Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 14:1–22

14  Dette kom som Jehovas ord til Jeremia* angående de ting som gjaldt tørken:+  Juda er rammet av sorg,+ og dets porter har visnet bort.+ De er blitt nedbøyd til jorden,+ og Jerusalems skrik har steget opp.+  Og deres mektige har sendt sine ubetydelige* etter vann.+ De har kommet til grøftene. De har ikke funnet vann.+ De har vendt tilbake med tomme kar. De er blitt gjort til skamme+ og er blitt skuffet, og de har tildekket sitt hode.+  På grunn av jorden som har slått sprekker fordi det ikke er kommet noe skyllregn over landet,+ er jordbrukerne blitt skamfulle; de har tildekket sitt hode.+  For selv hinden ute på marken har født, men forlater* kalven, fordi det viste seg at det ikke var noe spedt gress.  Og sebraene+ har stått stille på de nakne høydene; de har snappet etter vinden liksom sjakalene; deres øyne har sviktet fordi det ikke finnes noen planter.+  Selv om våre misgjerninger virkelig vitner mot oss, Jehova, så grip inn for ditt navns skyld;+ for våre troløse handlinger er blitt mange;+ det er mot deg vi har syndet.+  Du, Israels håp,*+ hans Frelser+ i trengselens tid,+ hvorfor blir du som en fastboende utlending i landet og som en veifarende som har bøyd av fra veien for å overnatte?+  Hvorfor blir du som en overrumplet mann,* som en veldig mann* som ikke er i stand til å frelse?+ Likevel er du midt iblant oss,+ Jehova, og det er over oss ditt navn er blitt nevnt.+ Svikt oss ikke. 10  Dette er hva Jehova har sagt om dette folket: «Slik har de elsket å flakke omkring;+ sine føtter har de ikke holdt tilbake.+ Derfor har Jehova ikke funnet behag i dem.+ Nå skal han komme deres misgjerning i hu og rette sin oppmerksomhet mot deres synder.»+ 11  Og Jehova sa så til meg: «Be ikke om noe godt for dette folket.+ 12  Når de faster, lytter jeg ikke til deres inntrengende rop;+ og når de ofrer helbrennofferet og kornofferet, finner jeg ikke behag i dem;+ for ved sverdet og ved hungersnød og ved pest gjør jeg ende på dem.»+ 13  Da sa jeg: «Akk, Suverene Herre Jehova! Se, profetene sier til dem: ’Dere kommer ikke til å se noe sverd, og ingen hungersnød skal ramme dere, men sann fred* skal jeg gi dere på dette sted.’»+ 14  Og Jehova sa videre til meg: «Det er løgn, det profetene profeterer i mitt navn.+ Jeg har ikke sendt dem, og jeg har heller ikke gitt dem befaling eller talt til dem.+ Et falskt syn og spådommer og det som er verdiløst,+ og sitt hjertes svik taler de profetisk til dere.+ 15  Derfor, dette er hva Jehova har sagt om de profetene som profeterer i mitt navn, og som jeg ikke har sendt, og som sier at det ikke skal komme sverd eller hungersnød i dette landet: ’Ved sverd og ved hungersnød skal disse profetene gå til grunne.+ 16  Og nettopp det folket som de profeterer for, skal bli mennesker som er kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet, uten at noen begraver dem — dem, deres hustruer og deres sønner og deres døtre.+ Og jeg vil utøse deres ulykke over dem.’+ 17  Og du skal si dette ord til dem: ’La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke være i ro,+ for med et stort sammenbrudd er jomfruen, mitt folks datter, blitt knust,+ med et helt ulegelig slag.+ 18  Hvis jeg går ut på marken, da se — de som er drept ved sverdet!+ Og hvis jeg kommer inn i byen, da se — sykdommene som skyldes hungersnøden!+ For både profeten og presten har dratt omkring og er kommet til et land som de ikke har kjent.’»+ 19  Har du fullstendig forkastet Juda,+ eller har din sjel avskydd til og med Sion?+ Hvorfor har du slått oss, slik at det ikke er noen legedom for oss?+ En håpet på fred, men det kom ikke noe godt, og på en tid med legedom, men se, redsel!+ 20  Vi erkjenner virkelig, Jehova, vår ondskap, våre forfedres misgjerning,+ for vi har syndet mot deg.+ 21  Ringeakt oss ikke, for ditt navns skyld;+ forakt ikke din herlige trone.+ Husk — bryt ikke din pakt med oss.+ 22  Finnes det blant nasjonenes tomme avguder+ noen som kan la regn strømme ned, eller kan himlene selv gi øsende regnskurer?+ Er det ikke du, Jehova vår Gud?+ Og vi håper på deg, for det er du som har gjort alle disse ting.+

Fotnoter

Se fotn. til 1:1, «Jeremia».
El.: «små; unge». Uttrykket kan referere til tjenestefolk.
Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus.
LXX og 13 hebr. hss. tilføyer: «Jehova».
«som en . . . mann». Hebr.: ke’ịsj.
«som en veldig mann». Hebr.: keghibbọr.
El.: «men fred i sannhet».