Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 37:1–21

37  Og kong Sidkịa,+ Josjịas+ sønn, begynte å regjere i stedet for Kọnja,*+ Jehọjakims+ sønn; ham gjorde Nebukadrẹssar, Babylons konge, til konge i Juda land.+  Og han selv og hans tjenere og landets folk* lyttet ikke til Jehovas ord,+ dem som han talte ved profeten+ Jeremia.  Og kong Sidkịa sendte så Jẹhukal,+ Sjelẹmjas* sønn, og Sefạnja,*+ sønn av Ma’asẹja,*+ presten, til profeten Jeremia og sa: «Vær så vennlig å be for oss til Jehova vår Gud.»+  Og Jeremia gikk inn og ut midt iblant folket,+ ettersom de ikke hadde satt ham i varetektshuset.  Og en militær styrke fra farao drog ut fra Egypt;+ og kaldeerne som beleiret Jerusalem, fikk høre ryktet om dem. Da trakk de seg tilbake fra Jerusalem.+  Så kom Jehovas ord til profeten Jeremia, og det lød:  «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Dette er hva dere skal si til Judas konge, han som sender dere til meg for å spørre meg:+ «Se, faraos militære styrke, som drar ut til dere for å gi hjelp, vil måtte vende tilbake til sitt land, Egypt.+  Og kaldeerne skal sannelig komme tilbake og kjempe mot denne byen og innta den og brenne den opp med ild.»+  Dette er hva Jehova har sagt: «Bedra ikke DERES sjeler+ ved å si: ’Kaldeerne kommer sikkert til å dra bort fra oss’, for de kommer ikke til å dra bort. 10  For om dere hadde slått hele kaldeernes militære styrke, som kjemper mot dere,+ og det ble noen gjennomborede* menn* tilbake blant dem,+ så ville de hver især reise seg i sitt telt og brenne denne byen opp med ild.»’» 11  Og det skjedde da kaldeernes militære styrke hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem+ på grunn av faraos militære styrke,+ 12  at Jeremia begynte å gå ut av Jerusalem for å gå til Bẹnjamin-landet+ og hente sin andel derfra* midt iblant folket. 13  Nå var det slik da han var i Bẹnjamin-porten,+ at den embetsmannen som hadde tilsyn, og hvis navn var Jirịja, var der. Han var sønn av Sjelẹmja, Hanạnjas sønn. Straks grep han fatt i profeten Jeremia og sa: «Du er i ferd med å gå over* til kaldeerne!» 14  Men Jeremia sa: «Det er løgn!+ Jeg er ikke i ferd med å gå over til kaldeerne.» Men han hørte ikke på ham. Og Jirịja holdt fast på Jeremia og førte ham inn til fyrstene. 15  Og fyrstene+ begynte å bli harme på Jeremia,+ og de slo ham+ og satte ham i lenkehuset,+ i sekretæren Jehọnatans hus,+ for dette hadde de gjort til varetektshus.+ 16  Og Jeremia kom inn i cisternehuset+ og inn i de hvelvede rommene, og Jeremia ble værende der i mange dager. 17  Og kong Sidkịa sendte så bud og hentet ham, og kongen begynte å stille ham spørsmål i sitt hus i det skjulte.+ Og han sa videre: «Finnes det et ord fra Jehova?» Til det svarte Jeremia: «Ja, det gjør det!» Og han sa videre: «I Babylons konges hånd skal du bli gitt!»+ 18  Så sa Jeremia til kong Sidkịa: «På hvilken måte har jeg syndet mot deg og mot dine tjenere og mot dette folket,+ siden dere har satt meg i varetektshuset? 19  Hvor er nå DERES profeter som profeterte for dere og sa: ’Babylons konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet’?+ 20  Og jeg ber deg, lytt nå, min herre konge. Måtte min anmodning om velvilje+ komme fram for deg, det ber jeg deg om, og send meg ikke tilbake til sekretæren Jehọnatans hus,+ for at jeg ikke skal dø der.»+ 21  Da gav kong Sidkịa en befaling, og de tok så Jeremia i forvaring i Vaktgården;+ og det ble gitt ham et rundt brød hver dag fra bakernes gate,+ inntil det var slutt på alt brødet i byen.+ Og Jeremia ble værende i Vaktgården.+

Fotnoter

Se fotn. til 22:24.
Se fotn. til 34:19.
Hebr.: Sjelemjạh. Jf. fotn. til 36:14, «Sjelemja».
Betyr «Jehova har skjult (tatt vare på)». Hebr.: Tsefanjạhu.
Hebr.: Ma‛asejạh. Jf. fotn. til 35:4, «Ma’asejas».
El.: «hardt sårede».
«menn». Hebr.: ’anasjịm, flt. av ’isj.
El.: «og få sin andel der».
«gå over». El.: «desertere».