Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 38:1–28

38  Og Sjefạtja, sønn av Mạttan, og Gedạlja,* sønn av Pạsjhur, og Jụkal,+ sønn av Sjelẹmja,* og Pạsjhur, sønn av Malkịja+, fikk høre de ord som Jeremia talte til hele folket,+ idet han sa:  «Dette er hva Jehova har sagt: ’Den som blir boende i denne byen, han skal dø ved sverdet,+ ved hungersnøden+ og ved pesten.+ Men den som går ut til kaldeerne, han skal bli i live og skal sannelig få sin sjel som bytte og leve.’+  Dette er hva Jehova har sagt: ’Denne byen skal med sikkerhet bli gitt i hånden på Babylons konges militære styrke, og han skal visselig innta den.’»+  Og fyrstene begynte å si til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen* lide døden,+ for på denne måten svekker han hendene på de stridsmennene som er tilbake i denne byen, og alt folkets hender, idet han taler til dem i samsvar med disse ord.+ For denne mannen er en som ikke søker dette folkets fred, men dets ulykke.»  Da sa kong Sidkịa: «Se, han er i DERES hender. For ikke i noen ting kan kongen få overtaket over dere.»+  Og de gikk i gang med å ta Jeremia og kaste ham i kongens sønn Malkịjas* cisterne,+ som var i Vaktgården.+ Og de firte Jeremia ned med reip. Nå var det ikke vann i cisternen, men gjørme; og Jeremia begynte å synke ned i gjørmen.+  Og etiopieren*+ Ẹbed-Mẹlek,+ en mann som var evnukk, og som var i kongens hus, fikk høre at de hadde plassert Jeremia i cisternen; og kongen satt i Bẹnjamin-porten.+  Da gikk Ẹbed-Mẹlek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:  «Min herre konge, disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i cisternen, slik at han kommer til å dø+ der han er, på grunn av hungersnøden.+ For det er ikke mer brød i byen.» 10  Da befalte kongen etiopieren Ẹbed-Mẹlek og sa: «Ta tretti mann med deg* fra dette stedet, og du skal få profeten Jeremia opp av cisternen før han dør.»+ 11  Ẹbed-Mẹlek tok da mennene med seg og gikk inn i kongens hus, ned under skattkammeret,+ og der hentet han noen slitte filler og slitte tøystykker og firte dem med reip ned til Jeremia i cisternen.+ 12  Så sa etiopieren Ẹbed-Mẹlek til Jeremia: «Jeg ber deg, legg de slitte fillene og tøystykkene under armhulene, under reipene.» Og Jeremia så gjorde.+ 13  Til slutt drog de Jeremia opp med reipene og fikk ham opp av cisternen. Og Jeremia ble værende i Vaktgården.+ 14  Og kong Sidkịa sendte så bud og hentet profeten Jeremia til seg,+ til den tredje inngangen,+ som er i Jehovas hus,+ og kongen sa så til Jeremia: «Jeg har et spørsmål til deg. Skjul ikke noe for meg.»+ 15  Da sa Jeremia til Sidkịa: «Dersom jeg forteller deg det, vil du ikke da helt sikkert slå meg i hjel? Og dersom jeg gir deg råd, da kommer du ikke til å høre på meg.»+ 16  Da sverget kong Sidkịa i det skjulte overfor Jeremia og sa: «Så sant Jehova lever, han som har dannet denne sjelen til oss:+ Jeg vil ikke slå deg i hjel, og jeg vil ikke gi deg i hånden på disse mennene som søker å ta din sjel.»+ 17  Jeremia sa nå til Sidkịa: «Dette er hva Jehova, hærstyrkenes Gud,+ Israels Gud,+ har sagt: ’Hvis du virkelig går ut til Babylons konges fyrster,+ så skal din sjel sannelig forbli i live, og denne byen skal ikke bli brent opp med ild, og du selv og din husstand skal sannelig forbli i live.+ 18  Men hvis du ikke går ut til Babylons konges fyrster, så skal denne byen bli gitt i kaldeernes hånd, og de skal visselig brenne den opp med ild,+ og du selv skal ikke slippe unna deres hånd.’»+ 19  Da sa kong Sidkịa til Jeremia: «Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne,+ for at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal mishandle meg.»+ 20  Men Jeremia sa: «De kommer ikke til å overgi deg. Jeg ber deg, adlyd Jehovas røst i det som jeg taler til deg, og det skal gå deg godt,+ og din sjel skal bli i live. 21  Men hvis du nekter å gå ut,+ så er dette hva Jehova har latt meg se: 22  Og se, alle kvinnene som er blitt latt tilbake i Judas konges hus,+ blir ført ut til Babylons konges fyrster,+ og de sier: ’De menn som hadde fred med deg, har lokket deg+ og fått overtaket over deg.+ Ned i gjørmen har de fått din fot til å synke; de har trukket seg tilbake i motsatt retning.’+ 23  Og alle dine hustruer og dine sønner fører de ut til kaldeerne, og du selv skal ikke slippe unna deres hånd,+ men av Babylons konges hånd skal du bli grepet, og på grunn av deg skal denne byen bli brent opp* med ild.»+ 24  Og Sidkịa sa så til Jeremia: «La ikke et eneste menneske få vite om disse ting, for at du ikke skal dø. 25  Og dersom fyrstene+ hører at jeg har talt med deg, og de kommer inn til deg og sier til deg: ’Vi ber deg, fortell oss: Hva talte du med kongen om? Skjul ikke noe for oss, og vi skal ikke slå deg i hjel. Og hva talte kongen med deg om?’, 26  da skal du si til dem: ’Jeg lot min anmodning om velvilje komme fram for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jehọnatans hus+ for å dø der.’» 27  Senere kom alle fyrstene inn til Jeremia og begynte å spørre ham ut. Han svarte dem da i samsvar med alle disse ord som kongen hadde befalt.+ Da ble de tause framfor ham, for saken var ikke blitt hørt. 28  Og Jeremia ble værende i Vaktgården+ inntil den dagen da Jerusalem ble inntatt.+ Og det skjedde akkurat da Jerusalem ble inntatt.+

Fotnoter

«og Gedalja». Hebr.: uGhedhaljạhu; navnet betyr «Jehova er stor».
Se fotn. til 36:14, «Sjelemja».
«denne mannen». Hebr.: ha’ịsj hazzẹh.
«Malkija» betyr «min konge er Jehova». Hebr.: Malkijạhu.
«etiopieren», LXXVg; MSy: «kusjitten».
«med deg». Bokst.: «i din hånd». Hebr.: bejodhkhạ.
Bokst.: «og denne byen skal du brenne opp», M; TLXXSy: «og denne byen skal bli brent opp».