Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 42:1–22

42  Alle førerne for de militære styrkene og Johạnan,+ Karẹahs sønn, og Jesạnja,*+ Hosjạjas+ sønn, og alt folket, fra den minste like til den største, trådte så fram  og sa til profeten Jeremia: «Vi ber deg, måtte vår anmodning om velvilje komme fram for deg; og be du for oss til Jehova din Gud,+ for hele denne rest, for vi er blitt latt tilbake, noen få av mange,+ slik som dine øyne ser oss.  Og måtte Jehova din Gud fortelle oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi skal gjøre.»+  Da sa profeten Jeremia til dem: «Jeg har hørt det. Se, jeg ber til Jehova DERES Gud i samsvar med DERES ord;+ og det skal sannelig skje at hvert ord som Jehova gir dere som svar, skal jeg fortelle dere.+ Jeg skal ikke holde et ord tilbake fra dere.»+  Og de på sin side sa til Jeremia: «Måtte Jehova vise seg å være et sant og trofast vitne mot oss+ hvis vi ikke gjør nøyaktig etter hvert ord som Jehova din Gud sender deg til oss med.+  Enten det er godt eller ondt, er det Jehova vår Guds røst vi skal lyde, ham som vi sender deg til, for at det kan gå oss godt fordi vi adlyder Jehova vår Guds røst.»+  Nå skjedde det etter at det var gått ti dager, at Jehovas ord kom til Jeremia.+  Da tilkalte han Johạnan, Karẹahs sønn, og alle førerne for de militære styrkene som var sammen med ham, og alt folket, fra den minste like til den største;+  og han sa så til dem: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt, han som dere sendte meg til for å la DERES anmodning om velvilje komme fram for ham:+ 10  ’Hvis dere virkelig blir boende i dette landet,+ da vil jeg bygge dere opp, og jeg skal ikke rive dere ned, og jeg vil plante dere, og jeg skal ikke rykke dere opp;+ for jeg skal i sannhet føle beklagelse med hensyn til den ulykke som jeg har voldt dere.+ 11  Vær ikke redde for Babylons konge, som dere nå frykter.’+ ’Vær ikke redde for ham,’+ lyder Jehovas utsagn, ’for jeg er med dere, for å frelse dere og for å utfri dere av hans hånd.+ 12  Og jeg skal vise dere barmhjertighet, og han kommer i sannhet til å ha barmhjertighet med dere og la dere vende tilbake til DERES egen jord.+ 13  Men hvis dere sier: «Nei; vi vil ikke bo i dette landet!», så dere er ulydige mot Jehova DERES Guds røst,+ 14  idet dere sier: «Nei, til Egypts land skal vi dra,+ og der skal vi ikke se krig og ikke høre lyden av hornet og ikke sulte etter brød; og der skal vi bo»+ 15  ja, hør nå derfor Jehovas ord, du Judas rest. Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: «Hvis dere virkelig vender DERES ansikter mot Egypt for å dra dit og dere virkelig drar dit for å bo der som utlendinger,+ 16  da skal nettopp det sverdet som dere frykter, innhente dere der i Egypts land,+ og nettopp den hungersnøden som dere er redde for, skal følge tett etter dere dit til Egypt;+ og der skal dere dø.+ 17  Og alle de mennene som har vendt sine ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der som utlendinger, de skal dø ved sverdet, ved hungersnøden og ved pesten;+ og de skal ikke ha noen som overlever, eller noen som slipper unna, på grunn av den ulykke som jeg fører over dem.»’+ 18  For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Liksom min vrede og min voldsomme harme er blitt utøst over Jerusalems innbyggere,+ slik skal min voldsomme harme bli utøst over dere fordi dere drar til Egypt, og dere skal sannelig bli til en forbannelse og til forferdelse og til et forbannelsesord og til hån,+ og dere skal ikke mer se dette stedet.’+ 19  Jehova har talt imot dere, Judas rest. Dra ikke til Egypt.+ Dere skal vite for visst at jeg har vitnet mot dere i dag,+ 20  at dere har begått en misgjerning mot DERES sjeler;*+ for dere har selv sendt meg til Jehova DERES Gud og sagt: ’Be for oss til Jehova vår Gud; og alt det Jehova vår Gud sier, det skal du fortelle oss, og vi skal i sannhet gjøre det.’+ 21  Og jeg forteller dere det i dag, men dere kommer sannelig ikke til å adlyde Jehova DERES Guds røst eller noe som helst som han har sendt meg til dere med.+ 22  Og nå skal dere vite for visst: Ved sverdet,+ ved hungersnøden og ved pesten skal dere dø på det stedet som dere har lyst til å dra til for å bo der som utlendinger.»+

Fotnoter

«Jesanja», MTSyVg; LXX: «Asarja», som i 43:2.
«mot DERES sjeler». Hebr.: benafsjothekhẹm; gr.: en psykhais hymọn; lat.: ạnimas vẹstras. Se tillegget, 4A.