Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 41:1–18

41  Så skjedde det i den sjuende måneden at Ịsmael,+ sønn av Netạnja, Elisjạmas sønn,+ som var av den kongelige ætt*+ og var en av kongens fremste menn, og ti andre menn med ham+ kom til Gedạlja,* Ạhikams sønn, i Mịspa.+ Og de begynte å spise brød* sammen der i Mịspa.+  Og Ịsmael, Netạnjas sønn, og de ti mennene som var med ham, reiste seg og slo Gedạlja, sønn av Ạhikam, Sjạfans sønn, i hjel med sverdet.+ Han drepte altså den som Babylons konge hadde satt over landet.+  Og alle de jødene som var hos ham, det vil si hos Gedạlja, i Mịspa, og de kaldeerne som fantes der, det vil si stridsmennene, dem slo Ịsmael i hjel.  Og det skjedde den andre dagen, etter at Gedạlja var blitt drept, da det ikke var noen som visste det,+  at det kom noen menn fra Sịkem,+ fra Sjịlo+ og fra Samạria,+ åtti menn som hadde avraket skjegg+ og sønderrevne klær, og som hadde rispet seg opp,+ og de hadde kornoffer og virak+ i sin hånd for å bringe det til Jehovas hus.  Da gikk Ịsmael, Netạnjas sønn, ut fra Mịspa for å møte dem, og han gråt mens han gikk av sted.+ Og det skjedde, så snart han traff dem, at han sa til dem: «Kom til Gedạlja, Ạhikams sønn.»  Men det skjedde, så snart de kom midt inn i byen, at Ịsmael, Netạnjas sønn, gikk i gang med å drepe dem og kaste dem* ned i cisternen, han og de mennene som var med ham.+  Men blant dem fantes det ti menn som straks sa til Ịsmael: «Ikke drep oss, for vi har skjulte forråd ute i marken: hvete og bygg og olje og honning.»+ Da lot han det være, og han drepte dem ikke midt iblant deres brødre.  Den cisternen hvor Ịsmael+ kastet alle likene av de mennene som han hadde slått i hjel, var for øvrig en stor cisterne,* den som kong Ạsa hadde laget på grunn av Bạsja, Israels konge.+ Den var det Ịsmael, Netạnjas* sønn, fylte med dem som var blitt slått i hjel. 10  Deretter tok Ịsmael hele resten av folket som var i Mịspa, til fange+ — kongens døtre+ og alt folket som var tilbake i Mịspa,+ dem som Nebusarạdan, sjefen for livvakten, hadde betrodd Gedạlja, Ạhikams sønn.+ Ịsmael, Netạnjas sønn, tok dem altså til fange og begav seg i vei for å gå over til Ạmmons sønner.+ 11  Med tiden fikk Johạnan,+ Karẹahs sønn, og alle førerne for de militære styrkene+ som var sammen med ham, høre om alt det onde som Ịsmael, Netạnjas sønn, hadde gjort. 12  De tok derfor alle mennene og drog av sted for å kjempe mot Ịsmael, Netạnjas sønn, og de fant ham ved de store mengder vann* som var i Gịbeon.+ 13  Og så snart alt folket som var hos Ịsmael, så Johạnan, Karẹahs sønn, og alle førerne for de militære styrkene som var sammen med ham, begynte de å glede seg. 14  Og alt folket som Ịsmael hadde ført som fanger fra Mịspa,+ tok til å snu og vende tilbake og gå til Johạnan, Karẹahs sønn. 15  Men Ịsmael, Netạnjas sønn, slapp unna+ fra Johạnan med åtte mann og drog til Ạmmons sønner. 16  Johạnan,+ Karẹahs sønn, og alle førerne for de militære styrkene som var sammen med ham, tok nå med seg hele resten av folket som de hadde ført tilbake fra Ịsmael, Netạnjas sønn, fra Mịspa, etter at han hadde slått Gedạlja, Ạhikams sønn, i hjel+ — sunne og sterke menn, stridsmenn, og hustruene og de små barna og hoffmennene, som han hadde ført tilbake fra Gịbeon. 17  Så drog de av sted og slo seg til på Kịmhams overnattingssted, som lå ved Bẹtlehem,+ for å dra videre og komme til Egypt+ 18  på grunn av kaldeerne;+ for de var blitt redde for dem,+ fordi Ịsmael, Netạnjas sønn, hadde slått Gedạlja, Ạhikams sønn, i hjel,+ ham som Babylons konge hadde satt over landet.+

Fotnoter

El.: «av kongedømmets ætt (avkom)».
Se fotn. til 38:1, «Gedalja».
El.: «spise et måltid».
«og kaste dem», Sy. Se v. 9.
«var . . . en stor cisterne», LXX; M: «ved Gedaljas hånd; på Gedaljas foranledning».
Se fotn. til 36:14, «Netanja».
El.: «ved den store vanndammen».