Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 22:1–30

22  Dette er hva Jehova har sagt: «Gå ned til Judas konges hus, og der skal du tale dette ord.  Og du skal si: ’Hør Jehovas ord, du Judas konge som sitter på Davids trone,+ du og dine tjenere og ditt folk, de som kommer inn gjennom disse portene.+  Dette er hva Jehova har sagt: «ØV rett og rettferdighet og utfri den som blir plyndret, av bedragerens hånd; og dere skal ikke behandle noen fastboende utlending,* farløs gutt eller enke dårlig.+ Øv ikke vold mot dem.+ Og utgyt ikke noe uskyldig blod på dette sted.+  For hvis dere nøye handler etter dette ord, da skal kongene som sitter for David på hans trone,+ sannelig komme inn gjennom portene til dette hus, idet de drar fram i vogner og på hester, han og hans tjenere og hans folk.»’+  ’Men hvis dere ikke adlyder disse ord, sverger jeg herved ved meg selv,’+ lyder Jehovas utsagn, ’at dette hus skal bli et herjet sted.’+  For dette er hva Jehova har sagt om Judas konges hus: ’Du er for meg som Gịlead, Libanons hode.*+ Sannelig, jeg skal gjøre deg til en ødemark;+ når det gjelder byene, så skal ikke én være bebodd.+  Og jeg vil hellige mot deg dem som volder ødeleggelse,+ hver* med sine våpen;+ og de skal hogge ned de ypperste av dine sedrer+ og la dem falle i ilden.+  Og mange nasjoner kommer virkelig til å gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: «Hvorfor har Jehova handlet slik mot denne store byen?»+  Og de vil måtte si: «Fordi de forlot Jehova sin Guds pakt+ og begynte å bøye seg for andre guder* og tjene dem.»’+ 10  GRÅT ikke over den døde,+ og vis ingen medfølelse med ham. Gråt voldsomt over den som drar bort, for han skal ikke mer vende tilbake, og han skal virkelig ikke se sine slektningers land. 11  For dette er hva Jehova har sagt om Sjạllum,*+ Josjịas sønn, Judas konge, som regjerer i sin far Josjịas sted,+ og som har dratt bort fra dette stedet: ’Han skal ikke mer vende tilbake dit. 12  For på det stedet som de har ført ham i landflyktighet til, skal han dø, og dette landet skal han ikke mer få se.’+ 13  Ve den som bygger sitt hus,+ men ikke med rettferdighet, og sine rom ovenpå, men ikke med rett, ved hjelp av sin neste som tjener ham for ingenting, og hvis lønn han ikke gir ham;+ 14  den som sier: ’Jeg skal bygge meg et romslig hus og bekvemme rom ovenpå;+ og mine vinduer i det skal gjøres store, og panelet skal være av sedertre+ og overstrøket med sinober.’+ 15  Skal du fortsette å regjere fordi du konkurrerer ved å bruke sedertre? Din far spiste og drakk og øvde rett og rettferdighet,+ ikke sant? Da gikk det ham godt.+ 16  Han forsvarte den nødstiltes og den fattiges rettskrav.+ Da gikk det godt. ’Var ikke dette å kjenne meg?’ lyder Jehovas utsagn. 17  ’Sannelig, dine øyne og ditt hjerte er ikke rettet mot noe annet enn din urette vinning+ og mot den uskyldiges blod, for å utgyte det,+ og mot bedrageri og mot utpressing, for å utøve slike ting.’ 18  Derfor, dette er hva Jehova har sagt om Jehọjakim,+ Josjịas sønn, Judas konge: ’De kommer ikke til å holde klage over ham: «Akk, min bror! Og akk, min søster!» De kommer ikke til å holde klage over ham: «Akk, min herre! Og akk, hans verdighet!»+ 19  Som en eselhingst begraves, skal han bli begravet,+ idet han blir slept omkring og kastet bort, utenfor Jerusalems porter.’+ 20  Gå opp på Libanon+ og rop, og la din* røst lyde på Bạsjan.+ Og rop fra Ạbarim,*+ for alle de som elsker deg inderlig, er blitt knust.+ 21  Jeg talte til deg mens du var fri for bekymring.+ Du sa: ’Jeg kommer ikke til å adlyde.’+ Dette har vært din vei siden din ungdom, for du adlød ikke min røst.+ 22  En vind skal være hyrde for alle dine hyrder;+ og de som elsker deg inderlig — i fangenskap skal de gå.+ For på den tiden skal du bli til skamme og sannelig føle deg ydmyket på grunn av all din ulykke.+ 23  Du som bor i Libanon,+ som har ditt rede i sedrene:+ Å, hvor du skal sukke når fødselsveer kommer over deg,+ veer som hos en fødende kvinne!»+ 24  «’Så sant jeg lever,’ lyder Jehovas utsagn, ’selv om Kọnja,*+ Jehọjakims+ sønn, Judas konge, var seglringen+ på min høyre hånd, ville jeg rive deg av derfra!+ 25  Og jeg vil gi deg* i deres hånd som søker å ta din sjel,+ og i deres hånd som du er redd for, og i Nebukadrẹssars, Babylons konges, hånd og i kaldeernes hånd.+ 26  Og jeg vil slynge deg og din mor+ som fødte deg, bort til et annet land, hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø.+ 27  Og det landet som de lengselsfullt vil løfte sin sjel* mot å vende tilbake til, til det skal de ikke vende tilbake.+ 28  Er denne mannen* Kọnja+ bare en foraktet, knust figur+ eller et kar som en ikke finner behag i?+ Hvorfor skal han selv og hans avkom bli slynget ned og kastet bort til et land som de ikke har kjent?’+ 29  Jord, jord, jord, hør Jehovas ord.+ 30  Dette er hva Jehova har sagt: ’SKRIV opp denne mannen som barnløs,+ som en sunn og sterk mann som ikke får noen framgang i sine dager; for av hans avkom kommer ikke en eneste til å ha noen framgang,+ slik at han får sitte på Davids trone+ og igjen herske i Juda.’»

Fotnoter

El.: «noen midlertidig innbygger».
El.: «topp».
«hver». Hebr.: ’isj.
Se fotn. til 19:4.
«Sjallum», MTLXXSyVg; LXXLagarde: «Joakas».
«din», hunkj. på hebr.; refererer til byen.
El.: «fra grenseområdet». Hebr.: me‛Avarịm.
«Konja», M(hebr.: Konjạhu)T; LXXSyVg: «Jekonja»; i 2Kg 24:6⁠–15: «Jehojakin». Sønnesønn av Josjia.
«deg», hankj. på hebr.
«sin sjel (sitt innerste ønske)». Hebr.: nafsjạm; gr.: tais psykhais autọn; lat.: ạnimam sụam.
«denne mannen». Hebr.: ha’ịsj hazzẹh.