Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 26:1–24

26  I begynnelsen av kongedømmet til Jehọjakim,+ Josjịas sønn, Judas konge, kom dette ord fra Jehova, og det lød:  «Dette er hva Jehova har sagt: ’Still deg i forgården til Jehovas hus,+ og du skal tale angående alle byene i Juda, som kommer inn for å bøye seg ned i Jehovas hus, alle de ord som jeg befaler deg å tale til dem.+ Ta ikke bort et ord.+  Kanskje de vil lytte og vende om, hver fra sin onde vei,+ og jeg skal visselig føle beklagelse med hensyn til den ulykke som jeg tenker på å føre over dem på grunn av deres onde gjerninger.+  Og du skal si til dem: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Hvis dere ikke lytter til meg ved å vandre i min lov,+ som jeg har lagt fram for dere,+  ved å lytte til ordene fra mine tjenere profetene, som jeg sender til dere, ja som jeg står tidlig opp og sender, dem som dere ikke har lyttet til,+  så vil jeg gjøre dette huset likt det i Sjịlo,+ og denne byen skal jeg gjøre til en forbannelse for alle jordens nasjoner.’»’»+  Og prestene og profetene og alt folket begynte å høre Jeremia tale disse ord i Jehovas hus.+  Og det skjedde da Jeremia var ferdig med å tale alt det Jehova hadde befalt ham å tale til alt folket, at prestene og profetene og alt folket grep ham og sa: «Du skal visselig dø.+  Hvorfor har du profetert i Jehovas navn og sagt: ’Dette huset skal bli som det i Sjịlo,+ og denne byen skal bli herjet, slik at den er uten en innbygger’?» Og alt folket fortsatte å samle seg omkring Jeremia i Jehovas hus. 10  Etter hvert fikk Judas fyrster høre disse ord, og de kom så opp fra kongens hus til Jehovas hus+ og satte seg i inngangen til Jehovas nye port.+ 11  Og prestene og profetene begynte å si til fyrstene og til alt folket: «Denne mannen bør* dømmes til døden,+ for han har profetert om denne byen slik som dere har hørt med DERES egne ører.»+ 12  Da sa Jeremia til alle fyrstene og til alt folket: «Det var Jehova som sendte meg for å profetere om dette huset og om denne byen alle de ord som dere har hørt.+ 13  Og gjør nå DERES veier og DERES gjerninger gode,+ og adlyd Jehova DERES Guds røst, så vil Jehova føle beklagelse med hensyn til den ulykke som han har talt mot dere.+ 14  Og jeg, se, jeg er i DERES hånd.+ Gjør med meg etter det som er godt og rett i DERES øyne.+ 15  Men dere skal vite for visst at hvis dere slår meg i hjel, er det uskyldig blod dere fører over dere selv og over denne byen og over hennes innbyggere,+ for i sannhet, Jehova har virkelig sendt meg til dere for å tale alle disse ord for DERES ører.»+ 16  Da sa fyrstene+ og alt folket til prestene og til profetene: «Denne mannen bør* ikke dømmes til døden,+ for det var i Jehova vår Guds navn han talte til oss.»+ 17  Dessuten stod noen* av landets eldste opp og begynte å si til hele folkets menighet:+ 18  «Det var Mịka*+ fra Mọresjet*+ som profeterte i Hiskịas,* Judas konges, dager,+ og han tok til å si til hele Judas folk: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Sion — som en åker skal hun bli pløyd opp,+ og Jerusalem — til ruinhauger skal hun bli,+ og Husets fjell skal bli til høyder i en skog.»’+ 19  Slo vel Hiskịa, Judas konge, og alle av Juda ham i hjel? Fryktet han ikke Jehova og gikk i gang med å gjøre Jehovas ansikt mildere stemt,+ slik at Jehova til slutt følte beklagelse med hensyn til den ulykke som han hadde talt mot dem?+ Altså er vi i ferd med å føre en stor ulykke over våre sjeler.*+ 20  Og det var også en annen mann* som profeterte i Jehovas navn, Ụrija,* sønn av Sjemạja* fra Kịrjat-Jẹarim.+ Og han fortsatte å profetere mot denne byen og mot dette landet i samsvar med alle Jeremias ord. 21  Og kong Jehọjakim+ og alle hans veldige menn og alle fyrstene fikk høre hans ord, og kongen begynte å søke å slå ham i hjel.+ Da Ụrija fikk høre det, ble han straks redd+ og flyktet og kom til Egypt. 22  Men kong Jehọjakim sendte noen menn til Egypt, Ẹlnatan, Ạkbors+ sønn, og noen andre menn med ham til Egypt. 23  Og de førte så Ụrija ut av Egypt og førte ham til kong Jehọjakim, som så slo ham i hjel med sverdet+ og kastet hans døde kropp inn på folkets sønners gravplass.» 24  For øvrig var det Ạhikams,+ Sjạfans+ sønns, hånd som viste seg å være med Jeremia, så han ikke ble overgitt i folkets hånd til å lide døden.+

Fotnoter

Bokst.: «Til denne mannen [hører en dødsdom]». Hebr.: la’ịsj hazzẹh.
Se fotn. til v. 11.
Bokst.: «menn». Hebr.: ’anasjịm, flt. av ’isj.
«Mika», Mmargen og mange hebr. hss.; M: «Mikaja».
«Mika fra Moresjet». El.: «morasjtitten Mika».
Se fotn. til Jes 36:1.
«våre sjeler». Hebr.: nafsjothẹnu.
«en annen mann». Hebr.: ’isj.
Betyr «mitt lys er Jehova». Hebr.: ’Urijjạhu; forekommer bare her og i v. 21, 23.
Betyr «Jehova har hørt (lyttet)». Hebr.: Sjema‛jạhu.