Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 33:1–26

33  Og Jehovas ord kom så til Jeremia for annen gang, mens han ennå var stengt inne i Vaktgården,+ og det lød:  «Dette er hva Jehova, han som dannet+ jorden,* har sagt, Jehova, han som formet+ den for å grunnfeste den+ — Jehova er hans navn:+  ’Rop til meg, og jeg skal svare deg*+ og villig fortelle deg om store og ufattelige ting som du ikke har kjent.’»+  «For dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt om husene i denne byen og om Judas kongers hus, de som blir revet ned på grunn av beleiringsvollene og på grunn av sverdet,+  om dem som kommer for å kjempe mot kaldeerne og for å fylle steder med likene av de mennesker* som jeg har slått i hjel i min vrede og i min voldsomme harme,+ og for hvis skyld jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap:+  ’Se, jeg bringer henne helbredelse og helse;+ og jeg vil helbrede dem og åpenbare en overflod av fred og sannhet for dem.+  Og jeg vil føre Judas fangne og Israels fangne tilbake,+ og jeg vil bygge dem opp slik som i begynnelsen.+  Og jeg vil rense dem for all den misgjerning som de gjorde når de syndet mot meg,+ og jeg vil tilgi alle de misgjerninger som de gjorde når de syndet mot meg, og når de begikk overtredelser mot meg.+  Og hun skal visselig bli til et jubelnavn for meg,+ en lovprisning og en pryd overfor alle jordens nasjoner som får høre om all den godhet som jeg skjenker dem.+ Og de skal sannelig føle redsel+ og skjelve+ på grunn av all den godhet og på grunn av all den fred som jeg skjenker henne.’»+ 10  «Dette er hva Jehova har sagt: ’På dette sted, som dere kommer til å si er øde, uten mennesker* og uten husdyr, i Judas byer og på Jerusalems gater, som er lagt øde,+ uten mennesker og uten innbyggere og uten husdyr, skal det igjen høres+ 11  lyden av jubel og lyden av fryd,+ røsten av brudgom og røsten av brud, røsten av dem som sier: «PRIS hærstyrkenes Jehova, for Jehova er god;+ for til uavgrenset tid varer hans kjærlige godhet!»’*+ ’De kommer til å bære et takkoffer inn i Jehovas hus,+ for jeg skal føre landets fangne tilbake slik som i begynnelsen,’+ har Jehova sagt.» 12  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’På dette øde stedet, som er uten mennesker og uten husdyr,+ og i alle dets byer vil det igjen bli beitemark, der hyrdene lar hjorden legge seg ned.’+ 13  ’I byene i fjellområdet, i byene i lavlandet+ og i byene i sør+ og i Bẹnjamin-landet+ og i Jerusalems omegn+ og i byene i Juda+ skal hjorder igjen gå forbi under hendene til den som foretar opptellingen,’+ har Jehova sagt.» 14  «’Se, det kommer dager,’+ lyder Jehovas utsagn, ’da jeg i sannhet skal oppfylle det gode ord som jeg har talt+ om Israels hus+ og om Judas hus. 15  I de dager og på den tid skal jeg la det spire fram en rettferdig spire* for David,+ og han skal sannelig øve rett og rettferdighet i landet.*+ 16  I de dager skal Juda bli frelst,+ og Jerusalem skal bo trygt.+ Og dette er hva hun skal bli kalt: «Jehova er vår rettferdighet.»’»*+ 17  «For dette er hva Jehova har sagt: ’Det skal i Davids tilfelle ikke mangle en mann som kan sitte* på Israels hus’ trone.+ 18  Og i prestenes, levittenes,* tilfelle skal det framfor meg ikke mangle en mann som kan ofre helbrennoffer og frambringe røyk av kornoffer og frambære slaktoffer alle dager.’»*+ 19  Og Jehovas ord kom videre til Jeremia, og det lød: 20  «Dette er hva Jehova har sagt: ’Hvis dere kunne bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, ja for at dag og natt ikke skulle inntreffe til sin tid,+ 21  da kunne likeså min pakt med min tjener David brytes,+ slik at han ikke skulle få en sønn som skal herske som konge på hans trone,+ og likeså pakten med levittene, prestene, mine tjenere.+ 22  Liksom himlenes hær ikke kan telles og havets sand ikke kan måles,+ slik skal jeg gjøre min tjener Davids ætt og levittene, som gjør tjeneste for meg,+ tallrike.’» 23  Og Jehovas ord fortsatte å komme til Jeremia, og det lød: 24  «Har du ikke sett hva de som tilhører dette folket, har talt og sagt: ’De to slektene som Jehova har utvalgt+ — han kommer også til å forkaste dem’? Ja, mitt folk fortsetter de å behandle respektløst,+ slik at det ikke mer fortsetter å være en nasjon for deres ansikt. 25  Dette er hva Jehova har sagt: ’Hvis det ikke var slik at jeg hadde fastsatt min pakt med dagen og natten,+ forskriftene for himmel og jord,+ 26  så ville jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt,+ slik at jeg ikke av hans ætt* skulle ta herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg skal samle deres fangne,+ og jeg vil ha medlidenhet med dem.’»+

Fotnoter

Bokst.: «den», hunkj. på hebr.
«deg», hankj. på hebr.
«de mennesker». Hebr.: ha’adhạm.
«mennesker». Hebr.: ’adhạm.
El.: «hans lojale kjærlighet». Hebr.: chasdọ.
El.: «et rettferdig skudd».
El.: «på jorden». Hebr.: ba’ạrets.
Se fotn. til 23:6.
Bokst.: «en mann sittende». Hebr.: ’isj josjẹv.
El.: «i de levittiske prestenes».
«alle dager». Hebr.: kol-hajjamịm.
El.: «avkom».