gjøres til intet, slik som Jehova har sagt.  GI Mọab et veimerke, for når hun faller i ruiner, kommer hun til å dra ut;+ og hennes byer — til forferdelse skal de bli, og ingen skal bo i dem.+ 10  Forbannet være den som utfører Jehovas oppdrag på en forsømmelig måte;+ og forbannet være den som holder sitt sverd tilbake fra blod! 11  Moabittene* har vært sorgløse siden sin* ungdom,+ og de* forblir i ro på sitt bunnfall.+ Og de er ikke blitt tømt fra ett kar over i et annet kar, og i landflyktighet har de ikke gått. Derfor har deres smak vært uendret i dem,* og deres lukt er ikke blitt forandret. 12  ’Derfor, se, det kommer dager,’ lyder Jehovas utsagn, ’da jeg vil sende folk som tipper kar,* til dem, og de skal sannelig tippe dem over;+ og deres kar skal de tømme, og deres* store krukker skal de knuse. 13  Og moabittene vil måtte få skam av* Kẹmosj,+ liksom de av Israels hus har fått skam av Betel, sin tillit.+ 14  Hvordan våger dere å si: «Vi er veldige menn+ og menn med vital kraft til krigen»?’ 15  ’Mọab er blitt herjet, og mot hennes byer har en dratt opp.+ Og deres ypperste unge menn har gått ned til nedslaktingen,’+ lyder Kongens utsagn, han som har navnet hærstyrkenes Jehova.+ 16  Moabittenes undergang er nær, den kommer, og deres ulykke kommer i sannhet svært hurtig.+ 17  Alle som er rundt omkring dem, skal visselig vise medfølelse med dem, ja alle som kjenner deres navn.+ SI: ’Å, hvor styrkens stokk er blitt brukket, skjønnhetens stav!’+ 18  Stig ned fra din herlighet og sett deg ned i tørst, du innbygger, Dịbons+ datter,+ for han som herjer Mọab, har dratt opp mot deg. Han skal sannelig ødelegge dine befestede steder.+ 19  Stå stille og hold utkikk etter veien, du kvinne som bor i Ạroer.+ Spør ham som flykter, og henne som slipper unna. Si: ’Hva har hendt?’+ 20  Mọab er blitt gjort til skamme, for hun er blitt skrekkslagen.+ Hyl og skrik! FORTELL i Ạrnon+ at Mọab er blitt herjet. 21  Og dommen er kommet til slettelandet,+ til Họlon og til Jạhas*+ og over Mẹfa’at,+ 22  og over Dịbon+ og over Nẹbo+ og over Bet-Diblatạjim, 23  og over Kirjatạjim+ og over Bet-Gạmul og over Bet-Mẹon+ 24  og over Kẹrijot+ og over Bọsra+ og over alle byene i Mọabs land, de som er langt borte, og de som er nær. 25  ’Mọabs horn er blitt hogd av,+ og hans arm er blitt brukket,’+ lyder Jehovas utsagn. 26  ’GJØR ham drukken,+ for han har brisket seg mot Jehova;+ og Mọab har klasket rundt i sitt spy,+ og han er blitt til spott, han også. 27  Og ble ikke Israel til spott for deg?*+ Eller var det blant tyver han* ble funnet?+ For du ristet på hodet hver gang du talte imot ham. 28  Forlat byene og bo på den steile klippen,+ dere Mọabs innbyggere, og bli som duen som bygger sitt rede på sidene av fordypningens åpning.’»+ 29  «Vi har hørt om Mọabs stolthet+ — han er svært hovmodig — om hans opphøydhet og om hans stolthet og om hans hovmod og om hans hjertes overlegenhet.»+ 30  «’Jeg har kjent hans heftige vrede,’ lyder Jehovas utsagn, ’og slik skal det ikke være; hans tomme snakk+ — slik skal de virkelig ikke gjøre.+ 31  Derfor er det over Mọab jeg skal hyle og for hele Mọab jeg skal skrike.+ Over mennene i Kir-Hẹres+ kommer en til å jamre. 32  Mer enn en gråter over Jạser,+ skal jeg gråte over deg, du Sịbmas+ vinranke.+ Dine frodige skudd har gått over havet. Til havet — til Jạser+ — har de nådd. Over din sommerfrukt+ og over din druehøst har herjeren kastet seg.+ 33  Og fryd og glede er blitt tatt bort fra frukthagen og fra Mọabs land.+ Og vinen har jeg fjernet fra vinpressene.+ Ingen kommer til å utføre tråkkingen med jubelrop. Jubelropet vil ikke være noe jubelrop.’»+ 34  «’Fra skriket i Hẹsjbon+ helt til Ẹlale,+ helt til Jạhas,+ har de latt sin røst lyde,+ fra Sọar+ helt til Horonạjim,+ til Ẹglat-Sjelịsjija;+ for også Nịmrims vann+ skal bli til øde steder. 35  Og jeg vil fjerne fra Mọab,’ lyder Jehovas utsagn, ’den som frambærer et offer på offerhaugen, og den som frambringer offerrøyk for sin gud.*+ 36  Derfor skal mitt hjerte bruse for Mọab, liksom fløyter;+ og for mennene i Kir-Hẹres+ skal mitt hjerte bruse, liksom fløyter. Derfor skal den overflod som han har frambrakt, sannelig gå til grunne.+ 37  For hvert hode er skallet,+ og hvert skjegg er avklipt.+ På alle hender er det flenger,+ og på hoftene er det sekkelerret!’»+ 38  «’På alle Mọabs tak og på hennes torg — overalt — er det klage;+ for jeg har knust Mọab lik et kar som en ikke finner behag i,’+ lyder Jehovas utsagn. 39  ’Å, hvor skrekkslagen* hun er blitt! HYL! Å, hvor Mọab har vendt ryggen til! Han er blitt til skamme.*+ Ja, Mọab er blitt til spott og til skrekk for alle som er rundt omkring ham.’» 40  «For dette er hva Jehova har sagt: ’Se, liksom en ørn som slår ned,+ er det en som skal bre sine vinger ut over Mọab.+ 41  Byene skal virkelig bli inntatt, og hennes borger skal sannelig bli erobret. Og Mọabs veldige menns hjerte skal den dagen bli som hjertet til en hustru som har fødselsveer.’»+ 42  «’Og Mọab skal visselig bli tilintetgjort, så han ikke lenger er et folk,+ for det er mot Jehova han har brisket seg.+ 43  Redsel og grop og felle er over deg, du Mọabs innbygger,’+ lyder Jehovas utsagn. 44  ’Enhver som flykter på grunn av redselen, skal falle i gropen; og enhver som kommer opp av gropen, skal bli fanget i fellen.’+ ’For over henne, over Mọab, skal jeg føre det året da oppmerksomheten blir rettet mot dem,’+ lyder Jehovas utsagn. 45  ’I skyggen av Hẹsjbon er flyktningene blitt stående uten kraft. For en ild skal sannelig gå ut fra Hẹsjbon,+ og en flamme fra Sịhons+ midte; og den skal fortære Mọabs tinninger og issen på larmens sønner.’+ 46  ’Ve deg,* Mọab!+ Kẹmosjs+ folk har gått til grunne. For dine sønner er blitt tatt som fanger, og dine døtre er blitt tatt som fanger. 47  Men jeg vil samle Mọabs fangne i dagenes siste del,’+ lyder Jehovas utsagn. ’Fram til hit går dommen over Mọab.’»+

Fotnoter

Bokst.: «DERES sjel», ent., men brukt i kollektiv betydning. Hebr.: nafsjekhẹm; gr.: tas psykhạs hymọn; lat.: ạnimas vẹstras.
«en einer». Betydningen av det hebr. ordet er usikker; ved en tekstrettelse i overensstemmelse med LXX: «et villesel».
«din», hunkj. på hebr., henvendt til Moab.
Bokst.: «Moab».
«sin», hankj. ent. på hebr.
Bokst.: «han».
Bokst.: «ham». «Moab» blir omtalt i hunkj. i v. 1–9.
«folk som tipper kar». El.: «vintappere».
«deres», hankj. flt. på hebr.; henspiller på Moabs menn.
El.: «vil måtte skamme seg over».
Hebr.: Jạhtsah.
«deg», hankj. på hebr.
«han», Mmargen; M: «hun».
El.: «for sine guder». Hebr.: le’lohạw; lat.: dịis ẹius.
El.: «knust».
El.: «er blitt skamfull».
«deg», hankj. på hebr.