Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 23:1–40

23  «Ve de hyrder som ødelegger og sprer sauene på mitt beite!»+ lyder Jehovas utsagn.  Derfor, dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt mot de hyrdene som gjeter mitt folk: «Dere har spredt mine sauer; og dere fortsatte å drive dem bort, og dere har ikke vendt DERES oppmerksomhet mot dem.»+ «Se, jeg vender min oppmerksomhet mot dere på grunn av DERES onde gjerninger,»+ lyder Jehovas utsagn.  «Og jeg skal selv samle resten av mine sauer fra alle de land som jeg hadde drevet dem bort til,+ og jeg vil føre dem tilbake til deres beitemark,+ og de skal sannelig være fruktbare og bli mange.+  Og jeg vil oppreise hyrder over dem, som virkelig kommer til å gjete dem;+ og de skal ikke mer være redde, og de skal ikke bli skrekkslagne,+ og ingen skal savnes,» lyder Jehovas utsagn.  «Se, det kommer dager,» lyder Jehovas utsagn, «da jeg vil oppreise for David en rettferdig spire.*+ Og en konge skal sannelig regjere+ og handle med klokskap og øve rett og rettferdighet i landet.+  I hans dager skal Juda bli frelst,+ og Israel skal bo trygt.+ Og dette er hans navn som han skal bli kalt med: ’Jehova er vår rettferdighet.’»*+  «Derfor, se, det kommer dager,» lyder Jehovas utsagn, «da de ikke mer skal si: ’Jehova lever, han som førte Israels sønner opp fra Egypts land’,+  men: ’Jehova lever, han som førte opp og som førte inn Israels hus’ avkom* fra landet i nord og fra alle de land som jeg hadde drevet dem bort til’, og de skal sannelig bo på sin egen jord.»+  Hva profetene angår, så er mitt hjerte blitt knust i mitt indre. Alle mine ben har begynt å skjelve. Jeg er blitt som en drukken mann*+ og som en sunn og sterk mann* som vinen har overvunnet, på grunn av Jehova og på grunn av hans hellige ord. 10  For av ekteskapsbrytere*+ er landet blitt fullt.+ For på grunn av forbannelsen* er landet blitt rammet av sorg,+ og beitene i ødemarken har tørket bort;+ og deres handlemåte viser seg å være ond, og deres velde er ikke rett. 11  «For både profeten og presten er blitt besmittet.+ Også i mitt eget hus har jeg funnet deres ondskap,»+ lyder Jehovas utsagn. 12  «Derfor skal deres vei bli for dem som glatte steder+ i mørket, som de skal støtes ut i, og hvor de sannelig skal falle.»+ «For jeg skal føre en ulykke over dem, det året da oppmerksomheten blir rettet mot dem,»+ lyder Jehovas utsagn. 13  «Og hos Samạrias+ profeter har jeg sett noe som er utilbørlig.* De har opptrådt som profeter oppegget av Bạ’al,+ og de fortsetter å få mitt folk, ja Israel, til å fare vill.+ 14  Og hos Jerusalems profeter har jeg sett grufulle ting:+ De begår ekteskapsbrudd+ og vandrer i falskhet;+ og de har styrket ugjerningsmenns hender for at de ikke skal vende om,+ hver fra sin ondskap. For meg er de alle blitt som Sodọma,+ og hennes innbyggere som Gomọrra.»+ 15  Derfor, dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt mot profetene: «Se, jeg lar dem spise malurt, og jeg vil gi dem forgiftet vann å drikke.+ For fra Jerusalems profeter har frafall+ gått ut til hele landet.» 16  Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Lytt ikke til ordene fra de profetene som profeterer for dere.+ De gjør dere tomme.+ Det er sitt eget hjertes syn de framholder+ — ikke ord fra Jehovas munn.+ 17  De sier igjen og igjen til dem som ikke har noen respekt for meg: ’Jehova har talt: «Fred skal dere få.»’+ Og til enhver som vandrer i sitt hjertes gjenstridighet,+ har de sagt: ’Ingen ulykke skal komme over dere.’+ 18  For hvem har stått i Jehovas fortrolige+ krets, så han kunne se og høre hans ord?+ Hvem har gitt akt på hans ord, så han kunne høre det?+ 19  Se, Jehovas storm, ja voldsom harme, skal sannelig fare fram, ja en virvelstorm.+ Ned over de ondes hode skal den virvle.+ 20  Jehovas vrede skal ikke vende tilbake før han har gjennomført+ og før han har virkeliggjort sitt hjertes tanker.+ I dagenes siste del kommer dere til å gi akt på det med forståelse.+ 21  Jeg sendte ikke profetene, likevel løp de. Jeg talte ikke til dem, likevel profeterte de.+ 22  Men hvis de hadde stått i min fortrolige+ krets, så ville de ha latt mitt folk høre mine ord, og de ville ha fått dem til å vende om fra sin onde vei og fra sine onde gjerninger.»+ 23  «Er jeg en Gud* nær ved,» lyder Jehovas utsagn, «og ikke en Gud langt borte?»+ 24  «Eller kan noe menneske* være skjult på skjulte steder, så jeg ikke kan se ham?»+ lyder Jehovas utsagn. «Himlene og jorden — er det ikke jeg som fyller dem?»+ lyder Jehovas utsagn. 25  «Jeg har hørt hva de profetene som profeterer løgn i mitt navn,+ har sagt, idet de sier: ’Jeg har hatt en drøm! Jeg har hatt en drøm!’+ 26  Hvor lenge skal dette finnes i hjertet til de profetene som profeterer løgn, og som er profeter for sitt eget hjertes svik?+ 27  De tenker på å få mitt folk til å glemme mitt navn ved sine drømmer som de stadig forteller hverandre,+ slik som deres fedre glemte mitt navn på grunn av Bạ’al.+ 28  Den profet som det er en drøm hos, la ham fortelle drømmen; men den som mitt ord er hos, la ham tale mitt ord i sannhet.»+ «Hva har halmen med kornet å gjøre?»+ lyder Jehovas utsagn. 29  «Er ikke mitt ord liksom en ild,»+ lyder Jehovas utsagn, «og lik en smihammer som slår i stykker den steile klippen?»+ 30  «Derfor, se, jeg er imot profetene,»+ lyder Jehovas utsagn, «de som stjeler mine ord, enhver fra sin neste.»+ 31  «Se, jeg er imot profetene,» lyder Jehovas utsagn, «de som bruker sin tunge for å si: ’Et utsagn!’»*+ 32  «Se, jeg er imot de profetene som har falske drømmer,» lyder Jehovas utsagn, «og som forteller dem og får mitt folk til å fare vill ved sine falskheter+ og ved sitt skryt.»+ «Men jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noen befaling, så de vil på ingen måte gagne dette folket,»+ lyder Jehovas utsagn. 33  «Og når dette folket eller profeten eller presten spør deg og sier: ’Hva er Jehovas byrde?’,*+ da skal du si til dem: ’«Dere er — å, hvilken byrde!*+ Og jeg skal i sannhet forlate dere,»+ lyder Jehovas utsagn.’ 34  Når det gjelder den profet eller den prest eller det folk som sier: ’Jehovas byrde!’, så vil jeg vende min oppmerksomhet mot den mannen* og mot hans husstand.+ 35  Dette er hva dere fortsetter å si, enhver til sin neste og enhver til sin bror: ’Hva har Jehova svart? Og hva har Jehova talt?’+ 36  Men NEVN ikke mer+ Jehovas byrde,+ for byrden blir for hver enkelt hans eget ord,+ og dere har forandret ordene fra den levende Gud,*+ hærstyrkenes Jehova, vår Gud. 37  Dette er hva du skal si til profeten: ’Hvilket svar har Jehova gitt deg? Og hva har Jehova talt?+ 38  Og hvis det er «Jehovas byrde!» dere fortsetter å si — derfor, dette er hva Jehova har sagt: «Fordi dere sier: ’Dette ord er Jehovas byrde’, når jeg stadig sendte bud til dere og sa: ’Dere skal ikke si: «Jehovas byrde!»’, 39  derfor, her er jeg! Og jeg vil avgjort overgi dere til forsømmelse,*+ og jeg vil forlate dere og den byen som jeg gav dere og DERES forfedre — så dere ikke lenger er framfor meg.+ 40  Og jeg vil legge skam på dere til uavgrenset tid og ydmykelse til uavgrenset tid, og den vil ikke bli glemt.»’»+

Fotnoter

El.: «et rettferdig skudd».
«Jehova er vår rettferdighet.» Hebr.: Jehwạh tsidhqẹnu.
El.: «ætt».
«som en . . . mann». Hebr.: ke’ịsj.
«og som en sunn og sterk mann». Hebr.: ukheghẹver.
«ekteskapsbrytere». Lat.: adụlteris. Se fotn. til 9:2.
El.: «den edfaste forbannelsen». Hebr.: ’alạh.
El.: «upassende; usømmelig».
«Gud». Hebr.: ha’Elohẹ. Her er ha en spørrepartikkel som angir at det etterfølgende er et spørsmål.
«noe menneske». El.: «en mann». Hebr.: ’isj.
«og sier: ’Jehova sier’», Vg; Sy: «og sier: ’Jehova selv har sagt dette’».
El.: «Hva er . . . utsagn (vektige budskap)?» Hebr.: mah-massạ’.
«Dere er – å, hvilken byrde!», ved at den hebr. frasen leses som ’attẹm mah-massạ’; LXXVgc: «Dere er byrden»; M(hebr.): ’eth-mah-massạ’, «Dette uttrykket: ’Hva er byrden?’!» Jeremia blir bedt om å bruke et ordspill når han skal svare på folkets spørsmål.
«den mannen». Hebr.: ha’ịsj hahụ’.
«den levende Gud». Hebr.: ’Elohịm chajjịm, begge ord er flt.
El.: «glemsel».