Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 19:1–15

19  Dette er hva Jehova sa: «Gå av sted,* og du skal hente en pottemakers leirflaske+ og noen av de eldre mennene i folket og noen av de eldre mennene blant prestene.  Og du skal gå ut til Hịnnoms sønns dal,*+ som ligger ved inngangen til Potteskårporten.* Og der skal du rope ut de ord som jeg skal tale til deg.+  Og du skal si: ’Hør Jehovas ord, dere Judas konger og dere Jerusalems innbyggere.+ Dette er hva hærstyrkenes Jehova,+ Israels Gud,* har sagt: «Se, jeg fører en ulykke over dette stedet, en som vil få det til å ringe for ørene på enhver som hører om det,+  fordi de har forlatt meg+ og har gitt seg til å gjøre dette stedet ukjennelig+ og frambringe offerrøyk på det for andre guder,* som de før ikke kjente,+ de og deres forfedre og Judas konger; og de har fylt dette stedet med uskyldiges blod.+  Og de bygde offerhaugene for Bạ’al for å brenne sine sønner i ilden som helbrennofre til Bạ’al,+ noe som jeg ikke hadde befalt eller talt om,+ og som ikke var kommet opp i mitt hjerte.»’+  ’«Derfor, se, det kommer dager,» lyder Jehovas utsagn, «da dette stedet ikke lenger skal bli kalt Tọfet+ og Hịnnoms sønns dal,+ men drapsdalen.  Og jeg vil gjøre Judas og Jerusalems råd til intet på dette sted,+ og jeg vil la dem falle for sverdet foran sine fiender og for deres hånd som søker å ta deres sjel.+ Og jeg vil gi deres døde kropper til føde for himlenes flygende skapninger og for jordens dyr.+  Og jeg vil gjøre denne byen til noe en forferdes over, og til noe en plystrer av.+ Enhver som går forbi den, skal stirre forferdet og plystre over alle dens plager.+  Og jeg vil la dem spise kjøttet av sine sønner og kjøttet av sine døtre; og de kommer hver især til å spise kjøttet av sin neste, på grunn av den trengte og pressede situasjon som deres fiender og de som søker å ta deres sjel, inneslutter dem i.»’+ 10  Og du skal knuse flasken for øynene på de mennene som går med deg. 11  Og du skal si til dem: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «På samme måte skal jeg knuse dette folket og denne byen, liksom en knuser et pottemakerkar så det ikke kan settes i stand igjen;+ og i Tọfet+ skal de begrave folk inntil det ikke er mer plass* til å begrave.»’+ 12  ’Slik skal jeg gjøre med dette sted,’ lyder Jehovas utsagn, ’og med dets innbyggere, ja for å gjøre denne byen lik Tọfet.+ 13  Og husene i Jerusalem og Judas kongers hus skal bli som stedet Tọfet,+ urene, det vil si alle de husene hvor de frambrakte offerrøyk på takene for hele himlenes hær,+ og hvor det ble utøst drikkofre for andre guder.’»*+ 14  Så kom Jeremia fra Tọfet,+ dit Jehova hadde sendt ham for å profetere, og stilte seg i forgården til Jehovas hus og sa til alt folket:+ 15  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud,* har sagt: ’Se, over denne byen og over alle dens byer fører jeg all den ulykke som jeg har talt imot den, fordi de har gjort sin nakke hard for ikke å adlyde mine ord.’»+

Fotnoter

Se fotn. til 2:2, «Gå av sted».
«Hinnoms sønns dal». Hebr.: ge’ ven-Hinnọm; lat.: vạllem fịlii Ẹnnom. Se tillegget, 4C.
«Potteskårporten». Ettersom denne porten vendte ut mot den østligste delen av Hinnoms dal, er den trolig identisk med Askehaugporten (også kalt Møkkporten). I Jerusalem in the Old Testament, s. 230, fotn. 1, skriver dr. J. Simons: «I stedet for ’Potteskårporten’ kan en bruke oversettelsen ’Pottemakerporten’, eller kanskje enda bedre, ’Leirvareporten’.»
«Gud». Hebr.: ’Elohẹ.
«for . . . guder». Hebr.: le’lohịm.
Bokst.: «fordi det ikke finnes noen plass».
Se fotn. til v. 4.
Se fotn. til v. 3.