Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 36:1–32

36  Nå skjedde det i det fjerde året til Jehọjakim,+ Josjịas sønn, Judas konge, at dette ord kom til Jeremia fra Jehova, og det lød:  «Ta deg en bokrull,+ og du skal skrive i den alle de ord+ som jeg har talt til deg mot Israel og mot Juda+ og mot alle nasjonene,+ fra den dagen jeg talte til deg, fra Josjịas dager, helt fram til denne dag.+  Kanskje de som tilhører Judas hus, vil lytte til all den ulykke som jeg tenker på å volde dem,+ slik at de vender om, hver fra sin onde vei,+ så jeg virkelig kan tilgi deres misgjerning og deres synd.»+  Og Jeremia kalte så til seg Bạruk,*+ Nerịas sønn, for at Bạruk etter Jeremias munn* skulle skrive alle Jehovas ord som Han hadde talt til ham, i bokrullen.+  Så gav Jeremia Bạruk en befaling, idet han sa: «Jeg er stengt inne.* Jeg kan ikke gå inn i Jehovas hus.+  Men du — du skal på fastedagen+ gå inn i Jehovas hus og lese opp for folkets ører Jehovas ord+ fra den rullen som du har skrevet etter min munn; også for ørene på hele Juda, som kommer inn fra sine byer, skal du lese dem opp.+  Kanskje deres anmodning om velvilje vil komme fram for Jehova+ og de vil vende om, hver fra sin onde vei,+ for stor er den vrede og den voldsomme harme som Jehova har uttalt mot dette folket.»+  Og Bạruk,+ Nerịas sønn, gikk i gang med å gjøre alt det profeten Jeremia hadde gitt ham befaling om, nemlig å lese opp Jehovas ord fra boken+ i Jehovas hus.+  Nå skjedde det i det femte året til Jehọjakim,+ Josjịas sønn, Judas konge, i den niende måneden,+ at alt folket i Jerusalem og alt folket som kom inn fra Judas byer til Jerusalem, utropte en faste framfor Jehova.+ 10  Og Bạruk begynte å lese opp Jeremias ord fra boken for alt folkets ører, i Jehovas hus, i det spiserom+ som tilhørte Gemạrja,*+ avskriveren+ Sjạfans+ sønn, i den øvre forgården, ved inngangen til den nye porten til Jehovas hus+. 11  Og Mikạja,* sønn av Gemạrja, Sjạfans+ sønn, fikk høre alle Jehovas ord fra boken. 12  Da gikk han ned til kongens hus, til sekretærens spiserom, og se, det var der alle fyrstene satt: sekretæren Elisjạma+ og Delạja,*+ Sjemạjas* sønn, og Ẹlnatan,+ Ạkbors+ sønn, og Gemạrja,+ Sjạfans+ sønn, og Sidkịa, Hanạnjas* sønn, og alle de andre fyrstene. 13  Og Mikạja+ fortalte dem så alle de ord som han hadde hørt da Bạruk leste opp fra boken for folkets ører.+ 14  Så sendte alle fyrstene Jehụdi,+ sønn av Netạnja,* sønn av Sjelẹmja,* Kụsjis sønn, ut til Bạruk+ og sa: «Den rullen som du leste opp fra for folkets ører — ta den i din hånd og kom.» Da tok Bạruk, Nerịas* sønn, rullen i sin hånd og kom inn til dem.+ 15  Så sa de til ham: «Vi ber deg, sett deg ned og les den opp for våre ører.» Og Bạruk+ leste den opp for deres ører. 16  Nå skjedde det, så snart de hørte alle ordene, at de så på hverandre i redsel; og de sa til Bạruk: «Vi må absolutt fortelle kongen alle disse ord.»+ 17  Og de spurte Bạruk og sa: «Vi ber deg, fortell oss: Hvordan skrev du alle disse ord fra hans munn?»+ 18  Da sa Bạruk til dem: «Med sin munn fortsatte han å kunngjøre alle disse ord for meg, og jeg skrev i boken med blekk.»+ 19  Til slutt sa fyrstene til Bạruk: «Gå, skjul deg, du og Jeremia, slik at slett ikke noen vet hvor dere er.»+ 20  Så gikk de inn til kongen, til forgården,+ og rullen leverte de til forvaring i sekretæren Elisjạmas+ spiserom;+ og de begynte å meddele alle ordene for kongens ører. 21  Da sendte kongen Jehụdi+ ut for å hente rullen. Og han hentet den fra sekretæren+ Elisjạmas+ spiserom. Og Jehụdi begynte å lese den opp for kongens ører og for ørene på alle de fyrstene som stod hos kongen. 22  Og kongen satt i vinterhuset,+ i den niende måneden,*+ med en kullpanne+ brennende foran seg. 23  Så skjedde det, så snart Jehụdi hadde lest tre—fire spalter, at han tok til å skjære den i stykker med sekretærens kniv og kastet den på ilden som var i kullpannen, inntil hele rullen hadde havnet i ilden som var i kullpannen.+ 24  Og de følte ingen redsel;+ og kongen og alle hans tjenere, som lyttet til alle disse ord, sønderrev heller ikke sine klær.+ 25  Og selv Ẹlnatan+ og Delạja*+ og Gemạrja*+ bad kongen inntrengende om ikke å brenne rullen, men han hørte ikke på dem.+ 26  Videre gav kongen Jerạhme’el, kongens sønn, og Serạja,* Ạzriels sønn, og Sjelẹmja,* Ạbde’els sønn, befaling om å hente sekretæren Bạruk og profeten Jeremia.+ Men Jehova holdt dem skjult.+ 27  Og Jehovas ord kom igjen til Jeremia, etter at kongen hadde brent opp rullen med de ord som Bạruk+ hadde skrevet etter Jeremias munn,+ og det lød: 28  «Ta deg igjen en rull, en annen, og skriv i den alle de første ord, de som stod i den første rullen, som Jehọjakim, Judas konge, brente opp.+ 29  Og mot Jehọjakim, Judas konge, skal du si: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Du har brent opp denne rullen+ og sagt: ’Hvorfor har du skrevet i den+ og sagt: «Babylons konge skal med sikkerhet komme, og han skal sannelig ødelegge dette landet og fjerne mennesker* og dyr fra det»?’+ 30  Derfor, dette er hva Jehova har sagt mot Jehọjakim, Judas konge: ’Han kommer ikke til å ha noen som sitter på Davids trone,+ og hans døde kropp skal bli noe som er kastet ut+ til heten om dagen og til frosten om natten. 31  Og jeg vil kreve ham og hans avkom og hans tjenere til regnskap+ for deres misgjerning,+ og over dem og over Jerusalems innbyggere og over Judas menn* vil jeg føre all den ulykke som jeg har uttalt mot dem,+ uten at de lyttet.’»’»+ 32  Og Jeremia tok en annen rull og gav den så til Bạruk, Nerịas sønn, sekretæren,+ som gikk i gang med å skrive i den etter Jeremias munn+ alle ordene i den boken som Jehọjakim, Judas konge, hadde brent opp i ilden;+ og det ble føyd mange flere lignende ord til dem.

Fotnoter

Trolig kortform av «Berekja», som betyr «velsignet av Jehova».
El.: «diktat».
El.: «er forhindret».
Betyr «Jehova har fullendt (fullbyrdet)». Hebr.: Gemarjạhu.
Betyr «hvem er lik Jehova?» Hebr.: Mikhạjehu.
«og Delaja». Hebr.: uDhelajạhu. Navnet betyr «Jehova har dratt (trukket) opp [for å utfri]».
«Sjemaja» betyr «Jehova har hørt (lyttet)». Hebr.: Sjema‛jạhu.
«Hananja» betyr «Jehova har vist gunst (velvilje); Jehova har vært nådig». Hebr.: Chananjạhu.
Betyr «Jehova har gitt». Hebr.: Nethanjạhu.
Betyr «Jehova er gjengjeld» el. «Jehovas fellesskapsoffer». Hebr.: Sjelemjạhu.
«Neria» betyr «min lampe er Jehova». Hebr.: Nerijạhu.
«den niende måneden», dvs. kislev; etter landflyktigheten i Babylon navnet på den niende jødiske månemåneden, som svarer til siste halvdel av november og første halvdel av desember. Se tillegget, 8B.
Se fotn. til v. 12, «Delaja».
Se fotn. til v. 10.
Betyr «Jehova har kjempet (holdt ut; holdt fast ved)». Hebr.: Serajạhu.
Se fotn. til v. 14, «Sjelemja».
El.: «mennesker av jord». Hebr.: ’adhạm.
«menn». Hebr.: ’isj.