Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 4:1–31

4  «Hvis du vil vende tilbake, Israel,» lyder Jehovas utsagn, «kan du vende tilbake til meg.+ Og hvis du tar bort dine avskyeligheter for min skyld,*+ så skal du ikke vandre som flyktning.  Og hvis du sverger:+ ’Så sant Jehova lever, i sannhet,+ i rett og i rettferdighet!’,+ da skal nasjonene virkelig velsigne seg i ham,* og i ham skal de rose seg.»+  For dette er hva Jehova har sagt til Judas menn* og til Jerusalem: «Pløy dere dyrkbar jord, og fortsett ikke å så blant* torner.+  La dere omskjære for Jehova, og ta bort DERES hjerters forhud,+ dere Judas menn* og Jerusalems innbyggere, så min voldsomme harme ikke skal fare fram som en ild og brenne uten at noen kan slokke, på grunn av DERES onde gjerninger.»+  FORTELL det i Juda og forkynn det også i Jerusalem,+ ja, si det og blås i horn* over hele landet.+ Rop høyt* og si: «Kom sammen, og la oss gå inn i de befestede byene.+  Reis et signal som viser mot Sion. Sørg for å finne ly. Stå ikke stille.» For en ulykke lar jeg komme fra nord,+ ja et stort sammenbrudd.  Han har steget opp som en løve fra sitt kratt,+ og den som ødelegger nasjonene, har brutt opp;+ han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre ditt* land til noe en forferdes over. Dine byer skal falle i ruiner, slik at det ikke finnes noen innbygger der.+  Bind derfor sekkelerret om dere.+ Slå dere for brystet og hyl,+ for Jehovas brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.+  «Og det skal skje på den dagen,» lyder Jehovas utsagn, «at kongens hjerte skal forgå,+ og likeså fyrstenes hjerte; og prestene skal i sannhet bli slått med forferdelse, og profetene skal bli forbløffet.»+ 10  Og jeg sa så: «Akk, Suverene Herre Jehova! I sannhet, du har fullstendig bedratt dette folket+ og Jerusalem ved å si: ’Fred skal dere få’,+ og sverdet har nådd helt til sjelen.»* 11  På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: «En sviende vind fra de opptråkkede stier gjennom ødemarken+ er på vei til mitt folks datter;*+ den er ikke til kornkasting eller til kornrensing. 12  Det er en vind av full styrke som kommer fra disse til meg. Nå skal også jeg avsi dommene over dem.+ 13  Se, som regnskyer skal han stige opp, og hans vogner er som en stormvind.+ Hans hester er raskere enn ørner.*+ Ve oss, for vi er blitt herjet! 14  Vask ditt hjerte rent for ondskap, Jerusalem, for at du kan bli frelst.+ Hvor lenge skal dine urette tanker bo i ditt indre?+ 15  For en røst forteller fra Dan+ og forkynner noe skadelig fra Ẹfraims fjellområde.+ 16  NEVN det, ja for nasjonene. Forkynn det mot Jerusalem.» «Vaktfolk kommer fra et land langt borte,+ og mot Judas byer skal de la sin røst lyde. 17  Som vakter på den åpne marken er de blitt mot henne på alle sider,+ for mot meg har hun gjort opprør,»+ lyder Jehovas utsagn. 18  «Din* vei og dine gjerninger — disse skal bli fullbyrdet* overfor deg.*+ Dette er ulykken over deg, for det er bittert; for det har nådd helt til ditt hjerte.» 19  Mine innvoller, mine innvoller! Jeg har voldsomme smerter i mitt hjertes vegger.+ Mitt hjerte bruser i meg.+ Jeg kan ikke tie, for det er lyden av hornet min sjel har hørt, krigsalarmen.+ 20  Sammenbrudd på sammenbrudd er det blitt ropt ut om, for hele landet er blitt herjet.+ Plutselig er mine telt blitt herjet,+ på et øyeblikk mine teltduker. 21  Hvor lenge skal jeg fortsette å se signalet, fortsette å høre lyden av hornet?+ 22  For mitt folk er dåraktig.+ Meg har de ikke gitt akt på.+ De er uvise sønner, og de er ikke slike som har forstand.+ De er vise til å gjøre det onde, men til å gjøre det gode har de virkelig ingen kunnskap.+ 23  Jeg så landet,* og se, det var tomt og øde;+ og jeg så inn i himlene, og deres lys var ikke mer.+ 24  Jeg så fjellene, og se, de ristet, og høydene ble alle brakt til å skjelve.+ 25  Jeg så, og se, det fantes ikke et menneske,* og himlenes flygende skapninger hadde alle flyktet.+ 26  Jeg så, og se, frukthagen var en ødemark, og dens byer var alle blitt revet ned.+ Det var på grunn av Jehova, på grunn av hans brennende vrede. 27  For dette er hva Jehova har sagt: «En ødslig ødemark er hva hele landet skal bli,+ og skal jeg ikke gjennomføre en fullstendig utryddelse?*+ 28  Derfor skal landet sørge,+ og himlene der oppe skal sannelig bli mørke.+ Det er fordi jeg har talt, jeg har overveid det, og jeg har ikke følt beklagelse, og jeg skal heller ikke vende om fra det.+ 29  På grunn av lyden av hestfolk og bueskyttere er hele byen på flukt.+ De har gått inn i krattene, og opp i klippene* har de gått.+ Hver by er forlatt, og ikke én mann* bor i dem.» 30  Nå da du* er herjet, hva skal du gjøre, ettersom du pleide å kle deg i skarlagen, ettersom du pleide å pynte deg med gullsmykker, ettersom du pleide å gjøre dine øyne store med svart sminke?+ Forgjeves pleide du å gjøre deg vakker.+ De som var opptent av begjær etter deg, har forkastet deg; din sjel søker de stadig å ta.+ 31  For en røst som av en syk kvinne* har jeg hørt, trengsel som hos en kvinne som føder sitt første barn,+ røsten av Sions datter,* som stadig snapper etter pusten. Hun fortsetter å bre ut sine hender:+ «Ve meg nå, for min sjel er trett av dem som dreper!»+

Fotnoter

Bokst.: «fra mitt ansikt».
«ham». Refererer trolig til Jehova; kan alternativt referere til «Israel».
«til . . . menn». Hebr.: le’ịsj, ent., men brukt i kollektiv betydning.
Bokst.: «til»; el.: «for».
«menn». Hebr.: ’isj, ent., men brukt i kollektiv betydning.
Hebr.: sjofạr.
Bokst.: «Rop, fyll [dvs. gjør det helt og fullt]».
«ditt», hunkj. på hebr.
«sjelen». Hebr.: hannạfesj; lat.: ạnimam; gr.: tes psykhẹs autọn, «deres sjel». Se tillegget, 4A.
El.: «til datteren, mitt folk».
El.: «gribber».
«Din», hunkj. på hebr.
«skal bli fullbyrdet (gjengjeldt)». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«Din vei og dine gjerninger har gjort disse ting mot deg», i overensstemmelse med TLXXSyVg og noen hebr. hss.
El.: «jorden». Hebr.: ha’ạrets.
El.: «et menneske av jord». Hebr.: ha’adhạm.
El.: «men en utryddelse skal jeg ikke gjennomføre».
«og opp i klippene». Hebr.: uvakkefịm; gr.: kai epị tas pẹtras. Jf. fotn. til Mt 16:18, «. . . klippe».
«mann». El.: «[ett] menneske». Hebr.: ’isj.
«du», hunkj. på hebr., henvendt til Sion, el. Jerusalem.
«en kvinne som har fødselsveer», ved en liten tekstrettelse.
El.: «Sion-datteren; datteren Sion».