Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 32:1–44

32  Det ord som kom til Jeremia fra Jehova i Sidkịas, Judas konges, tiende år,+ det vil si Nebukadrẹssars attende år.+  Og på den tiden beleiret Babylons konges militære styrker Jerusalem;+ og profeten Jeremia var innesperret i Vaktgården,+ som er i Judas konges hus;  for Sidkịa, Judas konge, hadde sperret ham inne+ og sagt: «Hvorfor profeterer du+ og sier: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Se, jeg gir denne byen i Babylons konges hånd, og han skal sannelig innta den;+  og Sidkịa selv, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, for han skal med sikkerhet bli overgitt i Babylons konges hånd, og hans munn skal virkelig tale med dennes munn, og hans øyne skal se dennes øyne»’;+  ’og til Babylon skal han føre Sidkịa, og der skal han forbli inntil jeg vender min oppmerksomhet mot ham,’+ lyder Jehovas utsagn; ’selv om dere fortsetter å føre krig mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes’?»+  Og Jeremia sa så: «Jehovas ord er kommet til meg, og det lyder:  ’Se, Hạnamel, din farbror Sjạllums sønn, kommer inn til deg og sier: «Kjøp deg den mark som jeg har i Ạnatot,+ for gjenkjøpsretten tilhører deg, så du kan kjøpe den.»’»+  Etter en tid kom Hạnamel, min farbrors sønn, inn til meg i Vaktgården,+ i samsvar med Jehovas ord, og han sa så til meg: «Jeg ber deg, kjøp* den mark som jeg har i Ạnatot,+ som ligger i Bẹnjamin-landet,+ for arveloddsretten er din, og gjenkjøpsretten er din. Kjøp deg den.» Da visste jeg at det var Jehovas ord.+  Dermed gikk jeg i gang med å kjøpe av Hạnamel,+ min farbrors sønn, den marken som var i Ạnatot.+ Og jeg begynte å veie opp pengene+ til ham, sju sekel* og ti sølvstykker. 10  Så skrev jeg det i en kontrakt+ og satte seglet+ på og tok vitner+ idet jeg tok til å veie+ pengene på vekten. 11  Deretter tok jeg kjøpekontrakten, den som var forseglet i samsvar med budet og forordningene,+ og den som var åpen; 12  og jeg gav så kjøpekontrakten til Bạruk,+ sønn av Nerịa,+ Mahsẹjas sønn, for øynene på Hạnamel, min farbrors sønn, og for øynene på vitnene, de som hadde skrevet i kjøpekontrakten,+ for øynene på alle de jødene som satt i Vaktgården.+ 13  Jeg gav nå Bạruk en befaling for deres øyne, idet jeg sa: 14  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Når du tar disse kontraktene, denne kjøpekontrakten, ja den som er forseglet, og den andre kontrakten, som er åpen,+ da skal du legge dem i et leirkar, for at de kan holde seg i mange dager.’ 15  For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Hus og marker og vingårder skal igjen bli kjøpt i dette landet.’»+ 16  Og jeg begynte å be+ til Jehova etter at jeg hadde gitt kjøpekontrakten til Bạruk,+ Nerịas+ sønn, idet jeg sa: 17  «Akk, Suverene Herre Jehova!+ Se, du er den som har dannet himlene og jorden ved din store kraft+ og ved din utrakte arm.+ Ingenting er for underfullt for deg,+ 18  den som viser kjærlig godhet mot tusener+ og betaler fedrenes misgjerning tilbake i deres sønners barm etter dem,+ den sanne Gud,* den store,+ den veldige,*+ som har navnet hærstyrkenes+ Jehova,+ 19  stor i råd+ og rik på gjerninger,+ du hvis øyne er åpne over alle menneskesønnenes* veier,+ for å gi hver enkelt etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger,+ 20  du som har gjort tegn og mirakler i Egypts land til denne dag og i Israel og blant menneskene,*+ for at du skulle gjøre deg selv et navn, som på denne dag.+ 21  Og du gikk i gang med å føre ditt folk Israel ut av Egypts land,+ ved tegn og ved mirakler+ og med sterk hånd og med utrakt arm og med stor, fryktinngytende makt.+ 22  Med tiden gav du dem dette landet, som du hadde sverget overfor deres forfedre at du skulle gi dem,+ et land som flyter med melk og honning.+ 23  Og de begynte å komme inn og ta det i eie,+ men de adlød ikke din røst, og i din lov vandret de ikke.+ Alt det som du befalte dem å gjøre, det gjorde de ikke,+ og derfor lot du all denne ulykke ramme dem.+ 24  Se, med beleiringsvoller+ er de kommet til byen for å innta den,+ og byen skal sannelig bli gitt i kaldeernes hånd, de som kjemper mot den,+ på grunn av sverdet+ og hungersnøden+ og pesten;+ og det du har sagt, har skjedd, og her ser du det.+ 25  Likevel har du selv sagt til meg, Suverene Herre Jehova: ’Kjøp deg marken for penger+ og ta vitner’,+ enda byen skal bli gitt i kaldeernes hånd.»+ 26  Da kom Jehovas ord til Jeremia, og det lød: 27  «Her er jeg — Jehova, alt kjøds Gud.+ Er det noe som helst som er for underfullt for meg?+ 28  Derfor, dette er hva Jehova har sagt: ’Se, jeg gir denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadrẹssars, Babylons konges, hånd, og han skal innta den.+ 29  Og kaldeerne som kjemper mot denne byen, skal komme inn og sette denne byen i brann med ild, og de skal brenne ned den+ og husene, hvor de på takene har frambrakt offerrøyk for Bạ’al og utøst drikkofre for andre guder* for å krenke meg.’+ 30  ’For Israels sønner og Judas sønner har vist seg å være slike som bare har gjort det som er ondt i mine øyne, fra sin ungdom av;+ for Israels sønner likefram krenker meg ved sine henders verk,’+ lyder Jehovas utsagn. 31  ’For denne byen har, fra den dagen da de bygde den, og helt fram til denne dag, vist at den ikke er noe annet enn en årsak til vrede hos meg+ og en årsak til voldsom harme hos meg, slik at jeg må støte den bort fra mitt ansikt,+ 32  på grunn av all den ondskap som Israels sønner+ og Judas sønner+ har gjort for å krenke meg+ — de, deres konger,+ deres fyrster,+ deres prester+ og deres profeter,+ og Judas menn* og Jerusalems innbyggere. 33  Og de fortsatte å vende ryggen til meg, ikke ansiktet;+ selv om en underviste dem, ja stod tidlig opp og underviste, var det likevel ingen av dem som lyttet for å ta imot tukt.+ 34  Og de gav seg til å sette sine avskyeligheter i det huset som mitt navn er blitt nevnt over, for å besmitte det.+ 35  Dessuten bygde de offerhaugene for Bạ’al,+ de som er i Hịnnoms sønns dal,*+ for å la sine sønner og sine døtre gå gjennom ilden+ for Mọlek,+ noe jeg ikke hadde befalt dem,+ og det var heller ikke oppkommet i mitt hjerte at de skulle gjøre denne vederstyggelighet+ for å få Juda til å synde.’+ 36  Og nå, derfor, dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt om denne byen, som dere sier med sikkerhet skal bli gitt i Babylons konges hånd ved sverdet og ved hungersnøden og ved pesten:+ 37  ’Se, jeg samler dem fra alle de landene som jeg kommer til å ha drevet dem bort til i min vrede og i mitt raseri og i stor harme;+ og jeg vil føre dem tilbake til dette sted og la dem bo trygt.+ 38  Og de skal sannelig bli mitt folk,+ og jeg skal bli deres Gud.+ 39  Og jeg vil gi dem ett hjerte+ og én vei, for at de alltid* skal frykte meg, til beste for dem og for deres sønner etter dem.+ 40  Og med dem vil jeg slutte en pakt som varer til uavgrenset tid,+ om at jeg ikke skal vike tilbake og slutte å være bak dem for å gjøre godt mot dem;+ og frykten for meg skal jeg legge i deres hjerte, for at de ikke skal vende seg bort fra meg.+ 41  Og jeg vil juble over dem for å gjøre godt mot dem,+ og jeg vil plante dem i dette landet+ i sannferdighet,* av hele mitt hjerte og av hele min sjel.’» 42  «For dette er hva Jehova har sagt: ’Liksom jeg har ført hele denne store ulykke over dette folket, slik fører jeg over dem alt det gode som jeg taler om dem.+ 43  Og det skal visselig bli kjøpt marker* i dette landet,+ som dere kommer til å si dette om: «Det er en ødslig ødemark,+ uten mennesker* og husdyr. Det er blitt gitt i kaldeernes hånd.»’+ 44  ’For penger skal folk kjøpe marker, og de skal skrive i kontrakten+ og forsegle den og ta vitner+ i Bẹnjamin-landet+ og i Jerusalems+ omegn og i byene i Juda+ og i byene i fjellområdet og i byene i lavlandet*+ og i byene i sør,*+ for jeg skal føre deres fangne tilbake,’+ lyder Jehovas utsagn.»

Fotnoter

El.: «erverv (skaff) deg».
En sekel veide 11,4 g.
«den sanne Gud». Hebr.: ha’Ẹl. Se tillegget, 1G.
«den veldige». Hebr.: haggibbọr. Jf. fotnoter til Jes 9:6, «Veldig Gud», og Jes 10:21, «Den Veldige Gud».
«menneskesønnenes». Hebr.: benẹ ’adhạm.
El.: «og blant andre mennesker». Hebr.: uva’adhạm.
«for . . . guder». Hebr.: le’lohịm.
«og . . . menn». Hebr.: we’ịsj, ent., men brukt i kollektiv betydning.
Se tillegget, 4C.
Bokst.: «alle dagene».
El.: «i sannhet». Hebr.: be’emẹth.
Bokst.: «marken», ent., men brukt i kollektiv betydning.
«mennesker». Hebr.: ’adhạm.
El.: «Sjefela».
El.: «Negev».