Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 39:1–18

39  I Sidkịas, Judas konges, niende år, i den tiende måneden,+ kom Nebukadrẹssar, Babylons konge, og hele hans militære styrke til Jerusalem og begynte å beleire byen.+  I Sidkịas ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, brøt de inn i byen.+  Og alle Babylons konges fyrster kom så inn og satte seg i Midtporten,+ nemlig Nẹrgal-Sarẹser, Sạmgar-Nẹbo, Sạrsekim, rabsạrisen,* rạbmagen* Nẹrgal-Sarẹser og alle de andre av Babylons konges fyrster.  Nå skjedde det, så snart Sidkịa, Judas konge, og alle stridsmennene så dem, at de begynte å flykte,+ og de drog ut av byen om natten langs veien til kongens hage,+ gjennom porten mellom den dobbelte muren; og de fortsatte å dra ut langs veien mot Ạraba.*+  Og en militær styrke av kaldeere satte så etter dem,+ og de innhentet til slutt Sidkịa på Jẹrikos ørkensletter.+ Så tok de ham og førte ham opp til Nebukadrẹssar, Babylons konge, i Rịbla+ i Hạmat-landet,+ for at han skulle avsi rettslige avgjørelser mot ham.+  Og Babylons konge gikk i gang med å drepe+ Sidkịas sønner i Rịbla for øynene på ham,+ og Babylons konge drepte alle Judas fornemme.+  Og Sidkịas øyne blindet han,+ og deretter bandt han ham med kobberlenker for å føre ham til Babylon.  Og kongens hus og de husene som tilhørte folket, brente kaldeerne opp med ild,+ og Jerusalems murer rev de ned.+  Og resten av folket som var tilbake i byen, og overløperne, som hadde gått over til ham, og resten av folket som var tilbake, dem førte Nebusarạdan,+ sjefen for livvakten,+ i landflyktighet til Babylon.+ 10  Og noen av folket, de ringe som ikke hadde noen ting, dem lot Nebusarạdan, sjefen for livvakten, bli tilbake i Juda land;+ og videre gav han dem vingårder og pliktarbeid den dagen.+ 11  Dessuten gav Nebukadrẹssar, Babylons konge, befaling om Jeremia gjennom Nebusarạdan, sjefen for livvakten, idet han sa: 12  «Ta ham og hold dine øyne rettet mot ham, og gjør ham ikke noe ondt.+ Men gjør med ham slik som han taler til deg.»+ 13  Da sendte de bud — Nebusarạdan,+ sjefen for livvakten, og rabsạrisen * Nebusjạsban og rạbmagen Nẹrgal-Sarẹser og alle Babylons konges fremste menn;* 14  ja, de sendte så bud og tok Jeremia ut av Vaktgården+ og overgav ham til Gedạlja,+ sønn av Ạhikam,+ Sjạfans+ sønn, for at han skulle føre ham ut til sitt hus, så han kunne bo midt iblant folket. 15  Men Jehovas ord kom til Jeremia mens han var stengt inne i Vaktgården,+ og det lød: 16  «Gå av sted, og du skal si til etiopieren Ẹbed-Mẹlek:+ ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: «Se, jeg lar mine ord bli til virkelighet med hensyn til denne byen, til ulykke og ikke til det gode,+ og de skal sannelig bli oppfylt framfor deg den dagen.»’+ 17  ’Og jeg vil utfri deg den dagen,’+ lyder Jehovas utsagn, ’og du skal ikke bli gitt i hånden på de menn som du er redd for.’+ 18  ’For jeg skal med sikkerhet la deg unnslippe, og for sverdet skal du ikke falle; og du skal visselig få din sjel som bytte,+ fordi du har satt din lit til meg,’+ lyder Jehovas utsagn.»

Fotnoter

El.: «den øverste hoffmannen». Hebr.: rav-sarịs.
El.: «den øverste magikeren (sannsigeren; astrologen); den fremste av de store». Hebr.: rav-mạgh.
El.: «ørkensletten».
Se fotn. til v. 3, «rabsarisen».
«fremste menn». El.: «stormenn». Hebr.: rabbẹ.