Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 2:1–37

2  Og Jehovas ord kom så til meg,+ og det lød:  «Gå av sted,* og du skal rope for Jerusalems ører og si: ’Dette er hva Jehova har sagt:+ «Jeg husker godt, hva deg* angår, din ungdoms kjærlige godhet,*+ kjærligheten i din forlovelsestid,+ hvordan du vandret etter meg i ødemarken, i et land som ikke var tilsådd.+  Israel var noe som var hellig* for Jehova,+ førstegrøden for ham.»’*+ ’Alle som fortærer ham, vil føre skyld over seg.+ Ja, ulykke vil komme over dem,’ lød Jehovas utsagn.»+  Hør Jehovas ord, du Jakobs hus,+ og alle dere slekter av Israels hus.+  Dette er hva Jehova har sagt: «Hva fant DERES fedre hos meg som var urett,+ ettersom de kom langt bort fra meg+ og de fortsatte å vandre etter den tomme avguden+ og ble tomme selv?+  Og de sa ikke: ’Hvor er Jehova, han som førte oss opp fra Egypts land,+ han som lot oss vandre gjennom ødemarken, gjennom et land med ørkensletter+ og dype groper, gjennom et land uten vann+ og med dyp skygge,*+ gjennom et land som ingen mann* drog gjennom, og som ikke noe menneske* bodde i?’  Og jeg førte dere etter hvert til et land med frukthager, så dere kunne spise dets frukt og dets gode ting.+ Men dere kom inn og besmittet mitt land; og min arv gjorde dere til noe vederstyggelig.+  Ikke engang prestene sa: ’Hvor er Jehova?’+ Og de som befattet seg med loven, de kjente meg ikke;+ og selv hyrdene begikk overtredelser* mot meg,+ og profetene profeterte ved Bạ’al;+ og etter dem som ikke kunne være til gagn, vandret de.+  ’Derfor skal jeg gå ytterligere i rette med dere,’+ lyder Jehovas utsagn, ’og med DERES sønnesønner skal jeg gå i rette.’+ 10  ’Men dra over til Kịttims+ kystland* og se. Ja, send bud også til Kẹdar+ og vær spesielt oppmerksom og se om noe slikt har skjedd.+ 11  Har en nasjon byttet bort guder,+ ja mot dem som ikke er guder?*+ Men mitt eget folk har byttet bort min* herlighet mot det som ikke kan være til gagn.+ 12  Stirr forbløffet på dette, dere himler; og gys av meget stor forferdelse,’* lyder Jehovas utsagn,+ 13  ’for det er to onde ting mitt folk har gjort: Meg har de forlatt,+ kilden med levende vann,+ for å hogge seg ut cisterner, sprukne cisterner, som ikke kan holde vann.’ 14  ’Er Israel en tjener,*+ eller en slave som er født i husstanden? Hvorfor er han blitt til rov? 15  Mot ham brøler ungløver med manke;+ de har latt sin røst lyde.+ Og de gav seg til å gjøre hans land til noe en forferdes over. Hans byer er blitt satt i brann, slik at det ikke finnes noen innbygger der.+ 16  Til og med Nofs*+ og Tahpạnes’*+ sønner fortsatte å avbeite din isse.+ 17  Var det ikke dette du begynte å gjøre mot deg selv ved at du forlot Jehova din Gud+ på den tiden da han ledet deg på veien?+ 18  Og nå, hva har du å gjøre på Egypts vei+ for å drikke Sjịkors*+ vann? Og hva har du å gjøre på Assyrias vei+ for å drikke Elvens* vann? 19  Din ondskap burde tilrettevise deg,+ og dine egne troløse handlinger burde irettesette deg.+ Vit da og se at det er noe ondt og bittert+ at du forlater Jehova din Gud, og at ingen redsel for meg er kommet over deg,’+ lyder Den Suverene+ Herres, hærstyrkenes Jehovas, utsagn. 20  ’For lenge siden brøt jeg jo ditt åk i stykker;+ jeg rev dine bånd over. Men du sa: «Jeg kommer ikke til å tjene», for på hver høy ås og under hvert frodig tre+ lå du utstrakt+ og prostituerte deg.*+ 21  Og jeg — jeg hadde plantet deg som en utsøkt rød vinranke,+ helt igjennom ekte sæd.* Hvordan er du da blitt forvandlet overfor meg til degenererte skudd fra en fremmed vinranke?’+ 22  ’Men selv om du skulle vaske deg med alkali og ta deg store mengder lut,+ ville din misgjerning sannelig være en plett framfor meg,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. 23  Hvordan kan du si: ’Jeg har ikke gjort meg uren.+ Etter Bạ’alene* har jeg ikke vandret’?+ Se på din vei i dalen.+ Gi akt på det du har gjort. En rask ung hunnkamel som løper formålsløst hit og dit på sine veier; 24  en sebra+ som er vant til ødemarken, som i sin sjels begjær snapper etter vinden;*+ hvem kan drive henne tilbake i hennes paringstid? Ingen som søker henne, behøver å trette seg ut. I hennes måned vil de finne henne. 25  Hold din fot fra å bli bar og din strupe fra å bli tørst.+ Men du sa: ’Det er håpløst!+ Nei, for jeg er blitt forelsket i fremmede,+ og etter dem skal jeg vandre.’+ 26  Liksom en tyv får skam når han blir grepet, slik har de som er av Israels hus, følt skam+ — de, deres konger, deres fyrster og deres prester og deres profeter.+ 27  De sier til et tre: ’Du er min far’,+ og til en stein: ’Det var du som fødte meg’. Men til meg har de vendt nakken og ikke ansiktet.+ Og i sin ulykkes tid kommer de til å si: ’Reis deg og frels oss!’+ 28  Men hvor er dine guder* som du har laget deg?+ La dem reise seg, om de kan frelse deg i din ulykkes tid.+ For som tallet på dine byer, slik er dine guder blitt, Juda.+ 29  ’Hvorfor fortsetter dere å stride mot meg?+ Hvorfor har dere alle sammen begått overtredelser mot meg?’+ lyder Jehovas utsagn. 30  Til ingen nytte har jeg slått DERES sønner.+ Ingen tukt tok de imot.+ DERES sverd har fortært DERES profeter, som en løve som ødelegger.+ 31  Dere som tilhører denne generasjon, se selv Jehovas ord.+ Er jeg blitt en ødemark for Israel+ eller et belgmørkt land? Hvorfor har disse, mitt folk, sagt: ’Vi har streifet omkring. Vi skal ikke mer komme til deg’?+ 32  Kan en jomfru glemme sine smykker, en brud sine brystbånd? Og likevel har de, mitt eget folk, glemt meg i dager uten tall.+ 33  Hvorfor, du kvinne, gjør du din* vei bedre for å søke kjærlighet? Derfor har det også vært onde ting du har lært dine veier.+ 34  Ja, på dine kappefliker* er det blitt funnet blodflekker* fra uskyldige fattiges sjeler.*+ Jeg har ikke funnet dem mens de var i ferd med å bryte seg inn, men de er på alle disse.+ 35  Men du sier: ’Jeg er forblitt uskyldig. Hans vrede har uten tvil vendt seg fra meg.’+ Se, jeg innleder strid med deg fordi du sier: ’Jeg har ikke syndet.’+ 36  Hvorfor anser du det som meget ubetydelig å endre din vei?+ Også av Egypt vil du få skam,+ liksom du fikk skam av Assyria.+ 37  Også av denne grunn skal du gå ut med hendene på hodet,+ fordi Jehova har forkastet de ting som er gjenstand for din tillit, og du vil ikke ha noen framgang ved dem.»

Fotnoter

Bokst.: «La det være en gåing». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«deg», hunkj. på hebr., henvendt til «Jerusalem».
El.: «lojale kjærlighet». Hebr.: chẹsedh.
«noe som var hellig». El.: «hellighet». Hebr.: qọdhesj.
El.: «det første av hans grøde (avkastning; avling)».
El.: «og med dødsskygge».
«mann». Hebr.: ’isj.
El.: «menneske av jord; jordmenneske». Hebr.: ’adhạm.
El.: «gjorde opprør».
El.: «øyer».
«ikke er guder». Hebr.: lo’ ’elohịm.
«min», i den hebr. teksten før soferim (jødiske avskrivere); MLXXSyVg: «sin». En av soferims 18 tekstrettelser, foretatt på grunn av en misforstått ærefrykt for Jehova Gud. Se tillegget, 2B.
«av meget stor forferdelse», ved en tekstrettelse; M: «bli meget herjet».
El.: «Er Israel en slave». Hebr.: ha‛ẹvedh Jisra’ẹl.
«Memfis’», LXXVg.
«Tahpanhes’», Mmargen.
Med «Sjikor» siktes det tydeligvis til en gren av Nilen.
Dvs. Eufrats.
El.: «og drev utukt».
«helt igjennom ekte sæd». El.: «av helt og holdent ekte slag».
El.: «Ba’al-bildene».
«vinden». Hebr.: rụach. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
«dine guder». Hebr.: ’elohẹjkha, flt. av ’elọah, med ẹjkha, «dine», hankj. på hebr., henvendt til «Juda».
«din», hunkj. på hebr., henvendt til Jerusalem, el. Sion.
«kappefliker», MVg; LXXSy: «hender».
«blodflekker». LXX: «blod [flt.]». Bokst.: «blod [ent.]» i M, men det hebr. verbet for «er . . . blitt funnet» og det etterfølgende hebr. pronominalsuffikset for «dem» er flt.
«sjeler». Hebr.: nafsjọth; gr.: psykhọn; lat.: animạrum. Se tillegget, 4A.