Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 31:1–40

31  «På den tiden,» lyder Jehovas utsagn, «skal jeg bli Gud for alle Israels slekter; og de — de skal bli mitt folk.»+  Dette er hva Jehova har sagt: «Folket av overlevende etter sverdet fant velvilje i ødemarken,+ da Israel var på vandring* for å finne ro.»+  Fra det fjerne viste Jehova seg for meg og sa: «Og med en kjærlighet som varer til uavgrenset tid, har jeg elsket deg.*+ Derfor har jeg dratt deg med kjærlig godhet.*+  Enda en gang skal jeg gjenoppbygge deg, og du skal virkelig bli gjenoppbygd,+ Israels jomfru. Du skal enda en gang pryde deg med dine tamburiner og virkelig gå ut i de leendes dans.+  Du skal enda en gang plante vingårder på Samạria-fjellene.+ De som planter, skal visselig plante og ta dem i bruk.+  For det kommer en dag da de som holder utkikk i Ẹfraims fjellområde, virkelig skal rope ut: ’S opp, og la oss gå opp til Sion, til Jehova vår Gud.’»+  For dette er hva Jehova har sagt: «ROP høyt til Jakob med fryd, og BRYT ut i jubel i spissen for nasjoner.+ FORKYNN det.+ LOVPRIS og SI: ’Frels, Jehova, ditt folk, Israels rest.’+  Se, jeg fører dem fra landet i nord,+ og jeg vil samle dem fra de fjerneste deler av jorden.+ Blant dem skal den blinde og den halte være, den gravide kvinne og den som føder, alle sammen.+ Som en stor menighet skal de vende tilbake hit.+  Med gråt skal de komme,+ og mens de ber inntrengende om velvilje, skal jeg føre dem. Jeg skal la dem vandre til elvedaler med vann,+ på en rett vei hvor de ikke vil bli brakt til å snuble. For jeg er blitt en Far for Israel;+ og Ẹfraim — han er min førstefødte.»+ 10  Hør Jehovas ord, dere nasjoner, og fortell det på de fjerne øyer*+ og si: «Han som spredte Israel, skal selv samle ham,+ og han skal sannelig vokte ham slik en hyrde vokter sin flokk.+ 11  For Jehova skal virkelig løskjøpe Jakob+ og kreve ham tilbake av dens hånd som er sterkere enn han.+ 12  Og de skal sannelig komme og rope av glede på Sions høyde+ og stråle over Jehovas godhet,+ over kornet og over den nye vinen+ og over oljen og over ungdyrene* blant småfeet og kveget.+ Og deres sjel skal likefram bli som en vannrik hage,+ og aldri mer skal de vansmekte.»+ 13  «På den tiden skal jomfruen fryde seg i dansen, og likeså de unge mennene og de gamle mennene, alle sammen.+ Og jeg vil forvandle deres sorg til jubel, og jeg vil trøste dem og få dem til å fryde seg etter sin bedrøvelse.+ 14  Og jeg vil fylle prestenes sjel med fedme,*+ og med min godhet skal mitt folk mettes,»+ lyder Jehovas utsagn. 15  «Dette er hva Jehova har sagt: ’I Rạma+ høres en røst, klage og bitter gråt;+ det er Rakel+ som gråter over sine sønner.+ Hun har ikke villet la seg trøste over sine sønner,+ for de er ikke mer.’»+ 16  Dette er hva Jehova har sagt: «’Hold din* røst fra gråt og dine øyne fra tårer,+ for det finnes en lønn for din virksomhet,’ lyder Jehovas utsagn, ’og de skal sannelig vende tilbake fra fiendens land.’+ 17  ’Og det finnes et håp+ for din framtid,’ lyder Jehovas utsagn, ’og sønnene skal sannelig vende tilbake til sitt eget område.’»+ 18  «Jeg har vitterlig hørt Ẹfraim beklage seg:+ ’Du har tilrettevist meg, for at jeg skulle bli tilrettevist,+ som en kalv som ikke er blitt temmet.+ Få meg til å vende om, og jeg skal villig vende om,+ for du er Jehova min Gud.+ 19  For etter at jeg hadde vendt om, følte jeg anger;+ og etter at jeg hadde fått kunnskap, slo jeg meg på låret.+ Jeg ble skamfull, og jeg følte meg også ydmyket,+ for jeg hadde båret min ungdoms skam.’»+ 20  «Er Ẹfraim en dyrebar sønn for meg, eller et barn som blir kjærlig behandlet?+ For i samme grad som jeg har talt imot ham, skal jeg med sikkerhet huske ham heretter.+ Derfor har mine innvoller begynt å bruse for ham.+ Jeg skal med sikkerhet ha medlidenhet med ham,»+ lyder Jehovas utsagn. 21  «Reis deg* veimerker. Still opp veivisere for deg.+ Rett ditt hjerte mot landeveien, den vei som du vil måtte gå.*+ Kom tilbake, Israels jomfru. Kom tilbake til disse dine byer.+ 22  Hvor lenge skal du vende deg hit og dit,+ du troløse datter?+ For Jehova har skapt noe nytt på jorden: En kvinne kommer til å klamre seg om en sunn og sterk mann.»* 23  Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: «De skal enda en gang si dette ord i Juda land og i hans byer, når jeg samler deres fangne: ’Måtte Jehova velsigne deg,*+ du rettferdige bosted,+ du hellige fjell.’+ 24  Og i det* skal Juda og alle hans byer sannelig bo, alle sammen, jordbrukere og de som har dratt ut med flokken.+ 25  For jeg vil mette* den trette sjel, og hver vansmektende sjel vil jeg fylle.»+ 26  Ved dette våknet jeg og begynte å se; og min søvn hadde vært behagelig for meg. 27  «Se, det kommer dager,» lyder Jehovas utsagn, «da jeg vil tilså Israels hus og Judas hus med sæd av mennesker og med sæd av husdyr.»+ 28  «Og det skal skje at liksom jeg våket over dem+ for å rykke opp og for å bryte ned og for å rive ned og for å ødelegge og for å gjøre skade,+ slik skal jeg våke over dem for å bygge opp og for å plante,»+ lyder Jehovas utsagn. 29  «I de dager kommer de ikke mer til å si: ’Det var fedrene som spiste umodne druer, men det var sønnenes tenner som ble såre.’*+ 30  Nei, enhver skal dø for sin egen misgjerning.+ Det menneske som spiser umodne druer, hans tenner skal bli såre.» 31  «Se, det kommer dager,» lyder Jehovas utsagn, «da jeg vil slutte* en ny pakt*+ med Israels hus+ og med Judas hus;+ 32  ikke som den pakten som jeg sluttet med deres forfedre på den dag da jeg grep deres hånd for å føre dem ut av Egypts land,+ ’den pakten med meg som de brøt,+ enda* jeg som ektemann eide+ dem,’* lyder Jehovas utsagn.» 33  «For dette er den pakt+ som jeg skal slutte med Israels hus etter de dager,»+ lyder Jehovas utsagn. «Jeg vil legge min lov i deres indre,+ og i deres hjerte skal jeg skrive den.*+ Og jeg vil bli deres Gud, og de skal bli mitt folk.»+ 34  «Og de skal ikke mer lære enhver sin neste og enhver sin bror+ og si: ’KJENN Jehova!’,+ for de skal alle kjenne meg, fra den minste blant dem like til den største blant dem,»+ lyder Jehovas utsagn. «For jeg skal tilgi deres misgjerning, og deres synd skal jeg ikke lenger komme i hu.»+ 35  Dette er hva Jehova har sagt, han som gav solen til lys om dagen,+ forskriftene+ for* månen+ og stjernene til lys om natten,+ han som rører opp havet så dets bølger bruser,+ han som har navnet hærstyrkenes Jehova:+ 36  «’Hvis disse forordningene kunne vike fra mitt ansikt,’+ lyder Jehovas utsagn, ’kunne også de som er Israels ætt, opphøre å være en nasjon framfor meg for alltid.’»+ 37  Dette er hva Jehova har sagt: «’Hvis himlene der oppe kunne måles og jordens grunnvoller der nede kunne utforskes,+ kunne jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt det de har gjort,’+ lyder Jehovas utsagn.» 38  «Se, det kommer* dager,» lyder Jehovas utsagn, «da byen sannelig skal bli bygd+ for Jehova fra Hạnanel-tårnet+ til Hjørneporten.+ 39  Og målesnoren+ skal virkelig enda en gang gå rett fram til Gạreb-høyden, og den skal visselig gå rundt til Gọa. 40  Og hele lavsletten med de døde kroppene+ og fettasken,+ og alle terrassene like til Kẹdron-elvedalen,+ helt til hjørnet ved Hesteporten*+ mot soloppgangen, skal være noe som er hellig for Jehova.+ Dette skal ikke bli rykket opp, og det skal heller ikke mer bli revet ned, ikke til uavgrenset tid.»+

Fotnoter

«da . . . var på vandring». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«deg», hunkj. på hebr.; refererer til «Israels jomfru» i v. 4.
El.: «lojal kjærlighet». Hebr.: chạsedh.
El.: «i de . . . kystland».
Bokst.: «sønnene».
El.: «fete retter; den beste mat; overflod».
«din», hunkj. på hebr., henvendt til «Rakel».
«deg», hunkj. på hebr., henvendt til «Israels jomfru».
El.: «den vei som du har gått».
«en sunn og sterk mann». Hebr.: gạver.
«deg», hankj. på hebr.
«det», hunkj. på hebr; viser tilbake til «Juda land».
El.: «forfriske».
Bokst.: «ble sløvet».
Bokst.: «skjære».
«en ny pakt». Hebr.: berịth chadhasjạh.
Bokst.: «og».
«som ektemann eide dem», MVg; T: «fant behag i dem»; LXX: «sluttet å ha omsorg for dem»; Sy: «foraktet dem».
«Jeg skal visselig legge mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter», LXX.
«forskriftene for», MTSyVg; mangler i LXX og ett hebr. hs.
«det kommer», MmargenTLXXSyVg og 48 hebr. hss. I M mangler konsonantene for dette verbet, men det er satt inn vokalpunkter som angir lesemåten: «det kommer». Dette er qerẹ (det leste), men ikke kethịv (det skrevne).
El.: «hestenes port».