Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 21:1–14

21  Det ord+ som kom til Jeremia fra Jehova da kong Sidkịa*+ sendte Pạsjhur,+ sønn av Malkịja, og Sefạnja,+ sønn av Ma’asẹja, presten, til ham og sa:  «Jeg ber deg, spør Jehova for oss,+ for Nebukadrẹssar, Babylons konge, fører krig mot oss.+ Kanskje kommer Jehova til å handle med oss i samsvar med alle sine underfulle gjerninger, slik at han drar bort fra oss.»+  Og Jeremia sa så til dem: «Dette er hva dere skal si til Sidkịa:  ’Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: «Se, jeg vender om de krigsvåpen som er i DERES hånd, og som dere kjemper med mot Babylons konge+ og mot kaldeerne,+ som kringsetter dere utenfor muren, og jeg vil samle dem midt i denne byen.+  Og jeg selv vil kjempe mot dere+ med utrakt hånd og med sterk arm og med vrede og med raseri og med stor harme.+  Og jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker* og dyr. Av en stor pest skal de dø.»’+  ’«Og deretter,» lyder Jehovas utsagn, «skal jeg gi Sidkịa, Judas konge, og hans tjenere og folket og dem som er tilbake i denne byen etter pesten, etter sverdet og etter hungersnøden, i Nebukadrẹssars, Babylons konges, hånd, ja i deres fienders hånd og i deres hånd som søker å ta deres sjel, og han skal sannelig slå dem med sverdets egg.*+ Han kommer ikke til å synes synd på dem, og han kommer ikke til å vise medynk eller ha noen barmhjertighet.»’+  Og til dette folket skal du si: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Se, jeg legger fram for dere livets vei og dødens vei.+  Den som blir her i denne byen, skal dø ved sverdet og ved hungersnøden og ved pesten;+ men den som går ut, og som virkelig går over* til kaldeerne som kringsetter dere, skal forbli i live, og hans sjel skal sannelig bli hans som et bytte.»’+ 10  ’«For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode,»+ lyder Jehovas utsagn. «I Babylons konges hånd skal den bli gitt,+ og han skal sannelig brenne den opp med ild.»+ 11  Og hva Judas konges husstand angår, så HØR Jehovas ord.+ 12  Du Davids hus,+ dette er hva Jehova har sagt: «Fell hver morgen+ dom i rettferdighet,+ og utfri den som blir plyndret, av bedragerens hånd,+ så min voldsomme harme ikke skal fare fram som en ild+ og virkelig brenne uten at det er noen til å slokke den, på grunn av DERES onde gjerninger.»’+ 13  ’Se, jeg er imot deg, du kvinne som bor på lavsletten,+ du klippe på slettelandet,’ lyder Jehovas utsagn. ’Dere som sier: «Hvem skal komme ned mot oss? Og hvem skal komme inn i våre boliger?»,+ 14  dere vil jeg kreve til regnskap+ i samsvar med frukten av DERES gjerninger,’+ lyder Jehovas utsagn. ’Og jeg vil tenne en ild i hennes skog,+ og den skal sannelig fortære alle ting rundt omkring henne.’»+

Fotnoter

Se fotn. til 1:3.
El.: «mennesket av jord». Hebr.: ha’adhạm.
Bokst.: «munn».
El.: «som deserterer».