Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 44:1–30

44  Det ord som kom til Jeremia, til alle de jødene som bodde i Egypts land,+ de som bodde i Mịgdol+ og i Tahpạnhes+ og i Nof*+ og i Pạtros-landet.+ Det lød:  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Dere har selv sett all den ulykke som jeg har ført over Jerusalem+ og over alle byene i Juda, og se, de er et herjet sted på denne dag, og det er ingen innbygger i dem.+  Det skyldes den ondskap som de gjorde for å krenke meg ved å gå bort og frambringe offerrøyk+ og tjene andre guder, som de før ikke kjente, heller ikke dere eller DERES forfedre.+  Og jeg fortsatte å sende alle mine tjenere profetene til dere, idet jeg stod tidlig opp og sendte dem,+ og jeg sa: «Jeg ber dere, gjør ikke denne vederstyggelighet som jeg har hatet.»+  Men de lyttet ikke,+ og de bøyde heller ikke sitt øre til så de vendte om fra sin ondskap ved ikke å frambringe offerrøyk for andre guder.+  Derfor ble min voldsomme harme, og min vrede, utøst, og den brant i Judas byer og på Jerusalems gater;+ og de ble et herjet sted, en ødslig ødemark, som på denne dag.’+  Og nå, dette er hva Jehova, hærstyrkenes Gud, Israels Gud, har sagt: ’Hvorfor volder dere DERES sjeler en stor ulykke,+ for å avskjære mann og kvinne, barn og diebarn fra dere,+ fra Judas midte, slik at dere ikke lar det bli en rest igjen for dere?  Dere krenker meg jo med DERES henders verk ved å frambringe offerrøyk for andre guder+ i Egypts land, som dere drar til for å bo der som utlendinger, for å volde en avskjærelse av dere selv og for at dere skal bli til en forbannelse og til hån blant alle jordens nasjoner.+  Har dere glemt DERES forfedres onde gjerninger+ og Judas kongers onde gjerninger+ og deres hustruers onde gjerninger+ og DERES egne onde gjerninger og DERES hustruers onde gjerninger,+ som de har gjort i Juda land og på Jerusalems gater? 10  Og til denne dag har de ikke følt seg knust,+ og de er ikke blitt redde,+ og de har heller ikke vandret etter min lov+ og etter mine forskrifter, som jeg har lagt fram for dere og for DERES forfedre.’+ 11  Derfor, dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke og til avskjærelse av hele Juda.+ 12  Og jeg vil ta Judas rest, som vendte sine ansikter mot Egypts land for å dra dit og bo der som utlendinger,+ og de skal alle sannelig gå til grunne i Egypts land.+ De skal falle for sverdet; og ved hungersnøden+ skal de gå til grunne, fra den minste like til den største; ved sverdet og ved hungersnøden skal de dø. Og de skal bli til en forbannelse, til forferdelse og til et forbannelsesord og til hån.+ 13  Og jeg vil kreve dem som bor i Egypts land, til regnskap, slik som jeg krevde Jerusalem til regnskap — med sverdet, med hungersnøden og med pesten.+ 14  Og det skal ikke bli noen som slipper unna eller som overlever av den rest av Juda som drar til Egypts land+ for å bo der som utlendinger, ingen som kan vende tilbake til Juda land, som de løfter sin sjels begjær mot for å vende tilbake for å bo der;+ for de kommer ikke til å vende tilbake, med unntak av noen unnslupne.’» 15  Og alle mennene som visste at deres hustruer hadde frambrakt offerrøyk for andre guder,*+ og alle hustruene som stod der som en stor forsamling, og alt folket som bodde i Egypts land,+ i Pạtros,+ svarte så Jeremia og sa: 16  «Når det gjelder det ord som du har talt til oss i Jehovas navn, så hører vi ikke på deg;+ 17  men vi skal visselig handle i samsvar med hvert ord som er utgått av vår munn,+ for å frambringe offerrøyk for ’himlenes dronning’*+ og utøse* drikkofre+ for henne, slik som vi selv+ og våre forfedre,+ våre konger+ og våre fyrster gjorde i Judas byer og på Jerusalems gater, da vi pleide å bli mettet med brød og å ha det godt og vi ikke så noen som helst ulykke.+ 18  Men fra den tid da vi holdt opp med å frambringe offerrøyk for ’himlenes dronning’+ og å utøse drikkofre for henne, har vi manglet alt, og ved sverdet og ved hungersnøden har vi gått til grunne.+ 19  Og da* vi frambrakte offerrøyk for ’himlenes dronning’+ og var oppsatt på å utøse drikkofre for henne,+ var det da uten å spørre våre menn vi laget offerkaker til henne, for å lage et bilde av henne og utøse drikkofre for henne?»+ 20  Jeremia sa da til alt folket, til de sunne og sterke mennene og til hustruene og til alt folket, som svarte ham med et ord: 21  «Når det gjelder offerrøyken som dere frambrakte i Judas byer og på Jerusalems gater,+ dere+ og DERES forfedre,+ DERES konger+ og DERES fyrster+ og landets folk,* var det ikke dette som Jehova kom i hu, og som begynte å stige opp i hans hjerte?+ 22  Til slutt kunne ikke Jehova tåle det lenger på grunn av DERES onde gjerninger, på grunn av de vederstyggeligheter som dere hadde gjort,+ og derfor ble landet DERES til et herjet sted og til forferdelse og til en forbannelse, uten en innbygger, som på denne dag.+ 23  Fordi dere frambrakte offerrøyk+ og syndet mot Jehova+ og ikke adlød Jehovas røst+ og ikke vandret etter hans lov+ og etter hans forskrifter og etter hans påminnelser, derfor har denne ulykken rammet dere, som på denne dag.»+ 24  Og Jeremia sa videre til alt folket og til alle kvinnene: «Hør Jehovas ord, hele Juda som er i Egypts land.+ 25  Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Hva dere og DERES hustruer angår,+ så taler dere kvinner med DERES munn (og med DERES hender har dere fullbyrdet det), idet dere sier: «Vi skal med sikkerhet oppfylle de løfter som vi har avlagt,+ om å frambringe offerrøyk for ’himlenes dronning’+ og utøse drikkofre for henne.»+ Dere kvinner kommer med sikkerhet til å holde DERES løfter, og dere kommer med sikkerhet til å oppfylle DERES løfter.’ 26  Derfor, hør Jehovas ord, hele Juda som bor i Egypts land:+ ’«Se, jeg har sverget ved mitt store navn,»+ har Jehova sagt, «at mitt navn ikke mer skal bli ropt ut i hele Egypts land av noen judeisk manns* munn,+ idet han sier: ’Så sant Den Suverene Herre Jehova lever!’+ 27  Se, jeg våker over dem til ulykke og ikke til det gode;+ og alle Judas menn som er i Egypts land, skal sannelig gå til grunne ved sverdet og ved hungersnøden, inntil de opphører å være til.+ 28  Og de som slipper unna sverdet, de skal vende tilbake fra Egypts land til Juda land, få i antall;+ og alle de av Judas rest som kommer til Egypts land for å bo der som utlendinger, skal sannelig få vite hvilket ord som går i oppfyllelse, det fra meg eller det fra dem.»’»+ 29  «’Og dette er det tegn dere skal ha,’+ lyder Jehovas utsagn, ’på at jeg vender min oppmerksomhet mot dere på dette stedet, for at dere kan vite at mine ord med sikkerhet skal gå i oppfyllelse på dere til DERES ulykke:+ 30  Dette er hva Jehova har sagt: «Se, jeg gir farao Họfra, Egypts konge,+ i hans fienders hånd og i deres hånd som søker å ta hans sjel,+ liksom jeg har gitt Sidkịa, Judas konge, i Nebukadrẹssars, Babylons konges, hånd, han som var hans fiende, og som søkte å ta hans sjel.»’»+

Fotnoter

«Nof», M; TSy: «Mafas (Memfis)»; Vg: «Memfis».
«for . . . guder». Hebr.: le’lohịm.
«for arbeidet for (dyrkelsen av) himlene», ca. 30 hebr. hss. Jf. fotn. til 7:18, «til ’himlenes dronning’».
«utøse». Bokst.: «det skal være en utøsing [av]». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus.
«Og da», M; Sy: «Og alle kvinnene svarte og sa: ’Da’».
«og landets folk». Hebr.: we‛ạm ha’ạrets.
«noen . . . manns». Hebr.: kol-’ịsj.